Hjelp, det kommer noen!
Til forsiden
HELSEFORHOLD / FAMILIERUSMIDLERSEKSUALITET
 

Dette spørsmålet ble stilt 23.2.2010 og ble besvart 24.2.2010.

Vi gjør oppmerksom på at svaret er eldre enn 6 måneder. Det kan i løpet av denne perioden skjedd endringer eller korreksjoner som gjør at informasjonen ikke lenger er korrekt.
Hilsen driftsansvarlig

Spørsmål:

hei jeg lurte på... hvis du selv har testa om du blir avhengi av hasj/pot/marijuana og ikke blir det (røyka da i 6mndr nesten hverdag... og klarte og stoppe på dagen og har ikke røyka siden sommeren)

er det egentli noen fare for og bli avhengi da?

vet bla bla farligt... men nei har ikke problemer med hjertet... og blir ikke egoistisk eller noe utenom sløv/trøtt/vill kommer ann på kvaliteten...

hva er da det lille farlige som er igjen?

for jeg kommer ikke til og gå over til hardere stoffer...

kansje vanskeligt og lese og forklare men sliter med og skrive sammenhengende pga adhd'n eller noe er usikker hvorfor egenttli

Innsendt av gutt 17 år

(Narkotika)

Svar:

Hei!

Hasj har mange skadevirkninger, og hvilke skadevirkninger man opplever avhenger bl.a. av hvor ofte og hvor mye man røyker, men også av individuell sårbarhet. Desto mindre, og sjeldnere, man røyker desto sjansen for å bli avhengig og få problemer. Hasj har bl.a. en negativ innvirkning på koordinasjon, reaksjonsevne, innlæring og korttidshukommelse, samt evnen for komplekse tankeoperasjoner og langsiktig strategisk planlegging. Bruk av hasj medfører dessuten en forhøyet risiko for angst- og depresjonsproblemer, og kan til og med utløse psykoser og schizofreni hos sårbare personer. Omfattende cannabisbruk har også blitt satt i sammenheng med et såkalt "amotivasjonssyndrom". Med dette har man ment en tilstand karakterisert ved manglende interesse og motivasjon i forhold til deltagelse og gjennomføring av skolegang, arbeidsliv og vanlige sosiale aktiviteter. Det har imidlertid blitt diskutert om dette syndromet gjenspeiler egenskaper til cannabisen, eller om det er uttrykk for andre forhold som f.eks. en personlighet preget av mer generell manglende interesse og likegyldighet.

THC (det viktigste virkestoffet i hasj) er fettløslig, og stoffet kan således lagres i fettvevet i kroppen. Om man røyker hasj oftere enn én gang i uken, vil derfor dette kunne føre til en opphoping av THC i kroppen, noe som forklarer den lange påvisningstiden for hasj i urinen. Abstinensreaksjoner kan oppstå når man forsøker å slutte etter lengre tids bruk. Søvnforstyrrelser, svetting, muskelverk, hodepine, dårlig mage, nedstemthet og nedsatt allmenntilstand, er noen eksempler på slike abstinenssymptomer. Mange vil også bli irritable. Dette er kanskje ikke veldig alvorlige symptomer, men de kan være ille nok til at man fortsetter å røyke. En vanerøyker vil da altså ikke lenger røyke for å ruse seg, men for å unngå abstinenssymptomene, og man kan si at han/hun har blitt avhengig. Symptomene vil imidlertid stort sett gi seg i løpet av en 12 dagers tid etter at man har sluttet å bruke stoffet.

Når det gjelder spørsmålet om avhengighet, så vil det være snakk om individuelle forskjeller, og det er ikke lett å gi noe klart ja eller nei-svar. Det kommer an på omfanget og mengden på bruken. Og det kommer an på en rekke individuelle faktorer. Hvis du vil vurdere hvorvidt du selv er avhengig, kan du se på et mye brukt diagnoseverktøy, DSM-IV, for i følge dette foreligger det avhengighet ("dependece") hvis minst tre av følgende symptomer har vært til stede i løpet av de siste 12 måneder.

De to første omhandler overveiende fysiologiske forhold:
1. Toleranseøkning
2. Abstinenssymptomer

De to neste handler om å unnlate å handle i tråd med egen planer og intensjoner:
3. Personen konsumerer mer enn han/hun hadde tenkt
4. Personen har et vedvarende ønske om å slutte og har gjort flere mislykkede forsøk på det

Det neste handler om at rusbruken er blitt et svært dominerende trekk ved personens liv:
5. Personen bruker svært mye av sin tid til rusmiddelbruk og rusrelatert virksomhet

De to siste handler om negative sosiale og helsemessige konsekvenser for brukeren:
6. Forbruket har ført til at personen har oppgitt viktige sosiale, yrkesmessige eller fritidsrelaterte aktiviteter
7. Bruken fortstetter bruken på tross av at personen erkjenner at det foreligger betydelige kroppslige og psykiske skadevirkninger


Hilsen RUStelefonen 08588
www.rustelefonen.no

< Tilbake

 

Nordland fylkeskommune

Sosial- og helsedirektoratet
© 2002-2012 Klara Klok <post@klara-klok.no>. Sidene er utviklet av SERIA.no. Design: KREMdesign AS | Spørsmålsindeks
Skriv ut Skriv ut