Dette spørsmålet ble stilt 6.9.2010 og ble besvart 10.9.2010.

Spørsmål:

Hei!

Det er noe jeg har slitt i det siste månedene. For to år siden hadde jeg en kjæreste vi var sammen i ett år, det var et fint forhold og vi var vår første alt. Det tok slutt fordi vi begge ville oppleve mer av ungdommslivet enn å kun ha et kjæresteliv. Så det ble en litt bitter brudd at det endte slik at vi sluttet helt å snakke sammen, vi hilser ikke vi snakker ikke. Det var tøft å komme over han, men samtidig lærerikt og godt å ha hatt en opplevelse.

Grunnen til at jeg skriver er at jeg har en del beskymringer. Etter det har blitt slutt har han blandet seg inn i rusmiljøet. Han begynte å røyke hasj. Jeg tenkte at han får gjøre det han vil og at jeg ikke skal bry meg. Men, nå har det blitt slik at situajonen har blitt verre, han skulker skolen hele tiden, han er alltid ute å røyker hasj og har tilogmed blitt tatt av politet. Det er absolutt ikke fyren jeg ble kjent med, han er ikke til å kjenne igjen. Ingen av oss har hatt kjæreste etter brudde. Jeg er veldig beskymret over han, og klarer ikke slutte å tenke på om det går bra med han eller ikke. Jeg vil ikke at fremtiden hans skal ende i grus. Han er en helt annen person. Jeg har lyst å snakke med han å si at jeg kan være der for han hvis det er noe. Jeg klarer ikke å slutte å bry meg! Blir bare urolig og kvalm at han kan være der ute å gjøre tull som skader han og fremtiden.

Hva kan jeg gjøre? jeg klarer bare ikke høre om at eksen er på en slik vei i livet sitt. Jeg tørr egenlig ikke å snakke eller spørre han, fordi det har vært 2 år siden vi har snakket. Vi er i samme vennekrets så jeg møter han ofte.

Håper at jeg får hjelp!

Innsendt av jente 19 år

Svar:

Hei

I slike situasjoner som det du er i nå, er kanskje det viktigste av alt å ta vare på deg selv. Ettersom dere ikke er i relasjon lenger, og det er vanskelig for deg å snakke med ham, vil vi nok anbefale deg å bruke kreftene dine på deg selv. Det hender at personer man er glad i og bryr seg veldig mye om tar valg i livet som fører til at de får problemer. Da er det ofte de trenger hjelp fra venner/familie, eller til og med profesjonelle. Men det er ikke alltid at personen selv ser at han/hun trenger hjelp og støtte. Dette er veldig vanskelig for de pårørende, man skulle så gjerne kunne si eller gjøre noe som endret på det hele. Men det er den som selv har problemet som må komme til erkjennelsen av at noe må gjøres, først da vil det virkelig nytte å endre på ting.

I mellomtiden er det ofte ikke annet å gjøre for de som er rundt enn å tenke på hvordan de selv kan takle situasjonen. For din del betyr dette at det kan være lurt å diskutere din situasjon med noen. Det kan være gode venner, foreldre, helsesøster på skolen, en helsestasjon for ungdom eller liknenede. I slike samtaler kan du etter hvert finne ut om du allikevel får til å snakke med ham, fortelle at du der for han hvis det er noe, og at du ikke har sluttet å bry deg.

Hilsen RUStelefonen 08588
www.rustelefonen.no

< Tilbake