Dette spørsmålet ble stilt 16.8.2010 og ble besvart 18.8.2010.

Spørsmål:

Hei.
Jeg er ei ung dame som sliter en del for tiden.
Har bodd i fosterhjem, og der opplevde jeg å bli misbrukt seksuelt.
Også er begge foreldrene (biologiske) mine narkomaner.
Eller pappa har har vært det.
Men nå er jeg stygt redd for at han har fått et stort tilbakefall. Han har vært rusfri i ca. 7 år.

Jeg så han i byen en dag, og da var han veldig ruset. :(
Det gikk jo så bra med han, hadde jobb, var ivrig å trene...
Men nå ser det ut for at alt er ødelagt. Sist jeg pratet med han, da var han på legevakten.
Jeg er kjempe bekymret for pappa. Hva om han tar overdose, ruser seg så mye at det går alt, eller i værstefall tar LIVET sitt!!! Jeg er så engstelig.
Jeg sliter med selvskading og traumer fra barndommen. og andre ting.
Går til behandling hos psykolog. Har gjort det siden 2007.
Men nå er min behandler på ferie. Så får ikke snakket med h*n før om 2 uker.

Jeg føler at noen rundt meg setter så store krav til meg, forventer så mye....Virker som de ikke aner hvor tungt dette er. De sier at jeg må komme meg på jobb, ikke sykemelde meg, ikke selvskade meg. Det er liksom en del av og bli voksen osv.
Jeg er fullstendig klar over det. Men er kjempe tungt og oppfylle alle kravene når man sliter så mye. Nå har jeg vondt i hodet og er kvalm. Aner ikke om det er psykisk??
Hva jeg jeg gjøre i forhold til pappa? Jeg føler meg hjelpesløs. =(

Måtte bare få ut tankene mine.

Takk på forhånd! :)

Hilsen en ung kvinne.


Innsendt av jente 22 år

(redigert)

Svar:

Hei ung kvinne.

Det er bra at du opplever at det å skrive er bra for å få ut tankene dine. Det er en langt bedre måte å forsøke og rydde i egne følelser på.

Du beskriver din far, hans problemer med rus og dine bekymringer for han. Disse bekymringene kan nok ingen ta fra deg uansett. Din far er voksen, og har et eget ansvar for sitt eget liv. Selvsagt er dette vanskelig for deg, men du er nødt til å tenke på at din far er ansvarlig for sitt liv. Du kan selvsagt snakke med han om at du er bekymret og at du ønsker at han skal oppsøke hjelp, men til syvende og sist er det han som må ta initiativet til å rydde i sine egne problemer. Det er vel kanskje også dette som er årsaken til at dine biologiske foreldre mistet omsorgsansvaret?

Du har blitt plassert i fosterhjem, og her ble du seksuelt misbrukt. Dette er noe som ikke skal skje, men desverre skjer det likevel i enkelte tilfeller. Det er flott at du har oppsøkt hjelp fra en psykolog, slik at du kan gi deg selv en mulighet til å få bearbeidet det som har skjedd. Du har antakeligvis vært en sårbar jente i utgangspunktet, samtidig som du opplever å bli misbrukt av de som skal være dine omsorgspersoner (hvis det var en av fosterforeldrene som utsatte deg for dette). Dette har igjen vært med på å gjøre deg utrygg.

Samtidig er du nå blitt voksen, og har anledning til å begynne og ta ansvar i ditt eget liv. De traumene du har fra din barndom kan du bearbeide sammen med din psykolog. Selv om han er på ferie nå så kan du fortsette med dette når han er tilbake. Jeg håper også at du tillater deg selv å jobbe med å finne andre alternative måter å håndtere dine følelsesmessige problemer, slik at du kan legge vekk selvskadingen. Å skade deg selv hjelper ikke på sikt, og jeg håper at du klarer å lære deg andre måter å uttrykke dine problemer. Dette kan du også samtale med din psykolog om.

Det at det stilles krav er ikke i seg selv noe negativt. Hvis kravene blir for store, og for omfattende, så må du heller ta tak i dette og se hvordan du kan gjøre om på dette. At du gir deg selv en mulighet til å skape nødvendige endringer når du ser at det trengs. Jeg kan ikke si om din hodepine eller kvalme kan ha sammenheng med psykisk stress, men det kan det godt være. Da er det viktig at du i så fall endrer på din situasjon slik at du kan få til å endre på din egen innstilling. Din far kan du derimot ikke endre på. Det er det bare han selv som kan gjøre til syvende og sist.

Jeg håper at du får til å senke skuldrene noe mer etter hvert, slik at du opplever at du har bedre kontroll over deg selv og din egen situasjon. Selv om du har hatt det vanskelig i løpet av din oppvekst, så betyr ikke det at du MÅ ha det like vanskelig for alltid.

Lykke til framover!

Med hilsen psykologen

< Tilbake