Dette spørsmålet ble stilt 27.11.2008 og ble besvart 28.11.2008.

Spørsmål:

Hei, jeg er en jente på 17 år. Jeg har vært veldig nære en gutt på 26 i snart et år. Når vi begynte å møtes røyket han hasj med pipe. Han hadde ikke så store problemer med det, men etterhvert begynte han å røyke bøtte. Han hadde ingen problem med å gjøre det foran meg, og jeg hadde egentlig ikke noe problem med at han gjorde det heller. Jeg må også påpeke at jeg aldri har gjort det sammen med han. Etter noen mneder begynte det å bli skikkelig ille. Han brøt avtaler, han kunne ikke prate med meg fordi han satt til diverse venner og var fjern, han tok seg opp til 20 trekk om dagen og ble rettogslett en het forferdelig person å være sammen med. Han viste ingen respekt for meg og oss i det hele tatt, det eneste som var viktig var hasjen. Og jeg husker en gang da han tok amfetamin, for så å ikke si noe til meg. Jeg visste ingenting om hvordan det virket eller hvordan man ble av det, men gjettet meg tilslutt fram til at det var det det var. Jeg fikk en stor klump i magen og hjertet i halsen når jeg fikk vite det, men gjorde ingenting med det.

Etter en god stund ble hasjen et for stort problem for meg å takle, i og med at jeg hadde blitt utrolig glad i han og det var utrolig ekkelt å se hvor tappet han var energi, og hvor avhengig han hadde blitt av det. Han gjorde det slutt med meg etter en stor krangel, og jeg var innstilt på å komme over han. Men etterhvert angret han og vill eha meg tilbake. Han hadde da ikke røyket hasj på en uke, og var innstilt på å slutte, om det var det som måtte til for å få meg tilbake. Jeg sa at han kunne få EN sjanse til, men om han behandlet meg like dårlig videre, så ville jeg ikke ha noe med han å gjøre. Det gikk ei lita stund - nesten en md - og han hadde enda ikke røkt. Jeg elsket den helt nye personen han var, og nøt hvert øyeblikk jeg hadde med han mens han var nyktern. Og fra og til ei stund så tok han seg et trekk på fylla, vi kranglet, jeg dumpa han, jeg kom tilbake. Så igjeen gikk bra ei periode, og jeg hadde troa på både han og oss. Men såå hadde vi en skikkelig stor krangel, og denne gangen var jeg ETTHUNDREPROSENT innstilt på å ikke se han igjen. Den men etter ca 2 uker ble jeg med på å møte han, selv om jeg visste at det ikke kunne komme noe godt ut av det. Jeg var utrolig gld i han, så jeg tok han tilbake. Ga han YET ANOTHER CHANCE!

Etter noen dager fikk jeg presset ut av han at han hadde røkt mange dager de ukene vi var sammen. Han sa at det ikke kom til å skje igjen, jeg trodde han. Men nå mistenker jeg at han gjør det igjen. Han har begynt å bli slik han var når vi først begynte å få problemer; han bryter avtaler, han er fryktelig dårlig til å ta telefonen når jeg ringer, han høres mistenksomt rar ut når vi først prater osvosv. Og nå er jeg egentlig bare ute etter å få et solid bevis, slik at jeg kan greie å gi slipp på ham, èn gang for alle. Grunnen til at jeg skriver her er for å få en upartisk tredjepart til å si hva den mener jeg skal gjøre med saken.

Jeg tror store deler av grunnene til at jeg fortsatt er med han, er fordi jeg vil hjelpe han. Jeg vil se at han greier å bli clean, at han får orden på styret, èn gang for alle. Jeg er så glad i han, og jeg vil ikke sitte å se på, eller tenke på, at han han såpass store problemer med dop. (jeg sier dop, fordi han oppgjennom ((før vi møttes)) slitt med både amfetamin, kokain og ecstasy og jeg derfor ikke vet om han gjøre også det, bak ryggen min)

I tilegg til alt dette så behandler han meg ikke særlig bra. Han bestemmer følt over meg. Helt til hvordan jeg skal kle meg, hvem jeg skal være sammen med og hvordan jeg prater. Er bare det at når vi har det bra, så har vi det så fantastisk at jeg ikke vet hvor jeg skal gjøre av meg. Jeg er så sinnsykt glad i han, og jeg vet at han også er glad i meg, men ikke alltid vet hvordan han skal oppføre seg. Han har hatt det vanskelig i barndommen, og sier at det er deler av grunnen til at han er som han er, har slike syn på ting som har, og er så bestemt som han er.

Beklager at dette ble et utrolig langt brev, men trenger råd. Jeg tenker på å dra til psykolog også, bare for å kunne få sluppet alt ut, og kanskje bli satt på plass. Jeg vet jo at det ikke er bra for meg å være sammen med han, men bare greier ikke å gi slipp.

På forhånd takk:)

Svar:

Hei.

Du synes være ei reflektert og omsorgsfull jente, som nå kanskje må se mer på hva du selv trenger. Og ta bedre vare på deg selv. Hvor du over lang tid har stått i et forhold til en mann som ruser seg og som i liten grad synes være å stole på. Noe rusmisbruk ofte fører med seg.

Mange som lever tett på en som ruser seg, vil kunne kjenne igjen dette som du beskriver, om løfter og løgner. En annen ting som du synes beskriver er hvor flott du kjenner at tingene er, når han ikke ruser seg. Og hvor sterk nedturen er. Dette i seg selv, kan faktisk være med på å holde på sterke følelser i forholdet. Men kanskje ikke så positive følelser.

En annen side av dette, er det du skriver om hvordan du kan kjenne på at du skal få ham ut av misbruket. Det tenker jeg er en umulig oppgave for andre enn ham selv. Du kan ikke ta hans valg, leve hans liv. Men ta vare på ditt eget. Du vet at du ikke har det bra i forholdet og at det ikke gjør bra ting for deg. Men du synes slite med sterke følelser av ansvar for at dte skal gå bra. Samtidig ser du at det ikke har skjedd endringer i forholdet. Men en stadig fortsettelse av opp- og nedturer. Hvor du ikke synes ansvarliggjøre den andre.

Min tanke er at du kanskje kan trenge en annen å snakke med. En du kan betro deg til og sammen med deg, se på hvordan du kan få det bedre. Hvordan du kan skille mellom hva som er ditt ansvar og hva du ikke kan gjøre noe med. Hvor du kan kjenne på mer styrke i å kunne stå på krav for deg selv. Jeg vil anbefale deg å ta kontakt med skolehelsesøster. Snakke om hvordan du har det og se på hvordan du kan få hjelp til å bryte med ditt eget. Med ditt eget, mener jeg den sirkelen du selv synes stå i. Hvor du kjenner på hva som er bra for deg, men står i det at ofte kommer du inn i noe motsatt.

Jeg synes det er fint at du stiller deg selv spørsmål for å få endringer. Søk hjelp og støtte i dette. Og husk å ta gode,langsiktige valg for deg selv.

Lykke til.

Hilsen familieterapeuten

< Tilbake