Dette spørsmålet ble stilt 7.9.2010 og ble besvart 8.9.2010.

Spørsmål:

Jeg er en 18 år gammel jente som ble kjent med min mors alkohol problem for omtrent 5 år siden da jeg fant en tom flaske med sprit gjemt i vaskekjelleren. På den tiden var jeg ikke sikker på om jeg skulle si noe til henne eller min far. Det ble til at jeg holdt det hemmelig en lang stund. "Hemmeligheten" tæret på meg og jeg brøt sammen en dag da jeg var med min far. Han var motvillig først men innrømmet at han selv hadde funnet flasker og hadde konfrontert henne, hun lovet bot og bedring. Jeg trodde ting gikk bedre, men så begynte jeg å merke at min mor forandret oppførsel på kveldene, hun er som regel en person som har lett for å hisse seg opp og har et temperament. De kveldene hun drakk ble hun en "mykere" person men hun ble også så anderleds sa ordene ble blandet sammen og hun kom med utsagn og setninger uten mening. Hun har ved vissa annledninger falt i bakken fordi hun har vært så ustødig på bena.

Problemet har bare blitt verre, alkoholen går heldigvis ikke utover jobben hennes, men den går utover familien. Min far har konfrontert henne flere ganger og hun lover bot og bedring, jeg har selv hatt utbrudd de kveldene hun har vært full, men dagen etter later hun som om alt er bra. Jeg ser hvordan dette tærer på min far og min lillebror. jeg skal selv flytte for å studere nå om litt og har bestemt meg for å snakke med henne en dag da hun er edru og jeg ikke er sint eller gråter fordi hun er full. Jeg er nervøs fordi jeg ikke vet hvordan jeg skal gå frem for å konfrontere henne, jeg vil la henne vite hvor såret og skuffet jeg er men jeg vil ikke fremmedgjøre min egen mor, jeg er gla i henne uansett. Jeg er redd for å flytte da jeg føler jeg "lemper" problemet på min far og bror. Er det noen tips til hvordan jeg kan gå frem og eventuelt noen nummer til organisasjoner jeg kan prate med?
Tusen takk.

Svar:

Hei.

Jeg tenker at du viser at du bryr deg om din familie, ikke minst din mor. Og du viser ansvar. Hvor du nå er bekymret for din mors forhold til alkohol, som nå har blitt et problem for alle i familien.

Jeg tenker at du egentlig kan snakke med mamma, slik du har skrevet til Klara-Klok. For her kommer det fram at du er glad i henne og vil det beste,men at du er svært engstelig for henne og dere andre der hjemme. Ikke minst, ut fra at du nå skal flytte hjemmefra. Da er det jo viktig at du ikke skal være bekymret for de der hjemme. Så hva om du viser henne dette du selv har skrevet til Klara-Klok? Hvor du både forteller om år med bekymringer, men hvor du også viser respekt og omtanke.

Jeg tenker at du kanskje kan snakke med mamma om at du trenger henne edru. At du trenger å vite at mamma har det bra og tar godt vare på seg selv og sin familie. Du kan kanskje snakke med mamma om at det ikke lenger er slik at dere ikke har et alkoholproblem i familien. For hun kan kanskje nekte for at hun har problemer med sin drikking, med dere andre har store problemer med det. Og hva kan hun bidra med i dette? Kan hun hjelpe deg, pappa og lillebror, slik at dere slipper å være så bekymret for henne? Fortell henne så hva du ser når du tenker a at hun er beruset og hva det gjør med deg. Om det er aktuelt kan kanskje du og mamma snakke om det å drikke for mye. Dere kan går inn på nettstedet www.helsedirektoratet.no/rusmidler for å lese mer om alkohol og dens virkning.Og dere kan gå inn på www.nettdoktor.no/testdegselv/alkoholdrikker.php. Her kan kanskje du og mamma se på situasjonen og snakke om hennes omgang med alkohol. Kanskje også med tanke på at du selv nå skal " ut i verden " og selv ta valg i forhold til din omgang med alkohol. Men også bli helt konkret i forhold til hva du erfarer.

På nettstedet www.barnogunge.no kan du se mer informasjon om dette å ha foreldre som drikker eller ruser seg for mye. Kanskje du kan få en del informasjon du kan snakke med de andre i familien din om.For jeg tenker at kanskje dere alle der hjemme blir litt usikre på hvordan dere skal snakke om dette og hvordan dere skal snakke sammen om dette. Du har selv kjent på hvordan tausheten kan virke over år.Dere kan rett og slett snakke med hverandre om hva som skjer hjemme og hvordan dere kan ta godt vare på hverandre framover. Jeg tenker at dere alle der hjemme har erfaring og tanker om dette som skjer. Bekymringer, tristhet og usikkerhet, men også sinne og avmakt. Mange familier som lever med en som de mener drikker for mye, kan beskrive situasjonen som om de alle bor sammen med en stor rosa elefant, som ingen benevner, ingen snakker om. Men det gjør jo noe med alle rundt dette. Og mange som lever slik, kan også fortelle at det å snakke med hverandre om det som skjer, ble en begynnelse til endringer. Jeg vet jo ikke om dette er aktuelt for dere, men kanskje noe å tenke på.

Både den som selv synes å ha problemer med alkohol, men også familie eller pårørende kan ta kontakt med lege for råd og veiledning videre.
Ellers finnes det en rekke steder man kan ringe for råd og veiledning. Det kan være til Kirkens SOS på telefon 81 53 33 00,Hjelpetelefonen til Mental Helse på telefon 116 123 og Røde kors hjelpetelefon: 800 33 321- er noen.

Lykke til.

Hilsen familieterapeuten

< Tilbake