Hjelp, det kommer noen!
Til forsiden
HELSEFORHOLD / FAMILIERUSMIDLERSEKSUALITET
 

Dette spørsmålet ble stilt 19.1.2012 og ble besvart 24.1.2012.

Spørsmål:

Hei. Jeg er en jente på snart 18 år som har en kjærste som liker å se på porno, men jeg liker ikke at han ser på det. Fordi jeg føler at han liker bedre jentene han ser på på porno enn det han liker meg. Min sexslyst er større enn hans, men enda så er det han som ser på porno. Da føler jeg det sånn at han tenner mer på porno og jentene der enn han tenner på meg. Og så går han bak min rygg og gjør dette i stedet for å være åpen om det og si at han gjorde det når jeg spørr han om det.
Og jeg er en person som er for at i et forhold, da skal man være åpne om alt og ikke juge og gå bak ryggen på hverandre og gjøre ting.
Jeg har veldig dårlig selvtillit fra før av pga mobbing av utseende, så jeg takler ikke så bra at han sitter å runker til porno framfor å ha sex med meg.
Det er ikke ofte vi har sex fordi han ikke vil.

I tillegg til dette har jeg problemer selv med å tilfredsstille meg selv, jeg har prøvd ut det meste som er å prøve ut. Men ingenting får jeg gjort for å tilfredsstille meg selv alene. Jeg trenger kjærsten min til å tilfredsstille meg. Og dette er blir da et problem for meg, men det virker som om at han ikke bryr seg og blir sint når diskusjonen om at han ser på porno blir bringet opp.

Det er veldig mye krangling i forholdet om en del ting, og porno er en av de tingene som vi krangler mest om i tillegg til at han bruker en del til på å spille og andre ting når det gjelder pc i stedet for å tilbringe tid med meg, og vi snakker veldig lite sammen pga han spiller og gjør andre ting på pc'n og snakker med kompiser over skype. Dette er veldig deprimerende for meg og jeg lurer på hva jeg skal gjøre, for dette har gått såpass langt at han har sagt at jeg bare kan pakke sakene mine og dra om jeg ikke slutter med å kritisere at han ser på porno og kranglinga tar slutt.
Jeg føler at han skylder kun på meg og at jeg er grunnen til kranglinga, for jeg føler at han mener det at jeg må tilrettelegge livet mitt etter hans behov og det han gjør og gjøre som han sier til en hver tid og at han ikke skal gjøre noe for meg i det hele tatt. Og han blir sur om jeg spørr om hva han driver med eller hvem han snakker med. Han deler liksom ingenting med meg lenger. Og i noen situasjoner så sier hva jeg skal gjøre eller si og hvis jeg ikke gjør som han sier så blir han sint.

Jeg vil jo ikke at dette forholde skal bli slutt, vi har vært sammen i snart 1 og et halvt år og jeg elsker han mer enn noe annet på jord. Men til tider er det veldig vanskelig, for jeg føler at han bare rett og slett driter i meg. Og jeg har ikke hatt det så lett i oppveksten og han var der og hjalp meg. Men etter at vi ble sammen ble det noe helt annet. Hva skal jeg gjøre? Plis hjelp meg ! Det haster veldig !

Hilsen jenta på 17.

(Porno, Kjæresteforhold)

Svar:

Hei jente 17 år.

Jeg forstår at du synes det er problem at han velger å runke til porno istedet for å ha sex med deg. Først vil jeg råde deg til at du prøver å finne ut hvordan du skal tilfredsstille deg selv seksuelt. Da blir du selvstendig i forhold til sex, og trenger ikke hans hjelp. Under her forklarer jeg hvordan kvinnekjønnet ser ut og hvordan du kan onanere.

Utvikling av egen seksualitet går gradvis. Det er viktig å etablere god egenseksualitet. Med det menes at jenta selv vet hva hun liker av seksuelle stimuli, at hun er godt kjent med seg selv. Før man begynner å ta på seg selv kommer det noen signaler i hjernen, som gjør at man får lyst til å kjenne på seg selv. Det kommer en "kilende følelse" i kjønnsorganet, en begynner å bli seksuelt opphisset. Hva som utløser dette kan være tanker, fantasier, drømmer, synsinntrykk, lukter, smak og/eller berøring fra seg selv eller en annen person.

Onani er en måte å utforske og nyte sin egen kropp på. Det er vanlig at både gutter og jenter onanerer. Onanering er sunt i forhold til at hjerte og kretsløpet blir styrket, kroppen utskiller lykkehormoner, stimulerer immunforsvaret positivt, opprettholder sexlysten og reduserer angst og depresjoner.

Gjennom å se på seg selv i et speil og så kjenne og føle på kjønnsorganet blir en kjent med seg selv og egne seksuelle reaksjoner.

Det ytre kvinnekjønnet har ytre og indre kjønnslepper. De ytre kjønnsleppene har hårvekst. De indre kjønnsleppene har ikke hårvekst. Øverst der de indre kjønnsleppene møtes ligger tuppen av klitoris. Klitoris er omtrent ti ganger mer følsom enn mannens penishode. Klitoristuppen er dekket av en liten hudfold. Når man blir seksuelt opphisset blir klitoris blodfylt, og tuppen blir synlig, kommer fram fra den lille hudfolden. Ned mot inngangen til skjeden ligger et lite område som kjennes helt glatt når man tar på det med en fuktet/våt finger, dette området er også veldig følsomt for berøring og gir mange kvinner stor nytelse ved berøring, slik som klitoristuppen.

Kvinnens indre kjønnsorganer består av forlengelsen av klitoristuppen som går videre inn i kroppen i to ca 10 - 12 cm lange "ben", og omgir/omslutter skjedeveggen fra yttersiden inne i kroppen. Disse delene av klitoris kan stimuleres fra innsiden av skjeden, slik at det føles godt. Inni skjeden, noen cm oppover, fortil, mot magen er det et område av celler som hovner opp når man er seksuelt opphisset. Disse cellene kjennes grovere ut å ta på enn resten av skjedeveggen. Dette kalles G-punktet, og er veldig følsomt for trykk/berøring.

Når man onanerer stryker man eller gnir fuktede/våte fingre mot ytre del av klitoris. Noen synes det er vondt å berøre rett på klitoris, og stryker derfor rundt selve tuppen. Noen synes det er deilig å onanere kraftig og intenst, mens andre igjen foretrekker mer varsom stimulering. Noen liker å berøre andre steder på kroppen samtidig, mens andre igjen fokuserer på klitoris alene. Samtidig kommer en ofte borti det området som er lite og glatt foran inngangen til skjeden, som også kjennes godt. En kan også stimulere skjedeveggen; G-punktet eller klitorisskaftene, fra innersiden av skjeden ved å bruke fingre. Hvis man er ordentlig seksuelt tent, produserer kjertlene i skjedeveggen et glatt, blankt slim som smører skjedeveggen og samtidig blir skjeden tøyelig. Dette er like viktig for samleie, som at guttens penis blir stiv. De aller fleste jenter må oftest stimulere den ytre delen av klitoris samtidig som penis er skjeden, for å få orgasme.

Orgasme merkes som rytmiske sammentrekninger i klitoris/og eller skjede, og eventuelt også mormunn og livmor som ligger i enden av skjeden. Når dette skjer puster man ofte tyngre/og eller holder pusten noen sekunder, man svetter, brystknoppene blir harde, brystene blir større, huden på hals og bryst kan bli rødlige.

Les også Feminina, en brosjyre for og om jenter med sort/hvitt fotografier. Faktastoff om jenters kropp og seksualitet. Egner seg til selvstudium og oppslagsverk både for jenter og gutter som lurer på noe rundt jenter og sex. Dessverre er tegningen av klitoris ufullstendig.

http://www.helsedirektoratet.no/publikasjoner/feminina/Publikasjoner/Femina.pdf

Jeg vil også råde deg til at du arbeider med ditt eget selvbilde, hvem du er og hvem du vil være, for deg selv. For enkelhet skyld kan en dele selvbilde inn i seks punkter.

Det ene er det fysiske. Mange føler seg bedre med seg selv hvis de trener regelmessig og spiser sunt. Dette er med å bygger godt selvbilde. Det å starte med å gå turer, deretter lett jogg eller eventuelt sykling, eller melde seg inn i et treningssenter for mer variert trening, kan være lurt. Dette er også en utmerket arena for å treffe mennesker som liker og som gjør det samme som en selv.

Den andre er det emosjonelle, følelser, hvordan man takler ting. Mange har en negativ selvinstruksjon, det vil si at de ofte sier til seg selv, "Nei, det kan jeg ikke, det tør jeg ikke, jeg er ikke god nok, jeg svetter i hendene, jeg rødmer og er usikker, jeg er dum etc."

Det vil hjelpe deg til å bli mer fornøyd og få det bedre med deg selv, hvis du jobber med å ha en mer positiv monolog med deg selv og erstatter eventuelle negative tanker med positive tankemønster. Da kommer du i en positiv sirkel. Den enkleste måten å jobbe med dette på, er å snakke positivt til deg selv og støtte og oppmuntre deg selv aktivt og regelmessig daglig. Du kan begynne i dag ved å si til seg selv om og om igjen mange ganger for dag noen av følgende setninger: "jeg er en flott person og jeg liker meg selv", "det kommer til å gå bra", "det er ikke så nøye", "det går over", "jeg er bra nok som jeg er", " jeg gjør så godt jeg kan, så får det gå som det går", "andre liker å være sammen med meg", "jeg er like bra som alle andre", "pytt sann, det går an å leve med en og annen dårlig dag", "jeg ser bra ut" og flere andre setninger som passer for deg. Det kan være til god hjelp at du jobber med å finne fram til noen slike enkle, oppmuntrende setninger og skriver dem ned på lapper som du henger opp f.eks. på speilet på badet og andre steder du ser ofte. Still deg opp foran speilet og si disse setningene til deg selv. Det virker litt uvant til å begynne med, men det virker positivt etter hvert. Husk at øvelse gjør mester, og du trenger mye og ofte trening på dette.

Det er fullt mulig for deg å styre hva du bruker tid til og tenke på. Du kan aktivt oppsøke andre tanker som er mer positive for deg hvis negative tanker kommer over deg. La de negative tankene komme inn i oppmerksomheten din og se på dem som skyer som driver forbi over himmelen og ut av oppmerksomheten igjen. Hvis en negativ tankesky stopper opp i oppmerksomheten din, så kan du iverksette tankestopptiltak. Tankestopp gjør du ved å aktivt fokusere på noe annet. Enten ved å mentalt oppsøke andre tanker eller ved og bruke hjelpemidler som TV, internett, musikk, andre omkring deg eller utføre en aktivitet som krever all din oppmerksomhet. Positive tanker og følelser om seg selv bygger selvbilde.

Det tredje er hva som gir deg mening. Hva er det viktige i ditt liv? Fritidsaktiviteter? Vennskap? Politiske aktiviteter? Finn ut hva som er viktig og meningsgivende for deg å ha et større fokus på dette, det er ofte drivkraften i dagliglivet og gir oss mennesker en følelse av sammenheng. Det definerer også en del av den personen du er.

Det fjerde er kompetanse, hva er du flink til? Hva mestrer du? Dette er ofte forbundet med selvtillit, vi får selvtillit av å kjenne mestringsfølelsen over noe vi kan godt. Er det skolen? Sportsaktiviteter? Hvordan kan du utvikle deg her?

Det femte er tilhørighet, hvem eller hva tilhører du? Med hvem eller hva kjenner du tilhørighet? Venner? Familie? Deg selv? Å definere dette for seg selv, bygger selvbilde, du blir bevisstgjort i forhold til roller og grupperinger.

Det siste er summen av alt dette; Identitet. Når en har et avklart forhold til hvordan man ser ut, hvordan man tenker og føler om seg selv, hva som gir mening, hvilke kompetanse en har og hvem/hva/hvor en tilhører har en et noenlunde avklart bilde av ens identitet, hvem en selv er.

I et kjæresteforhold skal det være nærhet, tillit, kjærlighet, respekt og sex. Det kan se ut til at noen av disse tingenen mangler i deres forhold. Er det en skjev maktbalanse i deres forhold? Er det han som bestemmer hvordan alt skal være? Vil du ha det sånn framover? Tror du han vil endre seg på disse områdene? Du er verdifull og spesiell, du har masse nærhet, kjærlighet, varme og seksualitet å gi. 

Du kan prøve å snakke med han om dette en gang til. Sikre deg at dere ikke blir forstyrret. Si at det er noe alvorlig du vil snakke med han om. Slå av mobiler og pc med alle meldingsvarslinger. Fortell hva du føler og hvordan du har det uten å angripe han. Si at du skal snakke ferdig før det blir hans tur. Når du har fått sagt det du vil kan du spørre om han er lykkelig i deres forhold. Spør hva du betyr for han og hva han tenker om framtida.

Det kan hende at denne samtalen vil klargjøre en del ting for deg. Det kan også hende at samtalen vil føre til at dere krangler igjen. Den kan også føre til at du finner ut at dette forholdet ikke er noe for deg lengre.

Hvis du har behov for å snakke med noen anbefaler jeg at du tar kontakt med helsesøster på skolen din. Helsesøster har taushetsplikt og hun er vant med å snakke om disse tingene. Hvis det er vanskelig å si det, kan du skrive ut ditt sprøsmål og mitt svar, så kan dere ta utgangspunkt i det. Hvis du ikke går på skolen kan du ta kontakt med en fagperson på nærmeste helsestasjon for ungdom. På Klara Klok finner du en oversikt over alle landets helsestasjoner for ungdom. Der kan du finne den helsestasjonen som ligger nærmest der du bor. 

Du kan også ringe Røde Kors sin hjelpetelefon for barn og ungdom på tlf: 800 333 21. Det er gratis å ringe fra fasttelefon og mobil. Telefonen er åpen mandag til fredag fra klokken 14.00 til 20.00. Denne tjenesten er også anonym.

Ta tak i livet ditt! Bestem selv hvordan du vil ha det!

Hilsen helsesøster

< Tilbake

Lignende spørsmål

 

Nordland fylkeskommune

Sosial- og helsedirektoratet
© 2002-2012 Klara Klok <post@klara-klok.no>. Sidene er utviklet av SERIA.no. Design: KREMdesign AS | Spørsmålsindeks
Skriv ut Skriv ut