Dette spørsmålet ble stilt 4.3.2010 og ble besvart 11.3.2010.

Spørsmål:

Jeg har et problem som det ikke finnes noen fasit svar på. Jeg skriver likevel for å få konkretisert mine egne tanker, og for å få et mer objektivt perspektiv på situasjonen jeg befinner meg i.
Jeg er i et forhold som var vart i et år, og har nylig blitt forelsket i en annen. Forholdet har vært bra, var sitrende forelsket i begynnelsen, men etter et halvt år ble han tilbudt en stilling på den andre siden av landet, som han tok i mot. I og med at jeg har hatt dårlige erfaringer med langdistanse forhold før, var dette noe som gjorde meg veldig engstlig, og tærte på forholdet. I en periode kranglet vi mye, og jeg var mye lei meg. Nå er situasjonen en annen, jeg har vent meg til at han er borte, og at vi ikke sees oftere enn en gang i måneden. Litt for mye faktisk, og jeg merker at følelsene sluknes nesten fullstendig, til vi sees igjen og vi har det fint igjen sammen. Vi krangler sjeldent, jeg er ikke lei meg lengre, men likegyldigheten skremmer meg igrunn mer. Kjæresten min har kun mulighet for å jobbe med det han vil der han bor, og alternativet er at jeg flytter til en by som er et par timer unna ham til høsten, da de har det studiet jeg vil inn på. (Som de også har der jeg bor nå, hvor jeg trives godt og har et godt sosialt nettverk.) Forholdet er seriøst, og vi har begge utrykt ønske om å dele resten av livet sammen. Men i det siste har jeg de forelskede følelsene dabbet av, noe som selvfølgelig er naturlig i langvarige følelser, og saken blir ikke lettere ved at vi sees så sjelden. Jeg er altså usikker på om jeg vil flytte til andre siden av landet for ham lengre, og jeg orker ikke å fortsette forholdet om vi skal bo så langt fra hverandre som vi gjør nå noe særlig lenger. Vi er veldig forskjellige, når det gjelder meninger og syn på livet. Helt fra begynnelsen av har jeg funnet det han snakker om ganske kjedelig, i tillegg til at jeg føler at han ikke forstår hva jeg snakker om. Dessuten er han ganske dominerende, kan sjefe og kjefte slik at jeg føler jeg blir en underdanig, kjedelig versjon av meg selv. Han er likevel et godt menneske, og erklærer ofte sin kjærlighet til meg, støtter meg og oppmuntrer meg i hverdagen.

Synet på mitt nåværende forhold er antageligvis farget av at jeg nå har blitt betatt av en annen person, følelser som jeg hadde glemt hvordan føltes. Vi møttes på en fest, og jeg fant ham tiltrekkende med en gang. Vi pratet hele kvelden, jeg synes han var morsom, mild og sjarmerende. Jeg kom det nærmeste jeg har kommet utroskap, da han begynte å holde rundt meg og stryke på armen min, mens jeg satt med løpsk puls og ikke greide å stoppe ham. Jeg fikk meg til å gå og si et ganske distansert hadetbra. Siden har vi pratet litt over meldinger, og jeg håpet kanskje han ikke ville være like sjarmerende som jeg husket. Resultatet var at jeg ble enda mer betatt. Jeg har et inntrykk av at vi er mer like enn jeg og kjæresten min, når jeg gjelder interesser og meninger, likere humor osv. Men jeg vet godt at følelser kan få en til å tenke irrasjonelt, og at jeg overhodet ikke kjenner denne personen. Kanskje er det kun det faktum at denne personen er så forbudt, som gjør ham spennende. Men det får meg til å føle at noe ikke stemmer i mitt nåværende forhold, når jeg kan bli så betatt av en annen. Problemet er i hvertfall at jeg ikke greier å la være å tenke på min nye forelskelse, og at han har fått meg til å føle meg gladere og mer levende enn på lang tid. Det nytter ikke å prøve å kontrollere tankene mine, og jeg tør ikke å snakke med noen om det, da jeg føler de vil tenke dårlig om meg. Hva skal jeg gjøre med disse følelsene? Er mitt forholds mangler og problemer kun noe man må regne med i et langvarig forhold?

Innsendt av jente 22 år

Svar:

Hei!

Forholdet du er i har forandret seg over tid pga den avstanden som er mellom dere. Det er ikke uvanlig at avstand kan tære på følelsene, og at man merker endring. Det som slår meg er at du sier at du ikke lenger har de samme følelsene for han, og at dette er naturlig siden dere har vært sammen en tid. Min erfaring er at følelsen endrer seg etter at den verste forelskelsen har roet seg. Følelsene blir imidlertid ikke svakere, de endrer seg og blir noe sterkere og mer varig enn følelsen man har når man er forelsket. Dersom du nå går rundt å kjenner på at du ikke lenger har de rette følelsene for kjæresten din, tror jeg du må tørre å være ærlig med deg selv på hva du egentlig vil. Du sier at dere har snakket om en fremtid sammen, men slik du beskriver dine følelser for han virker det lite sannsynlig. For at dere skal kunne ha en fremtid, må dere også tørre å satse sammen. Det er mye ved forholdet du opplever som negativt. Blant annet at dere er veldig forskjellige på nokså viktige områder.

Jeg tror du må tørre å snakke med kjæresten din om hva du tenker om måten forholdet deres fungerer, og om planene dere legger. Før du eventuelt flytter dit han er, må du være sikker på at det er dette du vil, og satse 100 % på dere to.
Det du nå opplever i form av forelskelse og sterke følelser for en annen, viser bare at du trenger å tenke grundig igjennom forholdet du er i, og hva som skal skje fremover.

Jeg skjønner at dette ikke er så lett for deg, men samtidig er det viktig å være ærlig både overfor seg selv og den man er sammen med, slik at man finne løsninger på problemene.
Lykke til!

Hilsen helsesøster.

< Tilbake