Ofte stilte spørsmål

• Abort

  Spørsmål: Kan du fortelle meg litt om abort? Må foreldrene mine vite noe? Koster det noe? Hvordan foregår en abort?

  Svar: I Norge har kvinner rett til å bestemme selv om de vil ta abort. Dette gjelder til og med 12. svangerskapsuke. Svangerskapsukene regnes fra første dag i siste menstruasjon, altså opp til 2 uker før man blir gravid. Etter 12. svangerskapsuke kan det også være mulig å få utført abort, men da må man søke om dette. Søknaden skal vurderes av en nemnd som består av to leger. Beslutningen skal tas i samråd med kvinnen.

  Man må være fylt 16 år for selv å få bestemme at man skal ta abort. Er man under 16 år, skal den eller de som har foreldreansvaret (eller i gitte tilfeller vergen) gis anledning til å uttale seg, med mindre særlige grunner taler mot det.

  Abort er gratis, det gjelder også den første legetimen. Hvis man har et stykke å reise til sykehuset, får man ikke dekket hele reise. Det er egenandel på 220 kroner på reisen.

  Det første man må gjøre for å få utført abort er å oppsøke lege. Man kan kontakte helsestasjon for ungdom eller helsesøster på skolen for å få hjelp til å komme til lege. Legen undersøker (gynekologisk undersøkelse og prøvetakning), intervjuer og veileder i forhold til svangerskap og abortinngrep. Deretter henvises man til det sykehuset hvor aborten skal utføres.

  Etter relativt kort tid får man en time på sykehuset der inngrepet skal utføres. Da vil gynekologen blant annet undersøke med ultralyd (gjennom skjeden) hvor langt svangerskapet har kommet og planlegge aborten.

  Abort kan utføres på to forskjellige måter:

  1) Kirurgisk abort (utskrapning).
  Man møter til dagbehandling på sykehuset. Etter å ha blitt klargjort blir man trillet inn på operasjonsstuen. Det blir gitt en lett narkose under inngrepet. Inngrepet skjer gjennom skjeden. Livmortuppen åpnes med et lite instrument slik at det kan føres inn en liten sugeslange. Livmorinnholdet blir så sugd ut. Deretter skrapes livmorslimhinnen som oftest bort med et lite instrument. Dette for å sikre at hele svangerskapsproduktet kommer ut. Hele inngrepet varer ca 10 minutter. Etter en stund på intensiv/oppvåkningsavdeling blir man noen timer på sykehusets dagavdeling. Hvis alt går greit, kan man reise hjem etter noen timer.

  2) Medisinsk abort.
  På en del sykehus kan man, før utgangen av 9. svangerskapsuke, få tilbud om medisinsk abort. Da møter man opp på sykehuset og får en medisin som stopper videre utvikling av svangerskapet. 2 dager senere møter man på sykehusets dagavdeling. Der blir det ført noen tabletter inn i skjeden som får livmoren til å tømme seg. Dette skjer uten narkose. Det hele tar vanligvis fra fire til seks timer, og minner om en kraftig menstruasjon. Man må da en sluttkontroll på sykehuset tre til fire uker etterpå.

  Begge typer abort er like sikre.

  De fleste føler seg i fin form ganske raskt etter en kirurgisk abort. Noen kan kjenne ubehag i magen et par dager etter inngrepet. Hvis det ikke oppstår komplikasjoner, går det fysiske ubehaget eller smerten vanligvis fort over.
  Hvis man ikke føler seg bra etter aborten (feber, smerte) bør man oppsøke lege. Hvis aborten ikke er helt vellykket, kan man få infeksjoner i livmoren, som gir feber, smerter og blødninger. I så fall må man ha legebehandling.

• Dårlig ånde

  Spørsmål: Jeg sliter med dårlig ånde. Hvorfor har jeg det? Hva kan jeg gjøre for at det ikke skal lukte så stygt?

  Svar: Dårlig ånde skyldes i de fleste tilfeller tilstander i munnhulen, men kan også komme fra halsen, bihulene, fordøyelseskanalen, luftveiene eller fra ulike sykdommer i kroppen, selv om dette er sjeldent.

  Den viktigste årsaken er nedsatt spyttsekresjon som fører til økt bakterienivå i munnhulen og dermed til dårlig ånde. Om natten lager vi mindre spytt. Om morgenen bør man spise en god frokost, og deretter pusse tennene og tungen godt. I gropene i tungen skjuler det seg ofte mange bakterier som kan lage dårlig lukt. På apoteket får man kjøpt en egen tungekost (ligner på en tungeskrape). Sukkerfri tyggegummi eller pastiller øker spyttproduksjonen i munnen, så det er også lurt. Det selges Zinktabletter på apoteket, som kan ha noe effekt mot dårlig ånde.

  - Tanntråd hver kveld er viktig. Det er som regel innimellom tennene disse illeluktende bakteriene ligger.

  - Spis regelmessig i løpet av dagen. Småspising er ikke bra for tennene.

  - Røyking gir veldig dårlig ånde.

  - Snusing gir dårlig ånde.

  - Tett nese gjør at man puster med munnen om natten. Dette kan gi dårlig ånde. De fleste årsaker til nesetetthet kan behandles.

  - Kroniske betennelser i mandlene kan gi dårlig ånde. Bakterier setter seg i de dype porene i mandlene og lager illeluktende pusspropper, som kan løsne og komme opp i munnen. Disse smaker råttent og lukter vondt. Langvarige bihuleplager gir ofte sekresjon av illeluktende sekreter til nese og hals, som kan gi dårlig ånde. Noen lungesykdommer, som gir slimdannelse i luftveiene kan gi dårlig ånde, det samme kan noen reumatiske sykdommer (Sjøgrens syndrom), som gir nedsatt spyttproduksjon.

  - Sulting eller tøff slanking kan gi dårlig ånde.

  - Dårlig funksjon i lukkemuskelen mellom magesekken og spiserøret, kan føre til at innhold fra mage-tarmkanalen komme opp i spiserøret når man ligger flatt. Dette gir dårlig ånde.
  Sykdommer som diabetes (sukkersyke), nyresvikt og leversvikt er sjeldne årsaker til dårlig ånde.

  Hvis det er lenge siden man var hos tannlegen, kan det være lurt med en sjekk. Tannlegen kan finne eventuelle sykdommer i munnhulen. Både tannkjøttsbetennelse, hull i tennene og tannråte kan lage vond lukt. Hvis tannlegen ikke finner noen forklaring på dårlig ånde, kan man oppsøke lege for å utelukke tilstander utenfor munnhulen.

• Gratis prevensjon

  Spørsmål: Har hørt at jenter mellom 16-20 får gratis prevensjon. Stemmer det?

  Svar: Fra og med måneden etter fylte 16 år til og med måneden før fylte 20 år får jenter dekket kjøp av hormonell prevensjon med kr 100 per 3 måneder. De som er under 16 år og over 20 år må betale prevensjonsmidlene selv.

  Apoteket trekker fra inntil 100 kroner ved utlevering av hormonelle prevensjonsmidler. Det vil si at de rimeligste prevensjonsmidlene leveres ut gratis. Jenter som bruker et prevensjonsmiddel som er dyrere enn bidragssatsen må betale mellomlegget mellom bidragssatsen og utsalgsprisen selv.

  Eksempler:
  P-piller som koster 95 kroner for tre måneders bruk = gratis.

  P-piller som koster 198 kroner for tre måneders bruk = mellomlegget på 98 kroner betales av kvinnen.

  Ordningen omfatter p-piller, minipiller, p-sprøyte, p-plaster og p-ring. P-stav og spiral omfattes ikke av ordningen.
  I tillegg får både jenter og gutter gratis kondomer hos alle landets helsestasjoner for ungdom og utekontakter . På noen Unginfokontor rundt om i landet finner du også gratis kondomer, og noen steder har også helsesøster på skolen kondomer til utdeling.

• Gravid?

  Spørsmål: Hvilke symptomer får jeg på at jeg er gravid? Når kan jeg ta en graviditetstest?

  Svar: Graviditetstegn oppstår som regel ca 2-3 uker etter uteblitt mens. De vanligste symptomene på graviditet er tretthet, kvalme og ømme bryster. Noen føler også litt murring/smerter i magen som ligner menssmerter. Dette skyldes som regel at livmoren vokser. De samme symptomene kan man ha når man er i ferd med å få mens.
  Enkelte opplever ingen eller lite tegn på at de er gravid.

  Graviditetstestene vil kunne påvise et svangerskap ca to uker etter befruktende samleie, eller dersom en tar testen ved uteblitt mens. Det er ingen grunn til å teste seg før det har gått minst to uker etter mulig befruktning. Hvis man ikke har noen helseplager, kan man godt vente og se om mensen kommer før man tester seg.

  Graviditetstest kjøpes reseptfritt på apoteket (og i enkelte dagligvareforretninger) og koster fra kr. 75,- til kr. 120,-. Mange helsestasjoner og helsesøstre ved skolene tilbyr gratis testing. Man kan også få tatt gratis graviditetstest hos fastlegen og alle Amathea-kontorene i Norge (www.amathea.no).

  Testen viser om det er svangerskapshormoner i urinen, så den tas ved å holde en teststrimmel i urinstrålen mens en tisser. En positiv test stemmer nesten alltid. En negativ test kan være tatt for tidlig. Hvis man har sterk mistanke om graviditet, kan testen derfor gjentas etter noen uker.

• Hoppe av i svingen

  Spørsmål: Når vi har sex velger vi å hoppe av i svingen. Ønsker ikke å bli gravid. Hvor sikkert er dette?

  Svar: Det kan komme litt blank væske før selve utløsningen. Det kalles precum. Precum er et slags glidemiddel for sæd, og kommer vanligvis før sædutløsningen. Væsken kan inneholde sædceller og da kan jenta bli gravid. Faren for graviditet er ikke så veldig stor, men den er tilstede.

  Det viser seg også at det er lett å tøye grensene når man skal avbryte et samleie. Det er like før sædutløsningen at gutten har størst nytelse og det er veldig lett å fortsette litt til, til det er for sent. Dermed kommer det sæd inn i skjeden.

  Hvis man har hatt en sædutløsning tidligere og så har samleie en stund senere, kan det være levende sædceller i urinrøret, som kommer ut lenge før man får sædutløsning på nytt.

  Avbrutt samleie er en usikker form for "prevensjon" og det er høy risiko for graviditet dersom man praktiserer dette over tid .

• Hvordan ta på et kondom

  Spørsmål: Hvordan trer man på en kondom best? Jeg har opplevd at det ikke alltid er så lett å få den på. Trodde det bare var å rulle den på jeg. Hva gjør jeg feil?

  Svar: Når man ikke har tatt på en kondom før, er det ikke alltid så lett å få det til. Det kan være lurt å trene litt for seg selv for å få teknikken i hendene.

  Det du konkret gjør når du skal ta på deg kondomet er:
  - Åpner pakken slik det er anvist på pakken.
  - Rull først opp kondomet et stykke slik at du tydelig ser hvilken vei det skal rulles på penis.
  - Press luften forsiktig ut av den lille beholderen ytterst på kondomet. Dra forhuden tilbake og rull på kondomet helt ned til roten. Pass på at du ikke risper opp med neglen slik at det blir svakhet eller hull.
  - Rett etter utløsningen trekker du penis langsomt ut og holder kondomet fast ved penisroten med tommel og pekefinger slik at det ikke renner ut noe sæd. Hvis man skal fortsette, bytt til ny kondom.

  Alle landets helsestasjoner for ungdom og utekontakter har gratis kondomer til ungdom som trenger det. På noen Unginfokontor rundt om i landet finner du også gratis kondomer, og noen steder har også helsesøster på skolen kondomer til utdeling.

  På nettstedet www.unghelse.no finner du en oversikt over alle landets helsestasjoner for ungdom og utekontakter. Der kan du finne den helsestasjonen og utekontakten som ligger nærmest der du bor. Der finner du også en oversikt over alle landets Unginfokontorer.

• Kjønnslepper

  Spørsmål: De indre kjønnsleppene mine er så store og lange. Ikke er de like store heller! Er det slik det skal være?

  Svar: Alle jenter ser ulike ut - også i skrittet. Ingen er like. Dette gjelder både størrelse, fasong og farge. Noen har store indre kjønnslepper som henger langt utenfor de ytre kjønnsleppene, andre har små kjønnslepper. Begge deler er like normalt. Det er også helt normalt at den ene indre kjønnsleppen er stor og den andre er liten - eller at den ene eller begge har mørk farge.

  Det er mulig å utføre kirurgi på kjønnsleppene, men dette fraråder vi, med mindre man har store fysiske problemer, som for eksempel sterke smerter og sårhet av å gå med bukse. Kirurgi har en viss risiko for komplikasjoner som sårinfeksjoner, kroniske smerter, blodpropp med mer. Kirurgi skal derfor ikke utføres av kosmetiske hensyn, men bare dersom man har store plager. Dersom man føler at man har betydelige plager, kan man oppsøke fastlegen for en vurdering og en eventuell henvisning til spesialist.

• Klamydia

  Spørsmål: Hva er klamydia? Hvordan kan jeg vite at jeg har det? Og hvordan kan jeg bli kvitt det?

  Svar: Klamydia er en bakterielignende organisme som smitter seksuelt. Det er en av de aller vanligste seksuelt overførbare infeksjonene (kjønnsykdommene) i Norge. 50-80 % får ingen symptomer og det er mange som går lenge med infeksjonen uten å vite det.

  Klamydia er farlig fordi den noen ganger kan gi eggstokk- og egglederbetennelse hos jenter, noe som igjen av og til kan gi langvarige magesmerter eller problemer med å bli gravid senere. Eggstokk- og egglederbetennelse kan gi livstruende infeksjoner, og må ofte behandles på sykehus med store mengder antibiotika.

  Gutter kan få betennelse i bitestikkelen, som både kan gi smerter og sterilitet. Klamydia er den viktigste årsaken til sterilitet hos både gutter og jenter i Norge.

  Mange av de som blir smittet av klamydia er altså uten symptomer, men de symptomene gutter kan ha er:
  - Væsking eller utflod fra urinrøret.
  - Svie ved vannlating eller hyppig vannlating.
  - Smertefull, rød og hoven pung.
  - Utslett eller sårhet på penishodet.

  De symptomene jenter kan ha er:
  - Forandret utflod eller blødninger mellom menstruasjonene.
  - Svie ved vannlating eller hyppig vannlating.
  - Smerter nederst i magen. Får du samtidig feber, bør du oppsøke lege samme dag.
  - Smerter under samleie (støtsmerter) og blødninger etter samleie.

  Hvis du kan ha klamydia eller en annen seksuelt overførbar sykdom, bør du teste deg. Dette gjelder uansett om du har symptomer eller ikke. Alle som har hatt en eller annen form for seksuell kontakt uten kondom, bør teste seg for klamydia, selv om de ikke har symptomer. Både gutter og jenter kan teste seg med en urinprøve. Det er viktig at første del av urinstrålen er med i prøvematerialet og det er viktig at det har gått minst en-to timer siden man sist tisset. Jenter kan også ta prøven med en prøvepinne fra skjeden selv (dette kan legen eller helsesøster forklare), noe som øker prøvens kvalitet. Prøven kan også tas under en underlivsundersøkelse av legen.

  Hvis du ikke har symptomer, kan du teste deg hos lege eller helsesøster. Hvis du har symptomer bør du oppsøke en lege for å finne ut om det kan være andre årsaker til plagene enn klamydia eller om man har en eggleder/eggstokk/bitestikkelbetennelse. Både fastlege, helsestasjon for ungdom og helsesøster på skolen tilbyr gratis testing og veiledning.

  Klamydia kan enkelt behandles med en kortvarig antibiotikakur.

  Både testen og behandlingen er gratis.

  Du blir ikke immun mot sykdommen, så selv om du har hatt klamydia før, kan du få det på nytt. Du bør derfor teste deg for klamydia hver gang en har sex uten bruk av kondom med en ny partner.

  For å beskytte deg mot klamydia og andre kjønnssykdommer, må du bruke kondom. Alle landets helsestasjoner for ungdom og utekontakter deler ut gratis kondomer. En del Unginfo-kontorer har også gratis kondomer, det samme har enkelte helsesøstere på skolen.

  På nettstedet www.unghelse.no finner du en oversikt over alle landets helsestasjoner for ungdom, Utekontakter og Unginfo-kontorer. Under "Spill og tester" finner du også nyttig informasjon om klamydia og andre kjønnssykdommer.

• Luft i magen

  Spørsmål: Jeg plages med mye luft i magen. Har du noen gode råd for hva jeg kan gjøre?

  Svar: Luft i magen, eller flatulens, som det heter på fagspråket, er svært vanlig. Det kan selvsagt ligge medisinske forklaringer bak ekstra mye tarmgass, slik som gallestein og irritabel tarm, men veldig ofte er årsaken den maten du spiser - og måten du spiser den på. Det kan være lurt å oppsøke fastlegen som for å utelukke medisinske årsaker til luftplagene.

  Disse mattypene er hyppige årsaker til luftplager:

  - Melkeprodukter
  Laktose, som er en sukkertype som finnes i melkeprodukter, er en vanlig årsak til gass i tarmen. Hvis luftplagene opptrer hovedsakelig etter å ha spist melkeprodukt, kan det være fordi kroppen din ikke er i stand til å bryte ned sukkeret (melkesukker, laktose) i melkeproduktene. Mange mennesker er ikke i stand til å omsette laktose skikkelig etter småbarnsalderen (fra ca. seks år), og selv småbarn er noen ganger intolerante overfor laktose. Tilstanden kalles laktoseintoleranse. Prøv syrnede melkeprodukter som yoghurt og kulturmelk-produkter. De som reagerer på laktose, kan allikevel ofte tåle disse produktene. Dersom det viser seg at du har laktoseintoleranse finnes det også laktose redusert melk.
  Du kan oppsøke fastlegen din, hvis du mistenker laktoseintoleranse. Legen kan både ta blodprøver og hjelpe deg med provokasjonsforsøk, der du går en periode uten melkeprodukter og en periode med melkeprodukter.

  - Enkelte grønnsaker som erter og bønner, kål, løk, rosenkål, brokkoli og blomkål. Forsøk å kutte ut en og en og se om du blir bedre. Mange av disse matvarene inneholder svovel og svovel gir ofte økt gassdannelse i tarmen. Øl og en rekke andre matvarer inneholder også svovel.

  - Fruktsukker som man spesielt finner i svisker, epler, rosiner og bananer.
  
  - Overdrevet inntak av fiber. Det kan være et forsøk verd å redusere inntaket av fiber (kornprodukter, frukt og grønnsaker) en tid, og så gradvis innføre det i kosten igjen for å se hvor mye fiber som er passe for deg.
  
  - Sorbitol og mannitol. Disse kunstige søtningsmidlene finnes i en rekke sukkerfrie produkter og kan gi gassdannelse.
  
  - Fettrik mat som fettrike kjøttmåltider, sauser og fritert mat kan forårsake gassproblemer.
  
  - Kaffe og røyk. Noen får mye luft i magen av kaffe og røyk. Reduser, eller forsøk uten og se om det hjelper.
  
  - Kullsyreholdige drikkevarer. Prøv drikkevarer uten kullsyre dersom du er plaget med mye luft i magen.
  
  Det er ikke sikkert at du trenger å endre kostholdet ditt etter alle punktene ovenfor. En del endringer mot et sunnere kosthold kan med fordel gjøres, men prøv også å følge rådene under:
  
  - Spis langsomt, tygg sakte, svelg før du tar en ny munnfull på skjeen eller gaffelen. Når du spiser fort, svelger du gjerne mye luft samtidig. Unngå sugerør, da svelger du mye luft.
  
  - Etter et større måltid føler mange behov for å legge seg nedpå litt eller ta en middagslur. Prøv å utsette det til du har vært litt i aktivitet. Dette får i gang tarm-motorikken og hjelper deg å forebygge gassdannelse. Og gassen som dannes, kommer raskere ut.
  
  - Spis regelmessige måltider. Det å være skrubbsulten, for så å spise et stort måltid, danner ofte gass.
  
  - Det finnes legemidler mot tarmgass å få kjøpt uten resept på apoteket, som kan prøves dersom du ikke kommer i mål med rådene ovenfor. Disse heter Ceolat (tyggetabletter), Minifom ( dråper og kapsler) og Siloxan (kapsler). Noen får god effekt av disse legemidlene, mens andre ikke opplever noen bedring. Det er ingen grunn til å fortsette med legemidlene hvis de har dårlig effekt.

  - Forsøk en kopp peppermynteté. Peppermynteolje inneholder mentol som synes å dempe krampetendensen til glatt muskulatur som vi finner i tarmveggen i fordøyelseskanalen. En varm kopp peppermynteté kan gi lindring fra gass og luftsmerter.

  - Luft som er svelget må ut, enten i form av raping eller promping. Det er lurt å rape når du trenger det, for å unngå at luften kommer ned i tarmene.
  
  Som før sagt er det slik at vi alle slipper ut tarmgass, i gjennomsnitt over 10 ganger eller mer om dagen. Noen mennesker sliter med store gassproblemer som plager dem det meste av tiden. I noen situasjoner kan luft som du ikke kan slippe ut, forårsake intense, kortvarige magesmerter. Som regel er dette normalt. Men det er også slik at luftplager, rumling og ubehag i magen kan være symptomer på en rekke sykdommer i mage/tarm-systemet. Dersom du ikke blir bedre ved endringer i kosthold og livsstil, bør du oppsøke fastlegen din, slik at han/hun kan ta tak i plagene dine.

• Nødprevensjon

  Spørsmål: Kjæresten og jeg var litt uforsiktig i dag. Hvor får vi tak i angrepille og når skal den tas?

  Svar: Nødprevensjon kjøpes på apoteket eller på apotekutsalg i dagligvarebutikker. Man trenger ikke resept og det er ingen aldersgrense for kjøp. De koster ca. kr. 150,- Noen steder kan man også få nødprevensjon hos helsesøster på skolen eller helsestasjon for ungdom.

  Nødprevensjon skal kun brukes i nødsituasjoner og erstatter ikke prevensjonsmiddel.

  Hormonene i pillen reduserer risikoen for eggløsning for at egget fester seg i livmoren.

  Det som er viktig med nødprevensjon, er at de må tas senest 72 timer etter ubeskyttet samleie, eller dersom man er uheldig og kondomet sprekker under samleie. Pakken består av en pille som helst tas innen 12 timer, og som nevnt, senest innen 72 timer. Det er viktig å være raskt ute fordi behandlingen er mye mer virksom jo tidligere tabletten tas. Nødprevensjon hindrer ikke graviditet i alle tilfeller, men reduserer risikoen.

  Noen blir kvalme når du bruker nødprevensjon. Hvis man kaster opp innen to timer etter at man tok pillene, må man ta nye.

  Etter bruk av nødprevensjon, anbefales kondom, pessar, skum eller seksuell avholdenhet inntil neste menstruasjon.

  Man bør ikke ta mer enn en slik pille per syklus.

  Det er ingen alvorlige bivirkninger ved disse pillene, men vanlige bivirkninger kan være: Brystspenning, forsinket menstruasjon, kraftig menstruasjon, uregelmessige blødninger, kvalme , diaré, brekninger, smerter i nedre del av maven, hodepine, tretthet, svimmelhet.

  Ved tvil om graviditet (menstruasjon forsinket med mer enn fem dager eller unormal blødning på forventet menstruasjonstidpunkt) er det nødvendig å utelukke graviditet med en graviditetstest.

• P-piller

  Spørsmål: Hvordan får jeg tak i p-piller? Kan du fortelle litt om p-piller?

  Svar: Du må ha resept for å få p-piller. Det kan du få hos fastlegen, på helsestasjon for ungdom, hos helsesøster eller jordmor (ikke alle har godkjenning for å skrive ut resept). Hvis man er under 16 år, må fastlege, eller lege på helsestasjon for ungdom, skrive ut resepten.

  Du leverer resepten på apoteket. Fra og med måneden etter fylte 16 og til og med måneden før fylte 20 år, får du dekket 100 kroner for hver tredje måneds forbruk av p-piller. Dersom p-pillene du bruker koster mer enn 100 kroner, må du betale mellomlegget.

  Eksempler:
  P-piller som koster 95 kroner for tre måneders bruk = gratis.
  P-piller som koster 198 kroner for tre måneders bruk = mellomlegget på 98 kroner betales av kvinnen.

  Er du eldre eller yngre, må du betale hele beløpet selv. Prisen varierer litt ut i fra hvilken type p-piller det er, men det koster mellom 90 og 200 kroner for tre måneder (vanlige trefase-piller). Hos fastlegen må du også betale egenandel for timen, på helsestasjon for ungdom og hos helsesøster er dette gratis.

  Du trenger ikke en gynekologisk undersøkelse for å få p-piller, men lege eller helsesøster vil stille deg noen spørsmål om din egen helse og din nærmeste families helse. Dette for å være sikker på at du kan bruke p-piller. Det er særlig viktig å kartlegge om det finnes arvelige sykdommer i familien. Det er derfor lurt å snakke med dine foresatte om dette før du har time for å få p-piller.

  Du får et brett med 21 eller 28 piller. Er det 21piller, tar du en hver dag til ca samme tid fra første dagen du har mensen og til brettet er tomt. Da tar du pause i syv dager og begynner på nytt brett. I den pausen får du vanligvis en blødning.
  Er det 28 piller på brettet, tar du en pille hver dag og begynner direkte på nytt brett uten pause. De syv siste er da juksepiller som bare er der for at du skal holde vanen med å ta piller. Du får vanligvis en blødning mens du tar dem.

  Dersom du begynner med 1. pillen på 1. menstruasjonsdag er du beskyttet mot graviditet fra første pille. Dersom du starter opp på et annet tidspunkt, vil du være sikker fra 8. dagen.
  Går det over 36 timer mellom to piller, er du ikke lengre sikker mot graviditet og må bruke annen prevensjon ved samleie de neste sju dagene. Dette gjelder også dersom du har oppkast eller diaré.

  P-piller kan hjelpe deg å regulere menssyklusen din slik at det blir mer regelmessig. Du bør diskutere med den som skriver ut resepten om hvilken type du skal bruke og hva som vil være best for deg.

  P-piller kan gi en del bivirkninger.
  De fleste er ufarlige bivirkninger som man kan få en eller flere av, men det er ikke sikkert du får noen. Hvis du opplever bivirkninger, vil de som regel gå over etter en-tre måneder.

  De ufarlige bivirkningene som noen kan oppleve er kvalme, svimmelhet, ødemer, hodepine, utflod, nedstemthet, nedsatt sexlyst, kviser, fett hår, fet hud, økt kroppsbehåring, litt vektøkning, ømme bryster, mellomblødninger, ingen blødninger, væsking fra brystknoppene og leggkramper.

  P-piller kan også gi en del alvorlige bivirkninger. De er svært sjeldne, men det må nevnes at det generelt er litt økt fare for blodpropp og hjerneslag. Faren for brystkreft senere i livet øker også litt.

  P-piller reduserer ikke muligheten for å bli gravid senere i livet!

  På nettstedet www.unghelse.no finner du en oversikt over alle landets helsestasjoner for ungdom. Der kan du enkelt finne den helsestasjonen som ligger nærmest der du bor.
  Du vil også kunne finne mye nyttig informasjon om p-piller og annen prevensjon ved å klikke deg inn på "Spill og tester" på www.unghelse.no.

  For å finne ut hvem som er din fastlege kan du ringe Fastlegetelefonen på telefon 810 59 500 eller gå inn på www.nav.no

• P-plaster

  Spørsmål: Hei! Har hørt at p-plaster er et OK prevensjonsmiddel. Kan du si litt mer om det?

  Svar: P-plasteret hindrer eggløsning og beskytter på den måten mot graviditet. Hormonene blir tatt opp gjennom huden. Plasteret plasseres på seteballene, magen, øvre rygg/bryst (aldri på selve brystene) eller på utsiden av overarmene. Plasteret bør ikke settes på hud som er irritert eller har sår. P-plasteret er ca. 99% sikkert ved riktig bruk. Sikkerheten påvirkes ikke av fordøyelsesforstyrrelser som oppkast og diare.

  Resept på p-plaster kan man få hos fastlegen, på helsestasjon for ungdom eller hos helsesøster/jordmor (ikke alle har godkjenning for å skrive ut resept).

  P-plasteret koster ca. 90 kr i måneden. Fra og med måneden etter man fylte 16 år til og med måneden før fylte 20 år, får man dekket kjøp av hormonell prevensjon med inntil kr 100 per tre måneder.

  Bivirkningene er det stort sett som ved bruk av p-piller.

  Plasteret varer i en uke og må deretter skiftes. Etter tre plaster i strekk skal man ha en uke uten plaster, og man vil da få en blødning. Den ukedagen man starter med p-plaster blir den faste plasterskiftedagen. Man må være helt sikker på at man ikke er gravid før man starter med p-plaster.

  Det første plasteret settes på i løpet av den første dagen i menstruasjonsperioden (følg brukanvisningen som følger med pakken). Da er man beskyttet mot graviditet fra første dag. Hvis man ikke starter i løpet av de første 24 timer i menstruasjonsperioden, skal annen prevensjon (for eksempel kondom) benyttes den første uken. Man kan også starte andre dager enn første dag i menstruasjonen, men da må en også benytte annen prevensjon den første uken etter oppstart.

  Hvis man skulle glemme å skifte plaster til rett tid, må man gjøre følgende:

  Uke 1, dag 1-8: Hvis det skjer i starten av en syklus, dvs. ved plaster nummer 1, har man vært uten prevensjon i mer enn syv dager, og det er derfor mulighet for å bli gravid. Da må man sette på et nytt plaster så snart man husker det og man har nå fått en ny plasterskiftedag. Bruk annen beskyttelse i en uke.

  Uke 2 eller 3, dag 8-22: Hvis det skjer i uke 2 eller 3, så er det to dagers ekstra beskyttelse i plasteret. Hvis man oppdager det innen 2 dager, så skifter man til neste plaster. Det nye plasteret skiftes på neste normale plasterskiftedag. Man trenger ikke ekstra beskyttelse.

  Hvis det går mer enn 2 hele dager over tiden før plasteret skiftes, er det mulighet for å bli gravid. Man må da starte en ny syklus med plaster nummer 1 så snart man oppdager forglemmelsen. Bruk ekstra beskyttelse i en uke.

  Etter uke 3, dag 22-28: Hvis plasteret blir sittende på når syklusen er slutt, så tas det av så snart man oppdager det. Start neste syklus på den normale plasterskiftedagen. Man trenger ikke ekstra prevensjon.

  Plasteret sitter godt og faller ikke av selv om man bader, dusjer, sitter i badstu eller soler seg. Skulle det falle av, kan man bare sette på et nytt - så lenge man sørger for at man har minst 21 dager i strekk med plaster på. Dersom det går mer enn 24 timer før man får satt på nytt plaster, må man starte en ny 4 ukers syklus med ny plasterskiftedag, og bruke ekstra beskyttelse i en uke.

  Det er mulig å utsette menstruasjonen med p-plasteret. Da setter man på et nytt plaster i stedet for å ta en plasterfri uke. Jo lengre man utsetter menstruasjonen ved bruk av plasteret, jo større er sjansen for at man får gjennombruddsblødninger, og det kan derfor være lurt å ikke utsette den mer enn to-tre måneder.

  Både brukte og ubrukte p-plaster må oppbevares utilgjengelig for barn. Det må ikke oppbevares i kjøleskap eller fryser. Brukte plaster kan kastes sammen med husholdningsavfallet.

• Penisstørrelse

  Spørsmål: Jeg lurer på hvor stor penisen skal være, sånn normalt sett? Hva er vanlig?

  Svar: Hei!

  Penis vokser individuelt i pubertetsalderen. Normal penisstørrelse hos en utvokst gutt (dvs. 18-20 år) er mellom 10 og 20 cm i stiv tilstand. Gjennomsnittet hos voksne menn i Norge ligger på 14-16 cm. Dette er målt på oversiden av penis, fra mageskinnet til tuppen av penis. Omkrets målt inne ved penisroten er gjennomsnittlig ca 10-13 cm. I slapp tilstand varierer størrelsen en hel del, men dette har ingen betydning for hvordan den er i stiv tilstand.

  Det finnes ingen tabell eller undersøkelse som kan si noe om hva som er normal penislengde i forhold til alder, vekt eller høyde. Hvor lang penis er når den er stiv varierer fra menneske til menneske, og er like individuelt som høyden eller vekten til en person. Mest av alt kommer det an på hvor langt du har kommet i pubertetsutviklingen. De som har kommet langt kan ha en penis som nesten kan være utvokst, mens de som er kommet kort i pubertetsutviklingen kan ha en ganske liten penis. Begge deler er like normalt!
  Penis kan vokse frem til en er ca. 18 år.

• Penisstørrelse og samleie

  Spørsmål: Synes at jeg har litt liten penis og er bekymret for om jeg kan tilfredsstille en eventuell kjæreste en dag?

  Svar: Penis vokser individuelt i pubertetsalderen. Normal penisstørrelse hos en utvokst gutt (det vil si 18-20 år) er mellom 10 og 20 cm i stiv tilstand. Gjennomsnittet hos voksne menn i Norge ligger på 14-16 cm. Omkrets målt inne ved penisroten er gjennomsnittlig ca 10-13 cm. I slapp tilstand varierer størrelsen en hel del, men dette har ingen betydning for hvordan den er i stiv tilstand. Penis vokser så lenge du vokser (18-20 års alderen).

  Penisstørrelsen har lite å si når et par er sammen seksuelt. Det er mange undersøkelser som gir dette svaret. Det som er viktig når det gjelder seksualitet er at man tar hensyn til hverandre, at man føler seg trygge på hverandre, at man gjør spennende og gode ting, og at man blir kåte og får tenning.
  Det har ikke noe med penisstørrelsen å gjøre, men lysten og evnen til å være åpen for å utforske og gjøre hverandre godt.

• Røde prikker etter barbering

  Spørsmål: Jeg får røde prikker etter barbering og det klør. Hva skal jeg gjøre for å unngå dette?

  Svar: Det er ganske vanlig at det kommer røde prikker og kløe dagene etter barbering. Det skyldes at huden er irritert og at små harde hår som er kuttet gnisser.

  Når du barberer deg er det lurt å bruke barberskum eller barbergelè. Det vil mykgjøre huden og håret, slik at høvelen lettere kutter av håret. Videre er det lurt å bruke en god høvel, og barbere med hårretningen (ikke mot hårretningen, slik som menn barberer seg i ansiktet).

  Samme hva du bruker vil det sitte igjen noen små "stubber". Dette fordi du ikke klarer å få med hårroten.

  Etter barbering vil jeg anbefale deg å smøre området inn med en fet uparfymert fuktighetskrem eller en zinksalve.

  Når det gjelder intimbarbering:
  Barbering har flere negative faktorer. Mange får hudplager og det er dokumentert at kjønnshårene spiller en positiv rolle for seksualiteten, blant annet ved at de øker stimuleringen til hudnervene. Man kan dermed få en mer positiv seksuell opplevelse hvis man lar være å barbere seg.

• Rødming

  Spørsmål: Jeg rødmer så lett. Har du noen gode råd, Klara?

  Svar:

  Det er mange som plages av rødming, spesielt i tenårene. Dette kan ha mange årsaker, men det er ofte sammensatt. Hormonnivået spiller nok en rolle for mange, vi ser nemlig at rødmingen ofte blir mindre fremtredende når man er ferdig med pubertetsårene. Jeg tror derfor at rødmingen din vil bli bedre i løpet av noen år.

  Selvsikkerhet har også ofte en betydning, spesielt for ungdommer. Mange opplever å rødme når de er i psykisk stressende situasjoner, for eksempel på skolen. Man kan lære seg opp til en større selvsikkerhet og mange får mindre plager av dette. Både helsesøster, fastlege og psykolog kan være nyttige støttespillere på dette området. Det er nok flere mekanismer som ligger bak rødming, som vi ikke har helt oversikt over.

  De som plages aller verst av rødming og som ikke får det bedre selv i voksen alder, kan få tilbud om en operasjon som kan hjelpe. Det følger en rekke bivirkninger med denne behandlingen og den er derfor en siste utvei. Noen har god effekt av bestemte typer hjertemedisin, som virker på blodårer i huden (via nervesystemet) og reduserer rødmingen.

  Du kan gjerne prate mer med legen din om disse temaene.

• Søvnproblemer

  Spørsmål: Ligger våken nesten hele natta.. Har du noen tips til hvordan jeg kan få sove?

  Svar: De fleste opplever perioder i livet med søvnproblemer. Både hverdagsproblemer og andre belastninger kan gi søvnproblemer. Søvnrutiner eller søvnhygiene handler om hva du kan gjøre før du legger deg, og hvordan det ideelt bør være der du sover.

  Det er viktig å slappe av før sengetid og roe ned med et lite kveldsrituale som forteller kroppen at den snart skal sove. En liten kveldstur, et varmt bad og rolig musikk er fint. Du bør verken være mett eller sulten når du skal sove. Et lite kveldsmåltid en-tre timer før leggetid er fint. Urteteer som kamille og valeriana, og varm melk, kan virke søvndyssende.

  Soverommet skal være luftig, og temperaturen bør være mellom 14 og 18 grader. Husk at du tilbringer en tredjedel av livet ditt i sengen, så sørg for at du har en komfortabel seng med mykt og godt sengetøy. Er det nattestøy der du sover, kan du bruke sov-i-ro i ørene, og er det for lyst, er det fint med en sovemaske over øynene. Lav og rolig musikk, eller naturlyder fra havdønninger eller regn, er søvndyssende og kan hjelpe deg å sovne.

  Erfaring viser at for den som har søvnproblemer er det best å legge seg og stå opp til samme tid hver dag, også i helgene.

  Styr klar av ettermiddagsluren. De fleste opplever at det blir mer problematisk å sovne om kvelden hvis de sover mer enn 15 minutter om dagen. Unngå også sterk fysisk aktivitet de siste tre timene før du skal sove. Alkohol, kaffe, te og drikker med mye sukker forstyrrer søvnen. Det samme gjør aktiviteter du vet stresser deg, store måltider - og kveldskrangel...

  Du bør ikke ha for sterk nattlampe, og unngå å sette vekkeklokken slik at du kan se hvor mye klokken er i løpet av natten, det vil bare stresse deg. Unngå også sterkt lys om du må opp om natten.

  Ikke tenk på konsekvensene av å ikke få sove. Det verste du kan gjøre er å fokusere på at neste dag blir ødelagt hvis du ikke sover - eller tenke på hvor få timer det er igjen til du må stå opp. Vær likegyldig til dette. Si til deg selv at hvis du får sove dårlig i natt, blir du i alle fall trøtt i morgen kveld og får sove godt da. Det er ingen krise om du sover dårlig en natt eller to.

  Psykolog Atle Dyregrov sier:
  "For å etablere en god søvnhygiene, er det fornuftig at du ikke blir liggende for lenge våken i sengen. Når alt er prøvd, skal du gå ut av sengen og gjøre noe som gir deg en konstruktiv avveksling fra å bli liggende og streve for å få sove. Tenn bare et svakt lys. Sett deg i en behagelig stol, les et avsnitt i en bok du kjenner og liker. Eller gjør noe annet som kan virke beroligende på deg. Drikk litt varm melk. Og kryp til køys igjen."

  Enkle avslappningsteknikker kan være til god hjelp. Her er et eksempel:
  1. Sitt eller ligg rolig i en behagelig posisjon (ingen kryssede armer eller ben).
  2. Lukk øynene eller fest blikket på et punkt foran eller over deg.
  3. Pust dypt gjennom nesen. Tell til 7-8 i et rolig tempo og pust rolig ut gjennom munnen. Samtidig sier du "rolig" til deg selv eller et annet ord du velger. Gjenta 4 -5 ganger, pust så vanlig - og legg merke til hvor godt det er å slappe av på denne måten.
  4. For å øke avslapningen tenker du deg at du går ned en trapp på tyve trinn til en deilig sandstrand. Tenk på hva du ser og opplever for hvert trinn du går ned; det vakre synet, vinden, solskinnet, luktene, lydene... Gjenta ordene "rolig og avslappet" for hvert trinn. Når du er kommet ned, kan du fortsette til et sted du føler det er behagelig å være, gå ned til havet, til et fjellvann, til en skog eller til din barndoms favorittplass. Bli der en liten stund - og gå trappetrinnene gradvis opp igjen.
  (Kilde: www.helsenytt.no)

  Du kan også få kjøpt kassetter med avslappingsinstruksjoner på for eksempel helsekostforetninger eller steder med alternativ medisin. For flere tips om hvordan du kan komme over søvnproblemet ditt, kan du lese boken til Atle Dyregrov: "Den lille søvnboken - Håndbok for folk som vil sove bedre", Fagbokforlaget 2001.

• Sikre perioder?

  Spørsmål: Jeg har hørt at det er noen perioder der man kan ha sex, men ikke bli gravid. Når er det?

  Svar: Vi snakker ikke om sikre perioder da dette i praksis viser seg ikke å stemme. Dette skyldes at man kan ha uregelmessige eggløsninger og da kan man ikke regne seg til når tid man er "trygg".

  Det er imidlertid størst sjanse for å bli gravid rundt eggløsningen. Den kommer ca to uker etter første dag i siste mens. Sædceller kan leve i livmoren opptil 3 døgn etter samleiet, så det er flere dager som man kan bli befruktet på.

  Det viser seg dessuten at man har økt risiko for eggløsning når man er veldig kåt eller får orgasme. Selv om man har helt regelmessig menstruasjon, kan man altså bli gravid i de periodene man tror man er sikker.

  Man er som regel sikker under mens, og det er minst sjanse for å bli gravid rett før mens og rett etter mens. Men, man kan ikke være sikker, og bør derfor bruke prevensjon hvis en vil unngå å bli gravid.

• Skjev penis

  Spørsmål: Penisen min står ikke rett ut når jeg er kåt, den bøyer liksom til venstre. Hva er galt?

  Svar: Det er helt normalt å ha skjev penis. Penis kommer i mange fasonger og variasjoner. Mange står rett opp, mens andre har en penis som bøyer seg ned, fremover eller til en av sidene. At penis er skjev har ingenting med at du har onanert å gjøre - eller hvordan du har onanert.

  Felles for omtrent alle typer er at de fungerer helt normalt under sex. Det er kun i et fåtall tilfeller at penis er så skjev at det vanskeliggjør eller umuliggjør samleie. I slike tilfeller kan en operasjon i noen tilfeller gi en bedre funksjon, men operasjonen er ikke helt risikofri. Det er, som sagt, svært sjelden penis er så skjev at det gir seksuelle problemer.

• Slanking

  Spørsmål: Jeg vil ta av meg noen kilo - helst fortest mulig. Noen tips?

  Svar: Slanking går alltid ut på å øke aktivitetsnivået og å redusere kaloriinntaket. Det handler om å endre på vaner og å planlegge kostholdet og aktivitetsnivået. Alle kan i utgangspunktet gjøre det, selv om det kan være vanskelig å endre på dårlige vaner som du har hatt i mange år.

  1. Tren regelmessig fettforbrennende trening. Det vil si trening der du blir svett og sliten - og som gjerne varer i timesvis. Det kan være jogging, sykling, svømming, padling, langrenn, rollerblades, fjellturer, aerobic, dansing etc. Start gjerne forsiktig. Det kan være nok med 15 minutter til å begynne med. Deretter øker du både treningslengden, hyppigheten på treningsøktene og intensiteten gradivs.

  2. Spis regelmessig 4-5 ganger om dagen. Du skal ikke sulte deg! La det være mindre måltider og reduser kaloriinntaket blant annet ved å spise mer grønnsaker enn poteter/ris/pasta og fjærfe, kjøtt og fisk. Forsøk og spise mer fisk og fjærfe enn kjøtt, slik at du ikke blir for tung i kroppen når du skal trene senere på dagen. Spis frukt og grønnsaker til mellommåltider.

  3. Drikk alltid et glass vann før hovedmåltidene. Det fyller opp magen og gjør at du får en tidligere metthetsfølelse.

  4. Reduser saltinnholdet i maten. Unngå ferdigmat, snacks og poseprodukter som ofte inneholder mye salt.

  5. Kutt ut sukker og sukkerholdige matvarer, samt annet snop/snacks.

  6. Vær forsiktig med alkoholinntaket. Alkoholholdige drikker inneholder mye kalorier som gjør at kroppen forbrenner alkoholen før eventuelt andre kalorier.

  7. Se flere tips på: www.shdir.no/ernaering/kostholdsrad/overvekt/ja_jeg_trenger_endre_vaner_63771

• Sopp

  Spørsmål:

  Jeg er ei jente som tror jeg har fått sopp i underlivet. Hva gjør jeg?

  Svar: Sopp er tilstede hele tiden i skjeden. Hvis det blir for mye av den kaller vi det en soppinfeksjon. Grunnen til at det utvikler seg til en infeksjon kan være at det blir færre bakterier. Dette kan komme av at man har brukt antibiotika. Det kan også bli en infeksjon hvis forholdene for soppen blir bedret ved at det blir varmere eller fuktigere. Soppinfeksjoner kan også oppstå uten at man kan forklare hvorfor.

  Sopp er ingen seksuelt overførbar sykdom eller kjønnsykdom.

  Soppinfeksjon hos jenter kjennetegnes av utflod som av og til er klumpete, den er hvitaktig og ligner på cottage cheeze. Det er ofte intens kløe eller svie.

  Hvis du tror du har soppinfeksjon, kan du først kjøpe et reseptfritt soppmiddel på apoteket, f.eks. Canesten, Pevaryl eller Dactacort. Hvis ubehaget bare er inne i selve skjeden, kan du bruke vagitorie (stikkpille for skjeden). Hvis man også har plager i skjedeinngangen eller omkring kjønnsleppene, kan du bruke krem i tillegg. Les pakningsvedlegget med bruksanvisning nøye.

  Hvis dette ikke hjelper, anbefaler jeg deg å få en time hos lege.

  Det er ikke farlig å bruke soppmiddel selv om du ikke er helt sikker på at det er en soppinfeksjon. Det er heller ikke farlig å gå med en ubehandlet soppinfeksjon, men det kan være veldig ubehagelig.

• Større penis?

  Spørsmål:

  Jeg ønsker meg større penis. Hvordan skal jeg gå frem?

  Svar: Penis vokser individuelt i pubertetsalderen. Normal penisstørrelse hos en utvokst gutt (det vil si 18-20 år) er mellom 10 og 20 cm i stiv tilstand. Gjennomsnittet hos voksne menn i Norge ligger på 14-16 cm. Omkrets målt inne ved penisroten er gjennomsnittlig ca 10-13 cm. I slapp tilstand varierer størrelsen en hel del, men dette har ingen betydning for hvordan den er i stiv tilstand. Penis vokser så lenge du vokser (18-20 års alderen).

  Det finnes ingen metoder for å få større penis. Det reklameres for mange ulike behandlinger, bl.a. med tabletter, men alt er bare tull. Vakumpumpe (penispumpe), som kan kjøpes på kondomeriet, kan i beste fall ha en minimal effekt (noen millimeter).

  I noen land (ikke her i Norge) driver enkelte kirurger med penisforlengende kirurgi. Effekten er ikke stor og risikoen for komplikasjoner er svært høye. Mange blir impotente og risikoen for alvorlige infeksjoner er høy. Vi vil fraråde slik behandling på det sterkeste og har en samlet norsk fagmiljø i ryggen på dette.

• Større pupper?

  Spørsmål: Jeg synes alle andre har større pupper enn meg. Hvordan skal jeg få dem til å vokse fortere?

  Svar: Alle jenter får pupper, noen får store, noen middels, andre får små. Det er ulik fasong på puppene og ulik størrelse. Noen har store brystknopper, andre helt flate knopper. Alle er altså forskjellige. Det er også helt normalt at den ene puppen er større enn den andre

  Brystene er ferdig utvokst når en merker at en slutter å endre seg kroppslig i forbindelse med puberteten. Likevel kan de endre seg noe i løpet av livet, uten at det blir de store endringene. Hvor mye fett en har på kroppen har også noe å si i forhold til størrelsen. Frodige jenter har vanligvis noe større pupper enn de som er tynne. Det er fordi pupper også består av en stor del fettvev.

  Når det gjelder puppene er det lite en kan gjøre, og det finnes ingen medikamenter som gjør disse større. Bryststørrelsen har lite å gjøre med hva du spiser, men hvis du har lite fett på kroppen, så vil som oftest brystene også være små. Arv/gener er først og fremst med på å bestemme hvor store bryster du får. Disse genene har du ikke bare fra morsiden, men også fra far! Tror det viktigste er at en prøver å bli fortrolig med det en har, slik at en ikke blir så misfornøyd.

• Strekkmerker

  Spørsmål: Jeg har fått noen lilla streker i huden min. Er dette strekkmerker? Er det noe jeg kan gjøre for å få dem bort?

  Svar: Strekkmerker (striae) er skader som oppstår i kroppens underhud (lærhuden). I begynnelsen sees de som rosa til blåfiolette striper eller bånd på magen, setepartiet, brystene, lårene eller armene. Det er en overstrekking av elastiske fibre i huden. Disse fibrene gjenvinner ikke sin elastisitet, noe som gjør at det i de aller fleste tilfeller dreier seg om varige endringer i huden. Strekkmerker er ikke farlig - det er helt normalt. Nesten alle har det i en eller annen grad. Strekkmerker kan oppstå på grunn av rask vektøkning, hurtig vekst, graviditet eller ekstremt vekttap. Noen ganger får man strekkmerker uten grunn.

  Det finnes dessverre ingen dokumentert effektiv behandling mot strekkmerker. Kjerringrådene er mange, men ingen er vist å ha noen virkning. Tallrike kremer, balsamer og oljer - vitamin E-krem, kakaosmør, aloe vera lotion, olivenolje - brukes av mange for å forebygge strekkmerker. Det er ingen forskning som beviser at disse tiltakene er effektive. Alt man smører på huden i håp om at det skal bedre strekkmerkene, trenger ikke så langt ned i huden som strekkmerkene sitter. Det har derfor ingen hensikt å bruke tid og penger på de preparatene det reklameres for.

  Når det er sagt, vil strekkmerkene etter all sannsynlighet blekne med tiden. Til å begynne med er de ofte blårøde, men etter hvert blir de mer hudfarget og mindre synlige.
  Regelmessig fysisk aktivitet og et sunt kosthold, med mye frukt og grønnsaker, bidrar til å stramme opp huden og vil derfor gjøre strekkmerkene mindre synlige.

  Laserbehandling kan ha noe effekt, men det kreves mange behandlinger og det er dyrt.

• Svetting

  Spørsmål: Jeg svetter hele tiden og det er skikkelig ubehagelig. Hva kan jeg gjøre med problemet?

  Svar: Det er veldig vanlig å svette mye i slutten av pubertetsalderen. Du vil sannsynligvis bli kvitt disse plagene om en stund. Det blir verre når du fokuserer på det og stresser deg opp. Hvis du greier å være rolig og avbalansert, vil du oppleve mindre svetting. Det er derfor mange svetter mer i sosiale sammenhenger enn hjemme i trygge omgivelser. Det er også veldig vanlig å svette mye i din alder. Dette skyldes at nivået av kjønnshormoner er høyt. Når du blir eldre, vil svetteplagene avta betydelig.

  Du kan prøve kremen "stopp-24" som kan kjøpes uten resept på apoteket. Den demper svetteproduksjonen fra svettekjertlene under armene. Hvis du ikke får tilstrekkelig effekt, kan du prøve Roll-on med aluminiumsklorid. Denne kan også kjøpes reseptfritt på apoteket. Den er veldig effektiv, men kan være hard mot huden. Følg bruksanvisningen i pakningen.

  Det er mulig å sprøyte et giftstoff (butox) i svettekjertlene, som setter de midlertidig ut av spill. Dette gjøres ikke på tenåringer, siden det er normalt å ha kraftige svetteplager i denne alderen. Dette er dessuten en kostbar behandling, men noen voksne som har uttalte svetteplager, kan få tilbud som slik behandling. Det er også mulig å utføre en operasjon, der noen nerver kuttes. Dette gjøres heller ikke på tenåringer, siden plagene med høy sannsynlighet vil forsvinne uten behandling. Slike operasjoner har en rekke bivirkninger og det er en viss fare for komplikasjoner.

• Talgkjertler

  Spørsmål: Jeg har noen prikker på penis som jeg ikke vet hva er. De ser ut som små kviser. Hva kan det være?

  Svar: Alle menn har, i større eller mindre grad, talgkjertler på penis. Hos noen er de veldig markerte eller hovne, hos andre er de knapt synlige. I puberteten hovner talgkjertlene ofte opp og blir godt synlige. Dette skyldes påvirkning fra kjønnshormonene, som det er høy konsentrasjon av i denne perioden av livet.

  Talgkjertler er nesten som kviser som kan sitte tett i tett, spesielt rundt kanten av penishodet. De produserer talg. Noen ganger kan de bli irriterte og betente, store og vonde, men de gir sjelden problemer hvis man lar dem være i fred.

  Dette er det ikke noe å gjøre med, men de vil bli mindre og nesten forsvinne av seg selv etter en tid. De er ikke farlige og ingen kjønnssykdom. De smitter ikke.

• Tampong

  Spørsmål: Jeg får ikke til å bruke tampong! Gode råd mottas med takk!

  Svar: Her er en liten bruksanvisning for tampongbruk:

  Tamponger finnes i ulike størrelser. Det er lurt å starte med den minste. Det er ikke noen regel for når en kan begynne å bruke tampong, det kan en gjøre så snart en har fått menstruasjonen. Husk å vaske hendene før og etter du skal ta ut tampongen og sette inn en ny.

  Les først gjennom instruksen i pakken. Trekk i båndet på tampongen og fjern emballasjen. Rett ut uttrekkssnoren. Kontroller at den sitter godt fast og at den henger fritt ned. Hold tampongen forsiktig og trykk fingertuppen inn i bunnen av tampongen.

  Slapp av og ta deg god tid. Hvis du er anspent, spenner du musklene. Plasser deg i en stilling som er behagelig for deg. Du kan for eksempel sitte på toalettet med knærne godt fra hverandre, stå med lett bøyde knær og bena godt fra hverandre eller stå med den ene foten på toalettsetet.

  Hold den nederste delen av tampongen mellom tommel og langfinger mens pekefingeren holdes på bunnen. Hold hudfoldene foran skjedeåpningen fra hverandre med den andre hånden. Slapp av og skyv tampongen forsiktig inn i skjeden så langt det går med pekefingeren, oppover og bakover mot korsryggen. Tampongen skal nå sitte riktig. Du må sikkert skyve inn med det meste av pekefinger før tampongen er på plass.

  Uttrekkssnoren skal henge fritt utenfor kroppen og du skal ikke kunne kjenne tampongen. Fjern alltid tampongen før du setter inn en ny.
  Husk å fjerne den siste tampongen når mensen er over.

  Tamponger er kun beregnet på å suge opp menstruasjonsvæske. Ikke bruk tampong mellom hver menstruasjon eller mot utflod, da bruker du truseinnlegg. Du bør skifte tampong hver 4. time og oftere hvis du blør mye. Du bør ikke sove med tampong om natten. Hvis tampongen er i for lenge, kan det oppstå bakterieinfeksjoner.

• Tidlig sædavgang

  Spørsmål: Jeg er en gutt som er plaget med at jeg kommer veldig fort når jeg har sex. Er det noe jeg kan gjøre for å holde lengre?

  Svar: Tidlig sædavgang er vanlig for unge gutter.
  Årsaken er ikke nødvendigvis bare fysisk. Mye av seksualiteten sitter i hodet. Det er også mye tanker/følelser som styrer det hele. Mange unge gutter får ofte fort en intens seksuell opphisselse som gjør at de kan få utløsning temmelig raskt. Dette er det mulig å få bedre kontroll med slik at man bedre kan kontrollere og holde igjen utløsningen til man selv ønsker at den skal komme.
  Det er flere måter å trene seg opp til å holde lengre.

  Man kan:
  - Trene bekkenbunnsmusklene. Det gjør man ved først å finne de rette musklene. Musklene finner man ved å stoppe urinstrålen når man tisser. Når man kjenner igjen disse musklene, kan man trekke disse musklene sammen i to-tre sekunder og slappe dem av i ti sekunder. Denne øvelsen gjentaes minst ti ganger hver gang (noen ganger om dagen i noen uker skulle kunne gi effekt).

  - Drive start-stopp-trening. Man trener seg da opp til å registrere når sædavgangen nærmer seg, slik at man kan stoppe og utsette den.
  Gutter/menn kan trene selv ved å onanere til det nesten kommer. I tillegg kan penis klemmes like ved undersiden av penishodet slik at man hjelper til med å avbryte utløsningsrefleksen. Man stopper så opp til man kjenner at orgasmesignalene glir over (omkring 30 sek.). Deretter kan man ta opp igjen stimuleringen til utløsningen igjen nesten kommer. Slik kan man fortsette flere ganger.
  Øvelsen kan med fordel også gjøres sammen med en eventuell partner.

  - Bruke kondom. Det kan sette ned følsomheten og dermed utsette utløsningen.

  - Bruke kondom innsatt med bedøvelseskrem, for eksempel Durex's performa. Den bedøvende kremen vil sette ned følsomheten.

  - Få den første utløsningen fort og deretter ta litt pauseaktivitet til man er klar igjen. Da vil man som oftest holde lengre.

  - Skulle de forannevnte tipsene ikke hjelpe kan man oppsøke sexolog (som det dessverre ikke er for mange av). Man kan også oppsøke lege for å få hjelp (som eventuelt kan henvise videre til sexolog).

  Mange erfarer at det er en stor fordel å stimulere en kvinnelig partner med forspillaktiviteter før selve samleiet. Da blir kvinnekroppen enda mer klar for samleie og hun kommer nærmere orgasme. Dermed har begge stor nytelse av et kortvarig samleie. Hvis man i tillegg greier å ta noen pauser før mannens sædavgang, der kun kvinnen stimuleres, kan man ha sex over lengre tid og med høy nytelse for begge.

• Trang forhud

  Spørsmål: Jeg lurer på om det er noe galt med penisen min. Jeg får ikke trukket forhuden skikkelig tilbake! Og når jeg prøver så gjør det forferdelig vondt! Mange av kameratene mine får skinnet dratt helt tilbake når de ronker, det får ikke jeg. På kondompakningen står det at jeg skal dra skinnet helt tilbake når jeg skal dra den på. Hva skal jeg gjøre? Er det noe galt med meg?

  Svar: Trang forhud er vanlig hos ungdom i tenårene. Dersom du har smerter når du trekker forhuden helt tilbake (eller hvis det ikke er mulig å trekke forhuden helt tilbake) tyder det på at den er for trang. Det finnes flere muligheter for å rette på dette.

  Det første du kan prøve er å smøre forhuden din inn med en krem som inneholder kortison morgen og kveld i seks-åtte uker og så forsøke å tøye forhuden forsiktig ved å prøve å trekke den tilbake. Det er ikke meningen at det skal være veldig vondt og du skal heller ikke ta i så det begynner å blø. Etter hvert vil forhåpentligvis forhuden vide seg ut slik at du får trukket den skikkelig tilbake uten smerter.
  Dersom den blir trangere etter en liten stund kan du gjenta denne prosedyren.
  Det går an å forsøke med Hydrokortison krem som man får kjøpt på apoteket uten resept, men ofte må trengs sterkere krem og da må du til lege for å få resept.

  Når du smører med Hydrokortison eller andre reseptbelagte midler, skal disse smøres på selve forhuden og du må prøve å komme så godt til som mulig. Hva som er innside og hva som er utside av forhuden kommer an på hvor langt man klarer å dra den tilbake, men alt skal smøres. Hvis du har sår hud så må du vente med behandlingen til huden er leget.

  Dersom dette ikke hjelper, bør du enten oppsøke fastlegen din eller lege ved helsestasjon for ungdom. Legen kan henvise deg til en kirurg som kan vurdere om du bør opereres eller ikke. Dette gjelder spesielt ved smerter og hvis du ikke får trukket forhuden skikkelig tilbake når penis er slapp.

  Det er viktig å få gjennomført en slik operasjon når forhuden er alt for trang.
  Hvis dette ikke gjøres kan du få smerter, blødninger og ubehag ved onani og samleie.

  Operasjonen er ikke stor, du får vanligvis reise hjem fra sykehuset samme dag. Hvordan operasjonen gjøres er litt forskjellig. I de fleste tilfeller skjærer kirurgen forhuden med to snitt og syr den sammen på en spesiell måte slik at den blir videre. Etter operasjonen vil forhuden kunne trekkes tilbake, men utseende på den vil bli litt annerledes. Dersom dette er aktuelt for deg, vil kirurgen forklare deg nøyaktig hva som skal skje under operasjonen før du blir operert.
  Du betaler vanlig egenandel hos legen (ca. 130 - 160 kroner), mens selve operasjonen er gratis ved norske sykehus.

  Etter en slik operasjon er det viktig å holde penis i ro i noen uker. Hvis sårene har grodd fint skal det ikke være noe problem å være seksuelt aktiv etter 2-3 ukers tid.

  Når det gjelder sex:
  Så lenge du passer på å rulle kondomet helt ned på roten, vil ikke det at forhuden din er litt trang ha noe å si for hvor godt kondomet sitter.
  Selv om du ikke klarer å trekke forhuden bak penishodet når den er stiv, vil du kunne ha like god sex som om du klarte det.

  På nettstedet www.unghelse.no finner du en oversikt over alle landets helsestasjoner for ungdom. Der kan du finne den helsestasjonen som ligger nærmest der du bor.

  For å finne ut hvem som er fastlegen din kan du ringe Fastlegetelefonen på tlf. 810 59 500 eller gå inn på www.nav.no

• Ubehag under samleie

  Spørsmål: Jeg klør, svir og har smerter under samleie. Jeg holder ikke ut. Hva kan det være?

  Svar: Det kan være flere årsaker til kløe, svie, smerter og ubehag under samleie:

  - Noen kvinner får av og til, uvisst av hvilken grunn, infeksjon med gjærsopp i skjeden. Kløe er hovedsymptomet, videre blir hud og slimhinner etterhvert rødlige og man kan oppleve hvite hudflak som lar seg fjerne, stedet under disse kan da ha blitt enda mørkere rødt. Etterhvert kommer det også hvitlig utflod, som kan minne om cottage-cheeze. Dette er enkelt å behandle, man kan kjøpe soppmidler uten resept på apoteket.

  - Av og til ser vi kroniske soppinfeksjoner som årsak til slike plager. Det er soppinfeksjoner som varer over tid eller som kommer hyppig igjen. De gir ofte mindre utflod og er en ganske vanlig årsak til smerter og svie under samleie. Det er vanskelig å diagnostisere denne tilstanden selv. Dette må undersøkes av lege og krever behandling med reseptbelagte tabletter.

  - Kløe og svie kan også skyldes en seksuelt overført infeksjon, ofte det som heter urinrørskatarr. En viss andel av disse er forårsaket av klamydia, men vi ser også at andre bakterieinfeksjoner kan gi slike plager. Infeksjoner som herpes kan også gi lignende plager i underlivet. Dersom man har hatt ubeskyttet sex, vil det uansett være lurt å kontakte lege eller helsesøster slik at man kan få sjekket seg.

  - Det finnes en rekke hudlidelser som ikke er nevnt her, både eksemer, infeksjoner og noen spesieele hudlidelser som kan gi slike plager. Dette kan legen finne ut av.

  - Hvis man er tørr i skjeden eller spenner muskulaturen i bekkenbunner, kan man også få smerter og svie under samleie. Dette kan skje hvis man ikke er klar for samleie, hvis man slurver med forspill og ikke er skikkelig kåt, eller hvis man er usikker og nervøs - noe som er vanlig hvis man har opplevd smerter tidligere og frykter at det skal gjøre vondt. Det er viktig å være trygg på partneren sin og unngå samleie når man ikke har lyst eller ikke føler seg klar. Lange forspill "klargjør" underlivet for samleie. Noen kvinner plages med tørrhet i skjeden og da vil glidemiddel ofte fungere godt. En sjelden gang ser vi at sykdommer, for eksempel reumatiske sykdommer eller bivirkninger av medisin, fører til tørrhet i skjeden og smerter under samleie.

  Hvis man ikke blir kvitt plagene sine på egenhånd, bør man oppsøke lege for å få hjelp.

• Uteblitt mens

  Spørsmål:

  Jeg har ikke hatt mensen på et par måneder. Hva skjer?

  Svar: Det er ikke uvanlig at mensen kan være veldig uregelmessig i starten. Det kommer av at hormonene i kroppen og de indre kjønnsorganer, som livmor, eggleder og eggstokker (hvor eggene produseres) ikke er helt modne ennå.

  Det kan være mange årsaker til at mensen uteblir, blant annet stress, slanking og overdrevet trening. Mistrivsel og psykiske lidelser som depresjon er andre vanlige årsaker. Noen medisiner kan påvirke mensen, slik at den uteblir. Hvis man har hatt ubeskyttet samleie, må man teste om man kan være gravid.

  En sjelden gang er det bakenforliggende sykdommer som gjør at mensen forsvinner eller blir veldig uregelmessig. Dette kan være hormonforstyrrelser eller andre sykdommer, for eksempel stoffskiftesykdommer eller alvorlig jernmangel.

  Hvis mensen er borte over lang tid (år) øker risikoen for utvikling av benskjørhet. Hvis mensen har vært helt borte over lengre tid, bør man oppsøke legen sin for en vurdering.
  

• Utflod

  Spørsmål: Utfloden min er blitt gul og klumpete. Det klør også ganske mye... Hva er dette? Og hva gjør jeg?

  Svar: Utflod/slim er veldig hos jenter/kvinner fra pubertetsalderen og oppover. Utfloden består av væske og avstøtte celler fra skjeden og livmorhalsen og slim fra kjertler i livmorhulen. Utflod alene, uten andre symptomer eller plager, er sjelden tegn på sykdom og regnes som helt normalt. Noen har mer enn andre og det er dessverre ikke så mye man kan gjøre med det så langt alt er normalt. Det kommer mest utflod rundt eggløsningen.

  Dersom utfloden imidlertid forandrer farge, lukt eller konsistens, eller det oppstår kløe, svie, småblødninger, smerte eller ubehag nedentil, kan det være tegn på sykdom.

  Hvis du mistenker at du har unormal utflod, kan du oppsøke fastlegen din eller legen på helsestasjon for ungdom. Ved å gjøre en underlivsundersøkelse og ta tester, kan legen finne ut om utfloden er helt normalt eller om det er noe som må behandles.

• Utsette mensen

  Spørsmål: Jeg skal til syden og skal jeg ha mensen akkurat når vi er der. Hva kan jeg gjøre for å slippe å ha mensen i syden?

  Svar: Det går an å utsette menstruasjonen ved hjelp av p-piller. Hvordan du gjør det varierer etter p-pillemerke du bruker.

  Monofase p-piller som Mikrogynon, Marvelon, Yasmin og Yasminelle 21 pillers brett: Hopp over pillefri uke, når du er ferdig med ett pillebrett fortsetter du bare på neste pillebrett.

  Loette, Marvelon, Mercilon, Yasmin og Yasminelle 28 pillers brett: Hopp over sukkerpillene (de 7 siste) og fortsett rett på neste brett.

  Sekvenspiller - Synfase, 21 og 28 pillers brett: De hvite pillene brukes til å utsette mensen. Når du har tatt siste hvite pille på ett brett, kaster du resten av brettet. Deretter begynner du rett på den første hvite tabletten på neste brett. Fortsett å ta hvite piller så lenge som du ønsker å utsette mensen. Deretter begynner du på et nytt brett på vanlig måte.

  Cerazette omtales også som en p-pille, men er "bare" en mini-pille siden den ikke inneholder østrogen. Hvis du bruker Cerazette, tar du en hormonpille hver dag og mensen kan utebli helt eller bare komme av og til. Cerazette kan derfor ikke brukes til å utsette mensen.

  P-plaster kan også brukes for å utsette menstruasjonen. Da setter du direkte på et nytt plaster i stedet for å ta en plasterfri uke.

  Menstruasjonen kan også utsettes uten å bruke p-piller eller p-plaster. Du kan oppsøke lege og få resept på medikamentet Primolut-N. Du starter med pillene tre dager før forventet menstruasjon og tar de tre ganger om dagen så lenge du ønsker å utsette mensen (helst ikke lengre enn 10-14 dager).
  Det koster ca kr 85,- for 30 stk.

  For å få skrevet ut resept på p-piller/p-plaster kan du enten kontakte helsesøster på skolen, fastlegen din eller helsestasjon for ungdom. På nettstedet www.unghelse.no finner du en oversikt over alle landets helsestasjoner for ungdom. Der kan du finne den helsestasjonen som ligger nærmest der du bor. Dersom du ikke vet hvem som er din fastlege, kan du ringe fastlegetelefonen på tlf. 810 59 500 eller gå inn på www.nav.no