Dette spørsmålet ble stilt 21.8.2010 og ble besvart 24.8.2010.
Vi gjør oppmerksom på at svaret er eldre enn 6 måneder. Det kan i løpet av denne perioden skjedd endringer eller korreksjoner som gjør at informasjonen ikke lenger er korrekt.
Hilsen driftsansvarlig
Spørsmål:
Trenger hjelp, men vet ikke hvor eller hvem jeg skal henvende meg til.
Har i en lang periode nå hatt selvmordstanker. Tankene blir bare sterker og sterkere for hver dag som går. Ikke at det er noe så er så spesielt frivillig, men det er hele tiden en del av meg som tvinger disse tankene frem.
For noen år tilbake, da jeg gikk på ungdomsskolen hadde jeg en periode på flere år. Grunnet mobbing. Da haddet jeg tilogmed skrevet ned hvordan jeg skulle begå selvmord og når det skulle skje. Det ble oppdaget. Helsesøster sendte meg til psykolog.
Men kan ikke si at det hjalp noe. Jeg var mer frustrert og psykisk nedstemt etter en time hos psykolog, en hva jeg var før jeg dro.
Jeg føler ikke lengre at jeg lever, jeg føler meg helt tom.
Det er som om jeg bare går dag ut og dag inn, og bare venter på at jeg skal dø!
Hver bidige dag er det bare som et nødvendig onde at jeg må stå opp. Hadde det ikke vært for at jeg må på jobb om dagene, så tror jeg, jeg hadde sovet gjennom dagen.
Er totalt energiløs. Selvmordstankene underbevisstheten ligger og murrer på hele dagen, suger ut alt av energi jeg eier og har.
Finns det andre alternativer en psykolog jeg kan ta kontakt med?
Takk på forhånd...
Innsendt av jente 20 år
(Mobbing)Svar:
Hei jente 20!
Det høres ut som om du har det vanskelig nå og det er helt forståelig at du er nervøs og bekymret for fremtiden din. Du nevner mange vonde tanker og følelser som er litt for vanskelige å takle på egenhånd. Det er derfor veldig bra at du skriver inn til Klara Klok for råd og veiledning.
Å bli utsatt for mobbing, er kjempevanskelig. De aller fleste som blir utsatt for mobbing, sliter med dette senere. Det er derfor forståelig at også du har plager i etterkant av å ha vært utsatt for dette. Å tillate seg selv å få hjelp til å komme ut av denne situasjonen, er noe av det beste du kan gjøre for din egen del. De som har mobbet deg, har allerede tatt for mye av din tid og din energi: Bestem deg selv for å ta tak i disse problemene slik at du kan jobbe deg ut av dette. Det å ha blitt utsatt for mobbing, kan faktisk også være med på å gjøre deg til et sterkere og tryggere menneske på sikt, da du har vært nødt til å forholde deg til disse vanskene over tid. Dette betyr på ingen måte at det er bra å bli utsatt for mobbing, men derimot at når man først har blitt mobbet, så kan en også bruke dette til en positiv utvikling av seg selv. Du har faktisk tillatt deg selv å overleve denne vanskelige situasjonen en stund, og det er en styrke i deg selv.
Flere som har blitt utsatt for mobbing kan utvikle en depresjon. Symptomene på depresjon er ofte ganske lik hos ungdom og voksne. I all hovedsak dreier det seg om at personen som er deprimert lider av et senket stemningsleie, tapt interesse, gledesløshet og energitap som fører til trettbarhet og redusert aktivitet. Andre vanlig symptomer er, redusert konsentrasjon og oppmerksomhet, redusert selvfølelse og selvtillit, skyldfølelse og mindreverdighetsfølelse, triste og pessimistiske tanker om fremtiden, søvnforstyrrelse, redusert appetitt og hos noen planer om, eller utføring av, selvskade eller selvmord. Folk har forskjellige måter å takle depresjonen sin på. Det er vanlig at flere mennesker, takler det på måter som er lite gunstige for en selv, som for eksempel utagerende festing, rusmisbruk eller trøstespising. Noen ganger er livet så vanskelig at man ikke klarer å se noe håp og man føler at det ikke er noen andre løsninger enn døden. Husk at selvmordstanker og tanker om at man ikke har lyst til å leve lenger, er på en måte tanker og ønsker om å slippe å måtte streve og slite med tunge ting i livet sitt. Dette er forskjellig fra å virkelig ville begå selvmord og dø fra livet. Får man riktig hjelp så vil selvmordstankene gradvist forsvinne.
Når det gjelder praktiske råd for hvordan man kan prøve å komme ut av en vanskelig periode på egenhånd så eksisterer det et par råd. Det ene er å være i fysisk aktivitet. Det trenger ikke å innebære lange treningsøkter, men å få tatt seg noen daglige gåturer på rundt 45 minutter eller korte treningsøkter hjemme hver dag vil kunne hjelpe deg. Har du mulighet til å trene mer så er selvfølgelig dette en fordel. Det viktigste er å få gode rutiner inn i livet ditt. Ved siden av trening gjelder dette også søvn og matinntak. Dårlig søvn kan ha en sterk påvirkning på humøret og mange mennesker som sliter med depresjon har ofte snudd døgnet på hodet. Det blir viktig å få lagt seg en stund før midnatt og komme seg opp til rimelig tid om morgenen. For å sikre seg god søvn er det viktig at man ikke sover på dagen, har frisk luft på rommet, ikke drikker kaffe/te eller røyker sigaretter kort tid før du sovner, at du tar deg et bad/dusj før du legger deg (varmt vann på hode, nakke og skuldre da dette er veldig typiske spenningssmerter ved psykiske lidelser), tar deg en liten matbit en time før du legger deg. Fysisk helse henger sammen med psykisk helse. Sundt kosthold har også en positiv effekt. Hold deg unna ferdigmat/hurtigmat og pass på at du får i deg de viktige næringsstoffene. Sosial aktivitet er også viktig. Meld deg inn i en forening eller aktivitetslag hvor du har anledningen til å bli kjent med andre. Hold kontakt med familie og andre bekjente også! Du må med andre ord tvinge deg selv til å trene når du ikke orker å trene og du må tvinge deg selv til å være sosial de gangene du bare ønsker å være alene. Klarer du å gjennomføre disse rådene er jeg sikker på at du vil merke en gradvis bedring.Det fremstår dog som at du har behov for å prate med en profesjonell når du har det så vanskelig.
Det er mulig at du ikke klarte å nyttiggjøre deg behandlingen da du gikk på ungdomsskolen, men det var lenge siden og du hadde kanskje ikke like godt begrepsapparat eller evne til å sette ord på følelsene dine som du har nå. Det er mange forskjellige behandlere der ute og du er nok mer mentalt moden for å få bearbeidet det vanskelige i livet ditt nå som du er 20 år. Jeg anbefaler deg derfor at du tar kontakt med din fastlege og forteller hvordan du har det. Fastlegen vil kunne lytte til dine problemer og henvise deg til en passende instans som f.eks. en psykolog. Husk å ikke tilbakeholde noe informasjon selv om det kan virke rart i begynnelsen. Etterhvert vil det faktisk føles som en lettelse å snakke med en som kan sette seg inn i dine problemer, vise forståelse og hjelpe deg å få endret den negative tankegangen din. Husk at jo mer du forteller, jo lettere vil det være å å forstå alvoret av din situasjon og tilpasse en behandling etter dine behov. Hvis du i starten har problemer med å sette ord på hvordan du har det så kan det være en fordel å skrive ned dine tanker og følelser på et papir og gi det til de som skal hjelpe deg. Du finner ut hvem som er fastlegen din ved å enten ringe fastlegetelefonen på tlf: 810 59 500 eller ved å gå inn på denne linken.
Har du behov for å snakke med noen mens du venter på hjelp, så kan du ringe Mental helse sin hjelpetelefon på tlf: 116 123. Hjelpetelefonen er et døgnåpent tilbud for alle mennesker, uansett alder. Tjenesten har fast ansatte vakter som betjener linjene 24 timer i døgnet - 365 dager i året. Det er gratis å ringe. Du kan også ringe Røde Kors sin hjelpetelefon for barn og ungdom på tlf: 800 333 21. Det er gratis å ringe fra fasttelefon og mobil. Telefonen er åpen mandag til fredag fra klokken 14.00 til 20.00. Denne tjenesten er også anonym.
Håper dette var til hjelp for deg og at du tar problemene din på alvor og skaffer deg den nødvendige behandlingen! Ikke gi opp!
Vennlig hilsen psykologen
< Tilbake