Dette spørsmålet ble stilt 21.1.2012 og ble besvart 27.1.2012.

Spørsmål:

Hei
Jeg er en gutt på 17 år som ønsker å ta selvmord.
jeg har lenge hvert et mobbe offer (9år) og har aldri sagt i fra om noe som plaga meg før det gikk 8 år men da var jeg ganske ødelagt.
jeg prøvde å henge meg når jeg var 14 men mislyktes.
selv hva jeg sier eller gjør for å stoppe de som mobber meg har det blitt verre jeg har fått ben å armer forstuet eller blåmerker etter de andre gutta.
selv hvor jeg går møter jeg hindringer som gjør meg vondt.
jeg har ofte blitt kastet ut av vinduer eller blitt sperret inne i en boks som har blitt fylt med sten og trilla ned en bakke, eller forlat ute i flere timer i skogen bundet fast til et tre og blitt filmet.

skjønner ikke hvorfor jeg skriver dette her men jeg ønsker bare noen som ikke vil slå meg når dem ser meg hver dag men bare en jeg kan prate med.....

Svar:

Hei!

Jeg skjønner godt at du sliter psykisk for tiden og ikke orker å ha det sånn som dette lenger. Det er grusomt å oppleve slik mobbing og voldelig mishandling som du blir utsatt for. Situasjonen din forverres og blir ekstra alvorlig på grunn av at du føler deg veldig ensom og har opplevd at du har sagt ifra om det som skjer og så hjelper det ikke likevel. Alle som opplever noe lignende får etterreaksjoner som f.eks. problemer sosialt, dårlig selvtillit,  nedstemthet, vanskelige tanker, følelsesmessige svingninger og usikkerhet omkring hvordan hverdagen blir framover.

Det er normalt å ha selvmordstanker hvis livet ditt er altfor tungt og vanskelig og du selv ikke klarer å se hvordan situasjonen kan endres til det bedre. Selvmord er en utvei å tenke på når alt i livet virker håpløst og umulig og du ikke klarer med det. I en slik situasjon er det viktig å huske på at selvmordstanker, tanker om at du bare vil dø og at du ikke har lyst til å leve lenger, er på en måte tanker og ønsker om å slippe og måtte streve og slite med triste og tunge ting i livet ditt. Når du får hjelp og støtte slik at du får det bedre og situasjonen endres til det bedre, kommer du til å klare å se at det finnes flere alternative veier ut av problemene du har. Da er det sannsynlig at du får lyst til å leve videre og selvmordstankene forsvinner. For uansett hvor fastlåst og håpløst alt ser ut, så er det helt sikkert mulig å få til en forandring til det bedre. Helt sikkert. Selv om det ikke føles sånn for deg akkurat nå.

For å skaffe deg hjelp, foreslår jeg at du viser det du har skrevet her til en av foreldrene dine, en lærer, rådgiver, sosiallærer, rektor eller en annen voksen du kan stole på. Si klart og tydelig ifra om at du er fortvilet og trenger hjelp. Det er slik at alle problemer vokser seg større og verre jo mer du holder dem for deg selv og grubler alene. Derfor tror jeg at du kommer til å føle det som en stor lettelse når du snakker med noen om det du sliter med. Det er fint om du også skriver ned flere notater og stikkord om hvordan du har det og viser til de som skal hjelpe deg.

Det du er utsatt for av mobbing, vold og dårlig behandling på skolen og ellers er fullstendig uakseptabelt. Ingen skal være nødt til å finne seg i å bli mobbet, verken på skolen eller ellers. Det er veldig viktig at du skaffer deg hjelp både for å stoppe mobbing og for at du skal få det bedre og føle at du er like mye verd som alle andre. Ved å be noen voksne hjelpe deg kan situasjonen endres og du får det mye bedre.

Etter norsk lov er det slik at alle elever har rett til beskyttelse mot plaging og mobbing. Det er skolen som har ansvaret for å ordne opp slik at du kan få det bra på skolen. For å finne mer ut om hvordan man kan gå fram for og klage på skolemiljøet, kan du gå inn på barneombudet sine nettsider og laste ned skjema som kan brukes. Det er viktig at foreldrene dine klager skriftlig til skolen. Hvis ikke skolen gjør nok for å stoppe mobbingen, så kan dere klage videre til fylkesmannen som kan pålegge skolen og gjøre jobben sin. Og voldsepisodene og trakasseringen kan anmeldes til politiet.

Les mer på barneombudet.no

For å bli forstått og få riktig hjelp er det nødvendig at du er helt ærlig og forteller alt om hva du tenker, føler og hvordan du har det til de som skal hjelpe deg. Mange som har det slik som deg synes det er vanskelig eller flaut å snakke om problemene sine eller de håper og bli sett, forstått og at noen skal skjønne hva de sliter med og tilby hjelp og støtte. Det er med dette som med andre ting; alt går bedre med litt trening. Jo mer du tar sjansen på å hoppe i det og snakke om det du sliter med, jo lettere blir det etterhvert. Vær tålmodig med både deg selv og hjelperen, så går samtalen greiere når dere øver dere på å snakke sammen.

Dessverre er det ikke slik at foreldre, helsesøster, lærere, leger, psykologer, venner eller andre mennesker kan gjette hvordan andre har det. Alle hjelpere er avhengige av å få informasjon fra den som trenger hjelp. Jo mer og bedre informasjon du gir om deg selv og det du sliter med, jo mer nyttig og bedre hjelp får du tilgang til. Du kan som sagt begynne med å vise det du har skrevet her til de som skal hjelpe deg. Eller du kan skrive noe mer detaljert som dagboksnotater o.l. Slikt skriftlig materiale er til god nytte for hjelperen som skal sette seg inn i din situasjon.

Mens du venter på annen hjelp kan du ringe Røde kors-telefonen for barn og unges på tlf.nr. 80033321. Der kan du være anonym og snakke med en voksen person om alle slags problemer. Åpningstiden er mandag-fredag kl. 14-20.

Du kan også ringe Alarmtelefonen for barn og unge: telefonnummer 116111. Åpent kl. 15–08 (når barneverntjenesten har stengt). Døgnåpen telefon i helgene. Og du kan ta kontakt med barneombudet: Ring 22993950. Åpent kl. 09–15. På nett: barneombudet.no

Ikke gi opp! Følg opp alle hjelpetilbud du kan få og krev at de voksne på skolen gjør jobben sin og stopper mobbingen, så får du det bedre. Lykke til!

Vennlig hilsen psykologen

< Tilbake