Dette spørsmålet ble stilt 9.6.2010 og ble besvart 16.6.2010.

Spørsmål:

Hei Klara-Klok!

Har et spørsmål som er tema redsler/fobier.

Jeg er en jente på 13 år som har gjennomgått veldig my mobbing på grunn av utseende mitt og sånt. Dette har gått veldig inn på meg og er ofte deprimert. Men det som har skjedd, er at jeg er redd alt som er rundt meg. Når jeg ser en film, og skal legge meg, tenker jeg så mye på den at det gjør meg gal! Noen ganger har ikke filmene eller bøkene en lykkelig slutt, og jeg fantaserer at jeg må hjelpe hovedpersonen i filmen og ditt og datt... Jeg tror ofte at folk følger etter meg, eller er jeg bare paranoid? Noen ganger når jeg sykler med en venninne, og det går noen folk forbi, forventer jeg at de skal følge etter meg, eller kidnappe meg. Det er skummelt siden mange ganger måtte jeg ringt hjem til mamma og pappa for og hente meg. Jeg har ofte mareritt. Hører jeg et fly, tror jeg at det skal styrte ned i huset mitt. Jeg tror jeg skal slutte å puste og er livredd å være alene hjemme. Hører jeg en lyd, furter jeg ut døra med mobilen og stekepanna i hånden... Jeg er mørkredd og er totalt avhenggig av foreldrene mine. Jeg hørtes nok gal ut, men jeg tror ikke at jeg er det. Men jeg vil få slutt på disse tankene og fantasiene mine. Er jeg bare paranoid eller noe? Kjempe glad om jeg for svar!

Hilsen en paranoid jente på 13 år.

Svar:

Hei jente 13!

Å bli utsatt for mobbing, er kjempevanskelig. De aller fleste som blir utsatt for mobbing, sliter med dette i flere år senere hvis de ikke får snakket med noen og bearbeidet det.  Å tillate seg selv å få hjelp til å komme ut av denne situasjonen, er noe av det beste du kan gjøre for din egen del. De som har mobbet deg, har allerede tatt for mye av din tid og din energi. Det å bli utsatt for mobbing, kan faktisk også være med på å gjøre deg til et sterkere og tryggere menneske på sikt, da du har vært nødt til å forholde deg til disse vanskene over tid. Dette betyr på ingen måte at det er bra å bli utsatt for mobbing, men derimot at når man først har blitt mobbet, så kan en også bruke dette til en positiv utvikling av seg selv.

Flere som har blitt utsatt for mobbing kan utvikle en depresjon hvis disse opplevelsene går ubehandlet. Personer som er nedstemte og isolere seg selv kan ofte slite med engstelighet siden man sitter for mye alene og tenker og bekymrer seg for ting som man normalt ikke ville bekymret seg for. Det er heller ikke uvanlig at angst medfører håpløshetstanker og derfor kan medføre depresjon. Hva som kom først av angst eller depresjon i ditt tilfelle, er vanskelig for meg å si noe med 100% sikkerhet om uten å ha hatt deg til samtaler eller utrdning. Det er også vanskelig å få avklarhet om hva slags type angst du sliter med. Jeg velger derfor å skrive litt om generalisert angst og så kan du lese om det er noe i denne beskrivelsen du kjenner deg igjen i.

Når man har en angstlidelse er det vanlig å kjenne nervøsitet, angst og generell uro nesten hele tiden. Man engster seg for mange ting (noen ganger for ting man ikke er bevisst også) og har overdrevne bekymringer for alt som kan gå galt. Det er en frittflytende angst som egentlig ikke er forbundet med kun enkelte spesifikke situasjoner eller objekter. Slik angst kan mange ganger utløse tilbakevendende forvirrende og katastrofetanker. Fokuset handler om alt som kan gå galt og frykten dette innebærer. Mange blir også liggende våkne om natten pga. alle bekymringene, og en del plages også av sterke fysiske symptomer (som for eksempel muskelspenninger, magesmerter, kvalme, hjertebank, hodepine, manglende appetitt, tungpust, svimmelhet og slitenhet). Slik angst kan ofte forveksles med depresjon, da en del av symptomene er like.

Jeg vil anbefale deg å sjekke ut nettsiden til angstringen www.angstringen.no. Man kan også lese en bok som heter "Trange rom og åpne plasser", skrevet av Torkil Berge og Arne Repål. Den gir en god og lettlest beskrivelse av de mest vanlige typene angst og hvordan hun selv kan jobbe med å redusere angst, nervøsitet og fobi.

Du kan også jobbe på egenhånd med bekymringene og nervøsiteten sin på andre måter. Angst handler vanligvis om overdrevne bekymringer og katastrofetanker. En viktig del av behandlingen ved angst, er å lære seg å tåle både det følelsesmessige og kroppslige ubehaget angst ofte medfører. Samtidig er det viktig å forsøke å få fokus på andre ting enn angsten/bekymringene. Fysisk aktivitet har her vist seg å ha veldig god effekt på angstlidelser og psykisk helse generelt. For at det skal ha positiv virkning bør det helst skje regelmessig noen ganger i uken og vare minst en time hver gang. Ulike former for avslappingsteknikker kan også være til hjelp for å få mindre uro og angst i kroppen. Det finnes CDer som kan hjelpe deg å slappe av og disse kan skaffes på biblioteket, hos bokhandleren eller bestilles via internett.

Det er viktig å understreke at angst er normalt å oppleve og ikke farlig! Angst er en av mange følelser vi mennesker har. Angst er en normal følelse og som har en livsopprettholdende effekt, nemlig den å varsle om at vi er i fare. Men mange sliter med noe som kalles irrasjonell angst, det er en angst som kommer i situasjoner hvor man ikke har noe å frykte og hvor ens ve og vel ikke er i noe objektiv fare. Når den personen som er plaget av alvorlig angst begynner å bli intenst opptatt av sine egne ubehagelige kroppslige og emosjonelle reaksjoner, begynner hun/han gjerne å frykte selve symptomene mer enn situasjonen som utløser dem. Man får angst for selve angsten. Jo mer urolig en blir, og jo mer kraftige symptomene blir, jo lengre går man inn i en ond sirkel som gjerne øker intensiteten i de emosjonelle og kroppslige reaksjonene, inntil man ser en utvei, som kan være å prøve å unngå situasjonen. Begynner man å rømme ut av angstsituasjoner mens hjertebanken og de ledsagende katastrofetankene er på det sterkeste, så forverrer man angstproblemet. Heldigvis finnes det flere ting som hjelper mot angst slik at plagene blir mindre.

Jeg vil anbefale deg å snakke med noen voksne som du føler at du kan stole på. Dette kan være  f.eks. foreldrene dine eller helsesøsteren eller rådgiveren på skolen din. De voksne vil hjelpe deg å komme i kontakt med en lege som du kan henvise deg til en psykolog eller psykiater i spesialisthelsetjenesten som du kan forklare situasjonen din til. Du vil få en grundig utredning og få lagt opp en behandlingsplan for deg basert på din problematikk. Det viktigste er at du ikke tilbakeholder noe viktig informasjon, men deler alle dine tanker og følelser uansett hvor vanskelig eller flaut det kan føles i starten. Tilbakeholder du dine tanker eller følelser så vil behandlingen gå tregere og det blir vanskeligere for din psykolog å hjelpe deg og sette seg inn i hvordan du tenker og vurderer elementer i livet ditt.

Hvis du føler at det er vanskelig å ordlegge seg, så kan du skriv dine plager ned på et papir og gi det til de du skal snakke. Husk at det ens problemer og bekymringer blir ofte større når man sitter alene med disse og jeg håper derfor at du tar tak i dette og skaffer deg selv hjelp.

Når du har det vanskelig kan du også ringe støttetelefoner og snakke med noen når du har behov for dette. Problemer føles alltid litt mindre når man deler dem med noen og kan hjelpe deg å  få ting litt på avstand og få tømt tankene og følelsene sin litt. For eksempel kan du ringe Mental Helse sin hjelpetelefon på tlf: 116 123. Du vil kunne snakke om alle slags problemer og tjenesten er anonym. Hjelpetelefonen er et døgnåpent tilbud  for alle mennesker, uansett alder. Det er gratis å ringe. Du kan også ringe Røde kors sin hjelpetelefon for barn og ungdom på tlf: 810 333 21. Denne tjenesten er gratis å ringe fra fasttelefon og mobil. Telefonen er åpen mandag til fredag fra klokken 14.00 til 20.00. 

Håper dette var til hjelp for deg.

Vennlig hilsen psykologen

< Tilbake