Dette spørsmålet ble stilt 10.1.2010 og ble besvart 15.1.2010.

Spørsmål:

hei =) takk for en fin side. den har hjelpt meg og jeg har lært masse fornuftig=)
jeg har et spørsmål om mobbing.
hver dag når jeg går på skolen, så er det første som skjer når jegg går inn døra: mobbing. jeg blir slått og skubba hiit og dit, folk ser stygt på meg, og jeg har ikke lov å si NOENTING.
viss jeg gir lyd fra meg blir jeg trua, og det ser ikke ut som lærerene bryr seg. kontaktlæreren min sier at han gjør alt han kan og får det til å se veldig ut som det. men jeg vet at det ikke er sånn. viss jeg blir sett sammen med noen blir de også plaga. begge syklane mine har blitt helt ødelagte av hærverk, og ranselen min har blitt kasta i elva.

pappa er syk i hodet. når jeg er med han så gjør han alt han kan for å gjøre meg sinna, slik at han kan straffe meg på et eller annet vis. han har nesten knekt tre av fingrene mine og ene skuldra. en gang ble jeg så redd for at han skulle skade meg at jeg tok fram en kniv og trua.

mamma er verdens snilleste menneske. ho gjør alt ho kan for å få meg vekk fra pappa og har sagt til meg at pappa er verdens sykeste mann. (og jeg tror på ho)

kjæresten til mamma er alltid sint på meg eller irretert, og viser veldig dårlig utstråling til meg. når det gjelder andre så er alt helt normalt.


jeg er så lei av alt dette her. det er fælt at den eneste jeg kan ha noe med å gjør uten å få negative tilbakemeldinger er mamma og folka som hjelper meg på barnevernet. de er veldig flinke og er veldig kjekke å snakke med og jeg har aldri møtt mer forståelsesfulle folk. men det skjer ingenting likavel.. det har ikke skjedd noe og jeg har vært på sånn møte en gang i uka i snart et halvt år. jeg har mest lyst å gjøre sånn at jeg ikke fins mer men jeg gjør ikke det før det er sikkert at det ikke er noe håp om at ting blir bedre.

Innsendt av gutt 14 år

Svar:

Hei gutt 14 år!

Du beskriver mange store problemer som det er vanskelig å takle på egenhånd. Det er derfor veldig bra at du skriver inn til Klara Klok og søker hjelp.

Å bli utsatt for mobbing er kjempe vanskelig. De aller fleste som blir utsatt for mobbing, sliter også med dette senere. Det er forståelig at du har plager i etterkant av å ha vært utsatt for mobbing over lang tid. Det å bli utsatt for mobbing er som sagt kjempevanskelig, men det betyr på ingen måte at å ta sitt eget liv er noen måte å løse problemet på. Å tillate seg selv å få hjelp til å komme ut av denne situasjonen, er noe av det beste du kan gjøre for din egen del. De som har mobbet deg, har allerede tatt for mye av din tid og din energi. Det å ha blitt utsatt for mobbing, kan faktisk også være med på å gjøre deg til et sterkere og tryggere menneske på sikt, da du har vært nødt til å forholde deg til disse vanskene over tid. Dette betyr på ingen måte at det er bra å bli utsatt for mobbing, men derimot at når man først har blitt mobbet, så kan en også bruke dette til en positiv utvikling av seg selv. Du har faktisk tillatt deg selv å overleve denne vanskelige situasjonen over lang tid, og det er en styrke i deg. Husk at du har rett på en sikker og trygg skoledag og at man er nødt til å forklare til de voksne rundt deg hva du blir utsatt for, ellers vil ingen kunne stoppe mobbingen. Føler du at din mobbing og dine problemer ikke blir tatt på alvor så er det viktig at du også tar opp dette med rektoren  på skolen din og at din mor hjelper deg med dette slik skolen forstår at det vil ha konsekvenser hvis de ikke tar tak i problemet. Det er ikke mobbeofferet som skal måtte bytte skole eller klasse, men det er mobberne. Nå som mye mobbing skjer over internett, mms og sms er det veldig viktig å ta vare på de bevisene for at man blir mobbet eller sjikanert, slik at man kan vise dette til de som har ansvar for din sikkerhet og trivsel på skolen din. Jo mer håndfaste bevis man har, jo lettere er det for de voksne å gripe inn.

Det fremstår ikke som om mobbingen er det eneste problemet i livet ditt og at du kanskje burde få litt støtte og oppbakning fra andre personer enn moren din. Barnevernet kan faktisk i mange tilfeller være en god støttespiller på mange områder. De gjør mye mer enn å sikre at barn ikke opplever omsorgssvikt fra foreldrene sine. De kan også støtte familier med rådgivning, kan bidra med å sette søkelys på skolesituasjonen din og har i tillegg mange gode tiltak som kan gjøre at du kan få litt fri fra mobbingen og alle andre problemer i hverdagen din (f.eks. å hjelpe deg å komme i kontakt med andre tenårnger som har lignende problemer som deg eller ta deg med på aktiviteter som gir deg positive opplevelser).

Det blir videre viktig for å komme i kontakt med helsesøsteren på skolen din og fortelle henne om din livsituasjon og hva du strever med. Hun, sammen med moren din, vil hjelpe deg å komme i kontakt med en lege som vil kunne lytte til situasjonen din og eventuelt henvise deg til et passende tiltak som f.eks. en psykiatrisk sykepleier eller en psykolog (hvis dette er noe du føler at du har behov for og kunne tenke deg).

Det er viktig at du benytter deg av alle de ressursene som eksisterer der ute i en så vanskelig situasjon som du beskriver.

Når du har det vanskelig kan du også ringe støttetelefoner og snakke med noen når du har behov for dette. Problemer føles alltid litt mindre når man deler dem med noen og kan hjelpe deg å  få ting litt på avstand og få tømt tankene og følelsene sin litt. For eksempel kan du ringe Mental Helse sin hjelpetelefon på tlf: 116 123. Du vil kunne snakke om alle slags problemer og tjenesten er anonym. Hjelpetelefonen er et døgnåpent tilbud  for alle mennesker, uansett alder. Det er gratis å ringe. Du kan også ringe Røde kors sin hjelpetelefon for barn og ungdom på tlf: 810 333 21. Denne tjenesten er gratis å ringe fra fasttelefon og mobil. Telefonen er åpen mandag til fredag fra klokken 14.00 til 20.00. 

Håper dette var til hjelp for deg og at skaffer deg den nødvendige støtten!

Vennlig hilsen psykologen. 

< Tilbake