Dette spørsmålet ble stilt 21.2.2010 og ble besvart 26.2.2010.

Spørsmål:

Hei..
jeg sliter virkelig. Jeg har selvmords tanker og driver hele tia og kutter meg. Armen min er helt rød, den ser virkelig ikke ut. Jeg blir mobba på skolen, har pratet med lærerene men de gjør ikke noe med saken. det var en gutt som tok tak i meg etter at jeg svarte på en stygg bemerkning fra han. Han slo mange ganger i annsiktet mitt. Heldigvis så kom en lærer og klarte og stoppe han. Han brakk nesen min og jeg fikk et STORT blåmerke rundt øyet.

Jeg har prøvd og ta selvmord engang, men fikk hjelp. Det var for 2 år siden cirka. "vennene" mine vet ikke noe om selvmordet forsøket mitt. Jeg har en bestevenn men det er visse ting jeg ikke forteller til henne. Jeg har nettopp funnet ut at mammaen min var utro mot pappa, jeg leste meldingene hennes på telefonen og eposten hennes. Og verst av alt, pappaen min TILGA henne! jeg klarer såvidt trynet hennes, og dette gjør saken virkelig mye lettere ved og ta selvmord.

Jeg trenger hjelp, har mange ganger prøvd og ta mot til og dra til helsesøster eller en psykolog, men jeg klarer vbirkelig ikke. det er snart jeg ikke klarer mere, jeg er på nippet ved og ta selvmord. Hva kan jeg gjøre for og hjelp?

svar fort



Innsendt av jente 15 år
(redigert)

Svar:

Hei jente 15!

Du har det tydelig veldig vanskelig nå og det er derfor veldig bra at du skriver inn til Klara klok og søker hjelp og veiledning. Dette er et godt tegn på at du tar problemene dine på alvor og skjønner at noe må til for at du skal klare deg videre.

Å bli utsatt for mobbing, er kjempevanskelig. De aller fleste som blir utsatt for mobbing, sliter med dette i flere år senere hvis de ikke få snakket med noe og bearbeidet det. Det er derfor forståelig at også du har plager med dette. Å tillate seg selv å få hjelp til å komme ut av denne situasjonen, er noe av det beste du kan gjøre for din egen del. De som mobber deg, har allerede tatt for mye av din tid og din energi: Bestem deg selv for å ta tak i disse problemene slik at du kan jobbe deg ut av dette. Det å bli utsatt for mobbing, kan faktisk også være med på å gjøre deg til et sterkere og tryggere menneske på sikt, da du har vært nødt til å forholde deg til disse vanskene over tid. Dette betyr på ingen måte at det er bra å bli utsatt for mobbing, men derimot at når man først har blitt mobbet, så kan en også bruke dette til en positiv utvikling av seg selv.

Det at du opplever at skolen ikke tar tak i mobbingen din er alvorlig, og noe du må fortelle foreldrene dine. Hvis det er slik at skolen har latt det gå så langt at du blir slått i ansiktet flere ganger og mobbingen fortsetter selv etter at dine foreldre har tatt kontakt med skolen, så bør dette forfølges av andre instanser som f.eks. PPT (pedagogisk psykologisk tjeneste), skolesjefen i kommunen eller eventuelt barneombudet. Hvis foreldrene dine føler at skolen ikke har gjort noe som helst for å bedre situasjonen din kan de også velge å anmelde skolen.  

Flere som har blitt utsatt for mobbing kan utvikle en depresjon. Symptomene på depresjon er ofte ganske lik hos ungdom og voksne. I all hovedsak dreier det seg om at personen som er deprimert lider av et senket stemningsleie, tapt interesse, gledesløshet og energitap som fører til trettbarhet og redusert aktivitet. Andre vanlig symptomer er, redusert konsentrasjon og oppmerksomhet, redusert selvfølelse og selvtillit, skyldfølelse og mindreverdighetsfølelse, triste og pessimistiske tanker om fremtiden, søvnforstyrrelse, redusert appetitt og hos noen planer om, eller utføring av, selvskade eller selvmord. Folk har forskjellige måter å takle depresjonen sin på.

Når det er slik at du faktisk har vurdert å ta ditt eget liv (og hatt et tidligere selvmordsforsøk) så er dette et klart tegn på at du har behov for å snakke med noen. Husk at selvmordstanker og tanker om at du ikke har lyst til å leve lenger, er på en måte tanker og ønsker om å slippe å måtte streve og slite med tunge ting i livet ditt. Dette er forskjellig fra å virkelig ville begå selvmord og dø fra livet. Får du riktig hjelp så vil du klare å komme deg igjennom denne perioden.

Selvskading er derimot ingen løsning på dine problemer. Det kan faktisk være med på å forsterke de vonde tankene og følelsene som kanskje "bor" i din depresjon. For selvskading er bare en midlertidig flukt fra disse tankene og følelsene. Ofte skader folk seg selv fordi tankene og følelsene deres faktisk er så vonde å kjenne på/bære at man anser selvskading som et "bedre" alternativ. Man får da i det minste en stund fri fra alt det vonde. Men ved å påføre kroppen sin smerte så objektifiserer eller legemliggjør man problemet når egentlig problemet er inni tankene og følelsene våre. Dette er ofte lettere å ty til selvskading fordi kroppen er noe man kan ta og kjenne på, noe som kan kjenne reell smerte gjennom, mens tanker og følelser derimot er hverken noe man ikke kan se eller ta på. Problemet med selvskading er imidlertid at de vonde tankene og følelsene ikke forsvinner for godt, men at de alltid kommer tilbake etter en stund med mindre man får jobbet med det som er vanskelig. Man unngår det bare for en stund! Bildet av strutsen, som gjemmer hodet i sanden og som tror at den ikke kan bli funnet, kan fungere som et godt eksempel på hvordan selvskadingen ofte fungerer.

Når det gjelder tips for hvordan du kan bryte denne onde sirkelen, hvor du ender opp med selvskading som den eneste reaksjonsmåten, så tenker jeg at det først og fremst er viktig å presisere at det å skade seg selv er en bevisst og aktiv handling. Det er DU SELV som påfører deg disse skadene og det er derfor du selv som må begynne å jobbe med å finne andre måter å uttrykke dine problemer og vanskelige følelser på. Selvskading er i seg selv sjeldent farlig rent fysisk, så lenge du holder sårene dine rene og påser at du ikke får infeksjoner. Det som er mer skadelig, er at mange av de som skader seg, fratar seg selv muligheten til å utvikle sitt følelsesmessige "jeg" på en tilstrekkelig og hensiktsmessig måte. Du må velge aktivt å la vær å skade deg, samtidig som du jobber med å lære deg selv å uttrykke deg på andre måter. For å bli frisk på sikt og for at du skal få det bedre med deg selv er det derfor viktig at du tar et valg om å legge bort kniven og selvskadingen og jobber med å uttrykke dine følelser, tanker og eventuelle problemer på en annen og mer hensiktsmessig måte.

Det er synd å høre at din mor, oppe i alt dette vanskelige, også viser seg å ha vært utro mot din far. Dette kan oppleves som en ekstra belastning, spesielt i en periode hvor man er avhengig av å ekstra god dialog, tillit til og relasjon til sine foreldre. Det står ingenting om hvordan din dialog er med dine foreldre eller om de er villige til å lytte til deg og hjelpe deg. Det er kanskje vanskelig for deg å forstå hvorfor din far tilgav hennes oppførsel, men det kan være mye mellom din og far og mor som du ikke kjenner til og det blir viktig å understreke at når man har vært sammen lenge og etablert en familie sammen så blir det betydelig mer komplisert å gå fra hverandre. Mange mener at ekteskap/samboerforhold også innebærer at man gjør en innsats for å komme seg gjennom en vanskelig periode og overleve som en familie istedenfor å bare gi opp med en gang eller nekte å tilgi andres feil.

Uansett hva dine foreldre måtte komme frem til seg i mellom seg vil dog det viktigste er for deg være å vite at ingen kan gjette seg til hvordan du har det og hva du går rundt og tenker og føler med mindre du forteller dem det. Din fremtid og psykiske helse avhenger dermed av at du klarer å snakke med noen om hvordan du har det. Jo mer du forteller, jo lettere vil det bli å hjelpe deg. Jo mindre du forteller, jo lettere er det å misforstå deg eller avfeie dine problemer som "noe som sikkert går over". Hvis det er slik at de rundt ikke forstår alvoret av situasjonen din så blir det opp til deg å få det bedre - og det krever at du snakker med dem. Enten det er helsesøster eller foreldrene dine eller noen andre voksne som du føler at du kan stole på. De voksne vil hjelpe deg å komme i kontakt med en lege som igjen kan henvise deg til en psykolog. Hvis du føler at det er vanskelig å ordlegge seg så skriv dine plager ned på et papir og gi det til de voksne. Det mest skremmende er det å vente på å fortelle dem, når du endelig har tatt skrittet og begynt å snakke så vil det føles lettere. Det er derfor bare å "hoppe i det".

Jeg vil videre råde deg til å få tak i et hefte som er gitt ut av Stiftelsen Psykiatrisk Opplysningsfond i Stavanger. Heftet heter: "Selvskading. En arbeidsbok for unge og voksne". Dette kan du få tak i gjennom internett på siden: www.psykopp.no. Jeg kjenner til flere som har klart å hjelpe seg selv ved å få større forståelse om selvskading ut fra dette heftet. Heftet tar både for seg en forståelse av selvskading, og det tar for seg ulike metoder du kan bruke for å lære deg andre måter å uttrykke deg selv på.

Husk at det er lov å være trist hvis en har grunn til å være trist. Det er lov å være frustrert hvis en har grunn til å være frustrert osv. Dette er en oppgave som bare du selv kan gjøre noe og det blir ditt ansvar å komme i kontakt med personer som kan hjelpe deg, som for eksempel fastlegen din! Ens problemer og bekymringer blir ofte større når man sitter alene med disse og jeg håper derfor at du tar deg selv på alvor og skaffer deg hjelp. På sikt er jeg da sikker på at du vil få det bedre med deg selv og får den hjelpen og støtten som du har behov for.¨

Hvis du har det vanskelig så kan du også ringe støttetelefoner og snakke med noen når du har behov for dette. Problemer føles alltid litt mindre når man deler dem med noen og kan hjelpe deg å  få ting litt på avstand og få tømt tankene og følelsene sin litt. For eksempel kan du ringe Mental Helse sin hjelpetelefon på tlf: 116 123. Du vil kunne snakke om alle slags problemer og tjenesten er anonym. Hjelpetelefonen er et døgnåpent tilbud  for alle mennesker, uansett alder. Det er gratis å ringe. Du kan også ringe Røde kors sin hjelpetelefon for barn og ungdom på tlf: 810 333 21. Denne tjenesten er gratis å ringe fra fasttelefon og mobil. Telefonen er åpen mandag til fredag fra klokken 14.00 til 20.00. 

Lykke til

Hilsen psykologen

< Tilbake