Dette spørsmålet ble stilt 11.2.2010 og ble besvart 16.2.2010.

Spørsmål:

Hei på dere i klara klok, jeg har brukt siden deres ett par ganger, og jeg er meget fornøyd med de konstruktive tilbakemeldingene jeg får. Nå for tiden er det flere ting eg sliter med uten att jeg lar folk se det. Først litt om meg for og gjøre dere litt *kjent* med meg. Jeg er da en gutt på 23 år som har mange venner som jeg stoler på og som jeg vet liker meg, jeg er veldig godt likt av de på skolen fordi jeg er rolig og avbalansert, samt fordi eg er meg selv fullt ut. Men, og det er et men her, da eg var liten, var jeg ikke den mest populære på skolen, og noen av jentene i klassen synes at jeg var litt klengete på dem, jeg skjønner det og forstår dem nå, så du kan si at jeg har avansert da. Og grunnen til at jeg sliter veldig akkuratt nå er at, hva skjer når jeg flytter hjem? Jeg har INGEN venner der, og de som jeg kjenner der ville ikke snakke til meg før når jeg gikk på skole der. Tror du de fortsatt etter nesten 8 år fortsatt ikke liker meg ? Det gjør nemlig jeg.........jeg kan ligge våken i time etter time og bare tenke på det, tenke på hvilket helvete jeg kommer til og få når jeg kommer hjem.........innerst inne vil jeg bare at jeg skal være likt, akkuratt som jeg er nå.........nå har jeg det bra.........Jeg har en lav selvtillit, selvom jeg får mange komplimenter om hvilken fantastisk person jeg egentlig er, en person som tar vare på andre, og som bryr seg om andres ve, og vel. Jeg har blitt mobbet, men hvem har vel ikke det, alle har vi blitt ertet for noe, men jeg har aldri blitt trakkasert slik som skremselshistoriene du hører om i avisa. Jeg velger og se på meg som om jeg var en gjennomsnitlig norsk guttunge på den tiden. Så hva er feil med meg? Hvorfor klarer jeg ikke og gi slipp på fortiden min?

En annen ting er det at, jeg må ha bekreftelse på at jeg er et bra menneske, hvis ikke tror jeg at folk ønsker at jeg bare skal dra til helvete selv om det ikke er slik i det hele tatt. Jeg er dypt dypt nede uten at noen ser det, fordi jeg ikke vil at de skal..............Hilsen meg.....

Innsendt av gutt 23 år

Svar:

Hei!

Ut fra det du forteller her så tror jeg IKKE at det er noe feil med deg, slik du spør om her. Du sier at du gruer deg til å flytte hjem. Jeg tenker at det er en veldig forståelig redsel du beskriver her i og med at du har det bra i ditt liv der du bor i dag og med tanke på dine vanskelige opplevelser hjemme tidligere. Men hvem sier at du må flytte hjem dersom det er slik at du har det så bra der du bor i dag? Jeg vet ikke hvor du bor i dag eller hva du gjør der, men jeg tenker vel at det ikke nødvendigvis trenger å være noen automatikk i at du må flytte hjem. 

Dersom du skulle flytte hjem så tenker jeg at det ikke heller er noen automatikk i at de du kjente fra tidligere vil behandle deg på samme måte som før. Både de og du er blitt en del år eldre, og som du sier om deg selv her, så kan det godt være at de også har "avansert" og blitt mer moden. Men du sier at du ikke har noen venner hjemme/der du bodde. Jeg tenker i den sammenheng at det kan bli en utfordring for deg å skaffe deg et nytt nettverk nå du flytter tilbake. Det tror jeg du må være forberedt på. Men det betyr bare at du selv må jobbe aktivt når/dersom du flytter hjem for å skaffe deg et nytt nettverk av venner.

Du skriver her at du i dag hele tiden må ha bekreftelse på at du er et bra menneske. Jeg tenker at vi alle er opptatt av bekreftelse, i hvertfall i større eller mindre grad. Men det kan bli problematisk og slitsomt for deg dersom det er slik at fravær av bekreftelse er lik det motsatte. Da ender du opp, slik du forteller her, å hele tiden tenke negativt om deg selv og ha tanker om at andre ikke liker deg. Mitt råd til deg er at du må jobbe med å både ta vare på komplimenter og bekreftelse du får, og at du må støtte deg med disse positive tilbakemeldinger. For eksempel i situasjoner hvor du ikke får bekreftelse. For det er ikke slik, noe du skriver her at du vet, at fravær av bekreftelse betyr at andre ikke liker deg. Støtt deg selv med at andre liker deg og at du er god nok for deg du er som person, bekreftelse eller ikke bekreftelse.

Som avslutning vil jeg si til deg at vi alle har vanskelige situasjoner fra vår fortid som i større eller mindre grad "plager" oss i dag. Det er med andre ord helt normalt. Man får ikke gjort noe med sin fortid, og det eneste du kan gjøre er å sørge for at nåtiden din blir så bra som mulig. Det betyr, som nevnt ovenfor, at du støtter deg selv med at du er god nok for den du er i dag, og at du faktisk har mange venner som liker deg og som du trives sammen med.

Jeg håper at mine tanker er til hjelp for deg og ønsker deg lykke til videre!

Med vennlig hilsen psykologen 

< Tilbake