Dette spørsmålet ble stilt 1.1.2010 og ble besvart 5.1.2010.

Spørsmål:

Hei, jeg ble mobbet på ungd. Skolen. Går nå siste året på VGs, hvor alt har blitt "bra" igjen. Altså ingen mobbing. Har prøvd å komme over det og late som ingenting, men er lei av å leve på en løgn. Føler meg egentlig deprimert. Når jeg er "glad" så er jeg ikke det. Har alltid en klump i magen. Kan ikke huske hvordan det var å være... Glad. Er det noe jeg kan gjøre for å bedre livssituasjonen min? Tusen takk for at dere tar dere tid til å svare på spørsmål fra unge som sliter

Innsendt av gutt 18 år

Svar:

Hei gutt på 18 år.

Jeg råder deg til å ta kontakt med helsesøster på den videregående skolen som du går på. Helsesøstre har ofte lang erfaring i å snakke med ulike ungdommer som har ulike problemer, og det kan være en god investering i deg selv å ha noen samtaler med henne.

Å være utsatt for mobbing kan være svært slitsomt for den det gjelder. Det er ikke lett for den som er utsatt for mobbing å se at slike problemer egentlig handler om de andre (de som mobbet), fordi det selvsagt går ut over en selv. Mobbing er likevel et forhold som handler om at noen som sliter med egne problemer, men som likevel har en eller annen form for innflytelse på andre, får andre med seg og plukker ut en eller annen som de kan velge å holde utenfor ved å mobbe denne. Å bli utsatt for mobbing handler om å føle seg utenfor, oversett, annerledes osv. og dette fører videre ofte til en usikkerhet knyttet til både egen person og hvordan en skal/vil være overfor andre. Denne usikkerheten er det likevel fullt mulig å gjøre noe med! Det aller beste er om en har en voksen person som en kan snakke med om de opplevelsene som en har, slik at en gir seg selv en mulighet til å få bearbeidet det som har skjedd. Det er derfor jeg anbefaler deg å snakke med helsesøster.

Om du ikke velger å snakke med helsesøster, så råder jeg deg til å tenke igjennom om det er noen andre voksne i din omgangskrets som du kan bruke som støttespiller og samtalepartner i en periode framover. Å gi deg selv mulighet til å bearbeide disse opplevelsene ved å snakke med en annen person, kan være gull verdt for din egen utviklings skyld.

Du har heldigvis opplevd at mobbingen sluttet etter at du avsluttet ungdomsskolen, og det høres ut som om videregående har vært bedre for deg. Samtidig drar du med deg de erfaringene og følelsene som du opplevde da du gikk i ungdomsskolen. Jeg tror at det beste du kan gjøre er å ta tak i disse problemene nå, slik at du gir deg selv en mulighet til å legge dette bak deg. Du deler nok erfaringer med mange andre som har vært utsatt for mobbing, og enkelte sliter med dette i mange år. Det er viktig å få lagt dette bak seg, slik at en ikke plager seg selv unødvendig med de problemer som dette har påført deg. Du er IKKE et mobbeoffer! Du er en person som har vært UTSATT FOR MOBBING. Det er en stor forskjell i måten å tenke på, hvis du forstår hva jeg mener - og det er viktig at du ser at du har vært utsatt for dette, da det sier noe om ansvaret i problemstillingen. Det er de som mobbet deg som har gjort noe som ikke har vært bra - det har ingenting med deg og din person å gjøre. Jeg tror at du kan bedre din livssituasjon, ditt eget syn på deg selv, ved å gjøre dette til et åpent tema som du kan snakke med noen andre om. På den måten gir du deg selv en mulighet til å få tilbakemeldinger fra en annen, og du gir deg selv en mulighet til å få bearbeidet de vanskelige følelsene som dette har gitt deg.

Å være utsatt for mobbing fører som sagt ofte til at personen utvikler problemer med tillit til andre, og usikkerhet på seg selv. Men - det betyr ikke at det MÅ være slik for alltid. Å ha en samtalepartner som en føler at en kan stole på og være åpen til, kan være en god vei ut av slike problemer.

Lykke til framover!

Med hilsen psykologen

< Tilbake