Dette spørsmålet ble stilt 18.7.2010 og ble besvart 23.7.2010.

Spørsmål:

folk er så jævlige mot meg, bare fordi jeg har en stor skade i ansiktet! folk kaller meg masse stygge ting! jeg har INGEN venner og mottar trussler, ufyselige, nedverdigende, sjikanerende sms-er på telefonen min. men foreldrene mine sier at jeg skal ignorere det, men de tør ikke gå offentlig med meg, siden jeg er for stygg for andre. de sa at de skulle "ønske" at de hadde fått ett friskt barn og ikke en sånn som meg.. Jeg blir så lei meg! Foreldrene mine nekter å la meg vises i offentlighet, eller gå ut av huset. de sier at jeg bare får være på rommet mitt. kan de bare be meg gjøre det da? har gjort det siden september 2009. søstra mi hater meg fordi jeg er så stygg. har jeg noen rettigheter? eller er alle rettighetene mine fratatt???! :(

Tror du dette er noe morsomt liv. har planer om å ta selvmord, ved å ta tennvæskeover meg med papir også tenne på, så går det fort!!!!!!!!! ??? Men Gud vil vel heller ikke ha meg i sitt hellige himmelrike han heller. jeg kommer aldri til å få et bra liv.
gutt på 16 som er kjempe lei seg!
(redigert)

Svar:

Hei

Du har selvfølgelig rettigheter! Du skal ikke akseptere at verken dine jevnaldrende eller dine foreldre sier at du er stygg og uønsket. Jeg er enig med dine foreldre at du skal prøve å ignorere at det dine jevnaldrene kaller deg av stygge ting, men jeg kan forstå at dette kan være vanskelig å helt få til. Det er ikke like lett å bare se bort fra alt det stygge du får høre og dersom man hører ting nok ganger så kan man selv begynne å tro på alt det stygge man får høre om seg selv. Jeg håper imidlertid ikke at det har gått sålangt for deg ennå! Men jeg leser her at du har det og har hatt det veldig vanskelig. Du skriver her at du har blitt utsatt for mobbing og trakassering over lengre tid pga. en skade du har i ansiktet. Dette synes jeg høres veldig vanskelig og vondt ut for deg.

Det høres også veldig vondt ut dersom det er slik at dine foreldre sier til deg at du er uønsket og at de nekter deg å gå ut av huset. Du spør her om de kan gjrøe slikt mot deg? Mitt svar til deg er et soleklart NEI! Du har rettigheter som alle andre, og det jeg vil anbefale til deg som en løsning på situasjonen er at du henvender deg til barnevernet og der forteller om hva du blir utsatt for av dine foreldre. Dine foreldre skal være en støtte for deg når du også ellers har det vanskelig og ikke slik du forteller her skape større problemer for deg. Du kan gå inn på www.barnevernvakt.no, og finne nummeret til barnevernkontoret i den kommunen man bor i der. Barnevernet er der for å hjelpe barn og unge. Og de skal lytte til det du forteller og så se hvordan de best kan hjelpe deg. Det kan være mange måter å hjelpe på, men det viktige er at du får hjelp som passer akkurat for deg. Barnevernet vil kunne hjelpe deg og de kan snakke med dine foreldre for å se om det kan bli bedre hjemme.

Det er masse av håp for at du skal få det bedre med deg selv og at den mobbingen og trakasseringen du blir utsatt for skal ta slutt. Ingen skal være nødt til å finne seg i å bli mobbet på skolen eller gå rundt og være redd for det. Det er veldig viktig at du skaffer deg hjelp både for å stoppe mobbing og for at du skal få det bedre, slippe og være redd og få det lettere i hverdagen med både skolearbeidet og det sosiale. De aller fleste skoler har en helsesøster. Snakk med henne, og be om hjelp. Dette er ikke noe du skal ordne opp i på egen hånd, men noe skolen må ta tak i som helhet. Man skal ha respekt for hverandre, og ikke trakassere/ mobbe hverandre. Slik du forteller at du blir utsatt for. Dersom dere ikke har helsesøster, vil jeg anbefale deg å snakke med rådgiver på skolen din. Dette er noe de må ta tak i å hjelpe deg med. Du skal tross alt ha en skolehverdag hvor du kan ha det bra. Etter norsk lov er det slik at alle elever har rett til beskyttelse mot plaging og mobbing. Det er skolen som har ansvaret for å ordne opp slik at du kan få det bra på skolen. For å finne mer ut om hvordan man kan gå fram for og klage på skolemiljøet og få lærerne til og ta situasjonen alvorlig og gjøre noe med dette, kan du gå inn på barneombudet sine nettsider og laste ned skjema som kan brukes. Les mer på www.barneombudet.no/cgi-bin/barneombudet/imaker?d=2895. Det kan være at skolen din følger et anti-mobbe-program som kan gi god hjelp. www.skole.no/lenker/mobb.php er en nettadresse til skolehjelperen som gir en god oversikt over ulike måter å bekjempe mobbing på.

Midt i det hele er det viktigst av alt at du har noen å snakke med i det daglige slik at du klarer å beholde troen på deg selv. Det at andre gjør dumme ting er sårende og vanskelig, men det er ikke deg det er noe galt med. Du kjenner på mange følelser og blir såret og da er det viktig med både trøst og hjelp. Du kan snakke med skolehelsesøster eler så kan du ta kontakt med fastlegen din. Fastlegen vil kunne hjelp deg, både med den mobbingen du blir utsatt for av de jevnaldrende og den vanskelige hjemmesituasjon du her forteller om. Hvem som er fastlegen din får du vite ved å gå inn på Helfo. Legen kan hjelpe deg med det du sliter med eller legen kan gi deg henvisning til noen flere som kan hjelpe deg. Du kan lære mer om hvordan du finner fram til dine profesjonelle støttespillere på unghelse.no.

Jeg tror ikke at du har et morsomt liv og jeg kan godt forstå at du kan tenke på selvmord som en måte å slippe unna alle problemene på. Men det jeg vil presisere til deg er at selvmordstanker og tanker om at du ønsker å dø, er på en måte tanker og ønsker om å slippe og måtte streve og slite med tunge ting i livet ditt. Dette er forskjellig fra å virkelig ville begå selvmord og dø fra livet. Hvis du får hjelp og støtte slik at du får det bedre, så får du lyst til å leve videre og selvmordstankene forsvinner. Det kan kanskje være vanskelig for deg å se dette akkurat nå men jeg kan love deg at det er håp for deg og at du skal få det bedre og tryggere i livet ditt en hva som er tilfelle i dag.

Jeg håper at mine tanker er til hjelp for deg og ønsker deg lykke til videre! Det er masse av håp for at du skal få det bedre og jeg håper at du kan snakke med noen (helsesøster, barnevernet og/eller legen din) slik at du på sikt kan få det trygt og godt.  

Med vennlig hilsen psykologen

< Tilbake