Dette spørsmålet ble stilt 11.1.2010 og ble besvart 18.1.2010.

Spørsmål:

Altså, jeg har slitt med vekten min så lenge jeg kan huske. Kan det ha noe med at mamma og pappa er begge overvektige, og at det kan være arvelig?
Jeg har blitt mobbet siden 2 klassen. Og jeg blir mobbet enda, ikke så veldig mye som før da. Hver gang jeg kommer hjem og noen har mobbet meg, setter jeg meg ned på badgulvet å kutter meg med en biff kniv. Sånne seriøse dype kutt. Jeg har snakket med rektor og lærere, til og med pappa. Men det blir ikke bedre.
Jeg vet jeg er overvetig, fordi jeg er fjorten år, er 165 cm høy og veier 95 Kg. Hva er normal vekt for min alder/meg? Og en tin til: Jeg har røyket en stund, og jeg vil slutte, men det er vanskelig. Og jeg tør ikke å gå ut med det for å få hjelp fordi de tre minste søskene mine ble tatt av barnevernet for 6 månder siden. Og jeg drikker av og til, når jeg drikker drikker jeg ALT for mye alkohol, å jeg spyr masse ekkelt spy. Er det normalt?

Innsendt av jente 14 år

Svar:

Hei jente 14!

Det man kan si er at fedme ofte "ligger i familien". Man har lurt på om dette skyldes medfødte egenskaper, eller om man tilegner seg foreldrenes mat- og mosjonsvaner. Hvis det er slik at det innebærer medfødte egenskaper i ditt tilfelle så er det dog familiens ansvar å sikre at neste generasjon ikke sliter med overvekt ved å tilpasse både mosjon og kosthold etter den sårbarheten for overvekt som eksisterer innen din familie. Det viktigste er at man er at man trener ofte og bruker kroppen sin mye og regelmessig.

Å bli utsatt for mobbing, er kjempevanskelig. De aller fleste som blir utsatt for mobbing, sliter med dette senere. Det er forståelig at du har plages av å bli utsatt for mobbing over så lang tid. Det å bli utsatt for mobbing er som sagt kjempevanskelig, men det betyr på ingen måte at å skade seg er noen måte å løse problemet på. Å tillate seg selv å få hjelp til å komme ut av denne situasjonen, er noe av det beste du kan gjøre for din egen del. De som har mobbet deg, har allerede tatt for mye av din tid og din energi: Bestem deg selv for å ta tak i disse problemene slik at du kan jobbe deg ut av dette. Det å ha blitt utsatt for mobbing, kan faktisk også være med på å gjøre deg til et sterkere og tryggere menneske på sikt, da du har vært nødt til å forholde deg til disse vanskene over tid. Dette betyr på ingen måte at det er bra å bli utsatt for mobbing, men derimot at når man først har blitt mobbet, så kan en også bruke dette til en positiv utvikling av seg selv. Du har faktisk tillatt deg selv å overleve denne vanskelige situasjonen over lang tid, og det er en styrke i deg selv.

Du nevner selvskading i ditt innlegg og det er viktig å vite at selvskading faktisk kan være med på å forsterke de vonde tankene og følelsene som kanskje "bor" i dine depressive tanker. For selvskading er bare en midlertidig flukt fra disse tankene og følelsene. Ofte skader folk seg selv fordi tankene og følelsene deres faktisk er så vonde å kjenne på/bære at man anser selvskading som et "bedre" alternativ. Man får da i det minste en stund fri fra alt det vonde. Men ved å påføre kroppen sin smerte så objektifiserer eller legemliggjør man problemet når egentlig problemet er inni tankene og følelsene våre. Dette er ofte lettere å ty til selvskading fordi kroppen er noe man kan ta og kjenne på, noe som kan kjenne reell smerte gjennom, mens tanker og følelser derimot er hverken noe man ikke kan se eller ta på. Problemet med selvskading er imidlertid at de vonde tankene og følelsene ikke forsvinner for godt, men at de alltid kommer tilbake etter en stund med mindre man får jobbet med det som er vanskelig. Man unngår det bare for en stund! Bildet av strutsen, som gjemmer hodet i sanden og som tror at den ikke kan bli funnet, kan fungere som et godt eksempel på hvordan selvskadingen ofte fungerer.

Når det gjelder tips for hvordan du kan bryte denne onde sirkelen, hvor du ender opp med selvskading som den eneste reaksjonsmåten, så tenker jeg at det først og fremst er viktig å presisere at det å skade seg selv er en bevisst og aktiv handling. Det er DU SELV som påfører deg disse skadene og det er derfor du selv som må begynne å jobbe med å finne andre måter å uttrykke dine problemer og vanskelige følelser på. Selvskading er i seg selv sjeldent farlig rent fysisk, så lenge du holder sårene dine rene og påser at du ikke får infeksjoner. Det som er mer skadelig, er at mange av de som skader seg, fratar seg selv muligheten til å utvikle sitt følelsesmessige "jeg" på en tilstrekkelig og hensiktsmessig måte. Du må velge aktivt å la vær å skade deg, samtidig som du jobber med å lære deg selv å uttrykke deg på andre måter. For å bli frisk på sikt og for at du skal få det bedre med deg selv er det derfor viktig at du tar et valg om å legge bort kniven (eller det du skader deg med) og selvskadingen og jobber med å uttrykke dine følelser, tanker og eventuelle problemer på en annen og mer hensiktsmessig måte. Dette kan være alt fra å skrive ned dine tanker å følelser, uttrykke det på kreative måter som kunst og/eller musikk, og sist, men ikke minst å snakke med en profesjonell som kan hjelpe deg ut av dette og finne ut hva det er som har satt i gang dine problemer.

Jeg vil også råde deg til å få tak i et hefte som er gitt ut av Stiftelsen Psykiatrisk Opplysningsfond i Stavanger. Heftet heter: "Selvskading. En arbeidsbok for unge og voksne". Dette kan du få tak i gjennom internett på denne linken. Jeg kjenner til flere som har klart å hjelpe seg selv ved å få større forståelse om selvskading ut fra dette heftet. Heftet tar både for seg en forståelse av selvskading, og det tar for seg ulike metoder du kan bruke for å lære deg andre måter å uttrykke deg selv på.

Du sliter tydeligvis med så vanskelige ting at det er for tungt for deg å finne ut av alt dette helt alene. Jeg vil absolutt anbefale deg å snakke med noen voksne rundt deg som du føler at du kan stole på. Vis dem hva du har skrevet inn her ti Klara Klok slik at de skjønner alvoret i situasjonen din. Når det har gått så langt slik det har gjort i din situasjon, så må det tas på alvor og gjøres noe med. Blir du ikke møtt med den ønskede responsen så vil jeg anbefale deg å snakke med helsesøsteren eller rådgiveren på skolen din slik at de kan hjelpe deg med å få hjelp. De voksne kan hjelpe deg å komme i kontakt med en legekontor hvor du kan forklare hvordan du har det og hva du sliter med. For å bli forstått og få riktig hjelp er det nødvendig at du er helt ærlig og forteller alt om hva du tenker, føler og hvordan du har det. Legen er avhengig av å få all denne viktige informasjon fra den som trenger hjelp. Jo mer og bedre informasjon du gir om deg selv og det du sliter med, jo mer nyttig og bedre hjelp får du tilgang til. Din lege vil lytte til dine problemer og vil kunne viderehenvise deg til et passende tiltak, hvis dette er aktuelt. Du kan lære mer om hvordan du finner fram til dine profesjonelle støttespillere på unghelse.

Første skritt i riktig retning er å kunne snakke om hva man tenker og føler, istedenfor å holde alt inne i seg selv. Det er slik med alle bekymringstanker og problemer at de vokser seg større og verre når du holder dem for deg selv og grubler alene. Jeg tror at du kommer til å føle det som en lettelse å få snakket med noen om dette. Du kan også benytte deg av røde kors telefonen, hvor man kan være anonym, og snakke med en person om hva du tenker og føler. Tjenesten er for barn og ungdom. TLF: 800 333 21. Ellers vil jeg anbefale deg å prøve å holde deg i fysisk aktivitet og få nok søvn da dårlig fysisk helse, søvn og matinntak kan være med på å påvirke din psykiske helse.

Håper dette var til hjelp for deg.

Vennlig hilsen psykologen

< Tilbake