Dette spørsmålet ble stilt 6.6.2010 og ble besvart 11.6.2010.

Spørsmål:

Hei, jeg har ikke så mange venner :( Jeg er en helt normal gutt på 14 år, men sliter med å få venner. Jeg føler meg ensom og utenfor. Jeg hva nettopp nede i byen for å gå på kino i helgen. Jeg greide å gå alene, og hva litt stolt av det, men jeg føler at det er vondt inni meg å være så ensom og alene, nesten alltid. Det er slitsomt innvendig!!!!!!!

Jeg bli også mobbet på skolen og dette er litt av årsaken til at jeg har komt utenfor. Bare jeg sier at det er torsdag, så er jeg en dust i denne klassen... det er håpløst! Alt som jeg gjør eller sier finner de alltid noe negativt med. Så jeg er for det meste alene på skolen også, og det er slitsomt og lite kult. Føler meg lite verd og mislykka, men jeg er egentlig en veldig bra gutt, som har et bra utseende og alt!

I helgen nå så hva jeg iallefall på kino. Da jeg kom inn på kino område, så satt jeg der litt utenfor kinoen og ventet, før filmen skulle begynne. Mens jeg satt der, så kom det mange barn, ungdommer og noen voksne som skulle se filmen.

Jeg fikk også øye på to andre gutter som kom inn mot meg, så skulle se filmen. Jeg kjente de ikke, men de kom mot det område, der jeg satt og ventet, utenfor kinoen. Det hva 2 gutter som sikkert hva kamerater som skulle se filmen. Jeg vil anta de hva ca. 14 - 15 år. De lo og hadde det gøy sammen kunne jeg se, og de pratet sammen, der de gikk mot kinoen.

Jeg bare satt der og tenkte...: tenk hvis jeg kunne vært isammen med dem, tenk hvis jeg kunne tatt følge med dem inn til kinoen, tenk hvis de 2 guttene hadde satt seg litt ned ved siden av meg, bare litte grann, tenk hvis de hadde sakt hei, og tenk hvis de bare hadde pratet litt med meg, der de kom mot meg. Men jeg kjente jo ikke de 2 andre guttene, så de gikk bare forbi, og inn til kinoen. Og jeg satt der igjen og kjente på ensomheten som bare ble større!! men jeg holdt ut!

Jeg bare satt der og drømte etterpå: tenk om jeg kunne gått inn sammen med dem på kinoen, tenk om jeg kunne gått ved siden av dem, tenk om jeg kunne pratet litt med dem, tenk om jeg kunne sittet ved siden av dem inne på kinoen, og hatt det litt kjekt og ledd litt isammen med dem. Det hadde egentlig ikke trengt å skje noe annet i løpet av denne måneden, hvis jeg bare hadde fått litt kontakt denne ene gangen, så hadde det vært nok. Så liten har min verden blitt!

Men jeg greide nå å gå inn på kinoen alene, men ensomheten og tomheten inni meg knage meg i stykker nå!! Jeg forsøke å være blid og sånt, og smiler litt av og til, men der er ikke alltid like greit. Jeg kan smile, men jeg har vondt inni meg.

Det er slitsomt å leve alene i denne verden. Jeg bor jo hjemme hos familien min da, hos mamma og pappa, men jeg savner å være sammen med andre gutter på min egen alder!

Jeg hva nettopp inn på barneombudets sider og leste litt der. Der stod det at ensomhet = livsfarlig... Er det sant?

Er det livsfarlig å ikke ha venner, og å være veldig ensom i lang tid? Ikke vet jeg, jeg vet bare at jeg er en helt normal gutt på 14 år, som sliter med å få venner og som blir masse mobba på skolen, både med masssssssssssssssssse negative ord, meg slag og spark og dytting, utestengelse, de gjemme og ødelegge bøker, gymtøy, jakke, skrivesaker og sykkel osv.

Jeg bare drømme om å få en GOD kamerat en gang. En som ikke plage eller mobbe, men en så er snill og greie mot meg, og som er kjekke å være med, en å prate med, og en å gjøre litt gøye ting isammen med. Det savner jeg utrolig mye nå!! For nå har jeg vært alene i en god del år, og det er ikke lett.


Går det ann å skifte over til ny skole, når en blir veldig mobba på skolen? Har elever rettigheter til det?
Eller må vi gå i en klasse og bli totalt ødelagt?
Har elever rettigheter til å gå i en mobbefri klasse?
Og hva skal man gjøre når læreren ikke kan hjelp?

Jeg har sakt ifra til læreren, men han har mer enn nok med seg selv, og for å klare å styre klassen.
Når jeg snakket med læreren min om mobbingen, så sa han til meg at dette nok vil bli bedre etterhvert. Men nå har det vart i nesten 6 år, og dette er utrolig slitsomt!!
Og mobbe problemet har bare økt!

Hva skal jeg gjøre når læreren ikke kan hjelp?
Han har kun snakket litt med de som mobber mest, men det har ikke hjelpt noe særlig. Og det er mange i klassen min, så er frekke med læreren også, så det virke som om han har mye problemer selv med å takle en del elever i klassen min. Læreren min sliter med å ha kontroll og styring i klassen.

Har du någe tips til meg ? om skolen?
Har du også noen tips til hvordan jeg kan få venner og gjerne en god kamarat? En som er snille og greie å være med.
Er langvarig ensomhet livsfarlig? Har barneombudet rett i det, de har iallefall skrevet det på sine internett sider.

Gutt14

Svar:

Hei!

Når jeg leser det du skriver her, tenker jeg at du er en normal, klok og reflektert gutt. Du gir en veldig god beskrivelse av situasjonen og det er lett å forstå deg. Det første jeg vil si til deg er at det du har å slite med er altfor vanskelig til at du kan takle dette helt alene. Du trenger hjelp fra noen voksne omkring deg slik at situasjonen kan forandres til det bedre. Ut fra det du forteller her, er det tydelig at læreren din ikke er istand til å ta kontroll over situasjonen. Læreren din trenger også hjelp til å takle mobberne i klassen din. Derfor er det nødvendig at du drar inn flere voksne i saken.

Jeg foreslår at du begynner med å vise det du har skrevet her til enten en av foreldrene dine, helsesøster, en lærer, rådgiver, rektor eller en annen trygg voksen du kan stole på. Si at du har det forferdelig ensomt og tungt og be dem hjelpe deg å forandre på situasjonen.

Etter norsk lov er det slik at alle elever har rett til beskyttelse mot plaging og mobbing. Det er skolen som har ansvaret for å ordne opp slik at du kan få det bra på skolen. For å finne mer ut om hvordan dere kan gå fram for og klage på skolemiljøet og få lærerne og rektor til og ta situasjonen alvorlig og gjøre noe med dette, kan du gå inn på barneombudet sine nettsider og laste ned skjema som kan brukes.

Les mer på Barneombudets nettsider.

Du og alle andre elever har rett til å gå i en mobbefri klasse. Hvis det ikke er mulig å få til raskt i den klassen du går i, så kan det beste for deg være å bytte klasse. Hvis det er den beste løsningen for deg å bytte miljø helt, så har du krav på å få bytte skole. Skolen og kommunen har ansvar for å gjøre alt de kan for at du skal få være i fred for mobbing slik at du kan ha en god skolehverdag og bli behandlet på en hyggelig og respektfull måte.

I tillegg anbefaler jeg at du, foreldrene dine, helsesøser, fastlegen eller rådgiver på skolen kontakter Pedagogisk-Psykologisk Tjeneste (PPT) og ber om at du får hjelp derfra i også. Der jobber det fagfolk som kan mye om hvordan skolehverdagen kan forbedres ved ulike problematiske situasjoner.

For å få best mulig hjelp er det viktig at du er ærlig og forteller mest mulig om hva du tenker, føler og hvordan du har det til de som skal hjelpe deg. Du kan som sagt begynne med å vise dem det du har skrevet her, eller skrive noe mer detaljert og kanskje en dagbok. Slikt skriftlig materiale er et godt utgangspunkt for å sette seg inn i din situasjon og hjelpe deg med å finne ut av hva som kan være til nytte for deg slik at situasjonen din kan endres til det bedre. Jo mer du øver deg på å snakke om vanskelige tema, jo lettere kommer det til og gå.

Mange som har det slik som deg synes det er flaut eller vanskelig å fortelle om problemene sine og tør ikke ta kontakt med noen angående dette. Noen ganger er det kanskje slik at du håper at noen av seg selv kanskje skal skjønne hva de sliter med og tilby riktig hjelp og støtte av seg selv. Dessverre er det ikke slik at foreldre, helsesøster, lærere, venner, leger, psykologer eller andre mennesker kan gjette hvordan du har det. Alle hjelpere er avhengige av å få informasjon fra den som trenger hjelp. Jo mer og bedre informasjon du gir om deg selv og det du sliter med, jo mer nyttig og bedre hjelp får du tilgang til.

Langvarig ensomhet er trist og tungt og det er ikke bra for deg, men jeg synes det er litt sterkt å si at det er livsfarlig. Det er vanskelig for et menneske å føle seg fullstendig overlatt til seg selv og ensom og alene. Det er berikende og bra å ha minst èn venn. Og alle trenger å ha noe sosial kontakt og samspill med andre. Derfor er det ikke bra å slite alene på den måten som du gjør.

Jeg tror at du kommer til å få det bedre på det sosiale området hvis du gjør noe aktivt for og finne nye bekjentskaper. Du kan f.eks. melde deg inn i en eller annen form for klubb eller forening eller gå på et kurs av et eller annet slag. Ta gjerne sjansen på å lære deg noe nytt. Det er både morsomt og forfriskende.

Det er ikke nødvendig at du gjør noe som du er veldig interessert i eller tenker at du må finne en hobby som du skal ha resten av livet. Det aller viktigste i denne sammenhengen er å komme igang med aktiviteter som fører deg i kontakt med andre mennesker av forskjellig slag. Før eller senere kommer du til å treffe på noen som ligner på deg og har noe til felles med. Selv om du blir skuffet over noen du møter på din vei, så gå videre og ikke gi opp letingen etter "sjelefrender". Etterhvert finner du noen du opplever god kontakt med, ha det gøy med og kan føle felleskap med.

For å finne fram til de ulike mulighetene for fritidsaktiviteter, hobbyer og kurs der du bor, kan du be om hjelp på biblioteket eller hos kommunen. Og så kan du søke på nettet. Du kan også be foreldrene dine, helsesøster eller en lærer om hjelp til å komme kontakt med den fritidsaktiviteten du vil drive med.

Når du kommer i kontakt med andre gjennom felles aktiviteter, kan du benytte anledningen til å innlede nærmere bekjentskap og venneskap med noen av de du treffer etterhvert. For å innlede nærmere bekjentskap med noen, enten det er en jente eller gutt, har jeg følgende tips: Alle liker å få hyggelig oppmerksomhet og bli sett og hørt på en positiv måte, så hvis du gir andre dette kommer de til og like deg.

Du kan ta kontakt med den du vil bli kjent med og snakke med han/henne om noe du vet han/hun er interessert i. Spør henne og vis interesse for noe han/hun er opptatt av og kan en del om. Ofte er den letteste måten å bli kjent med andre på og oppsøke felles aktiviteter og gjøre noe sammen. Så finn ut hva andre gjør på fritiden og dukk opp der og delta, eller bli med på gruppearbeid eller lignende sammen med dem på skolen eller innenfor en fritidsaktivitet/forening/klubb.

Når dere kommer mer i snakk, så er det bra om du av og til sier noe positivt om den andre, noe han/hun har gjort, noe anerkjennende om noe en annen sier eller mener eller noe han/hun har på seg eller noe positivt ved utseendet f.eks. Du kommer langt med å være en positiv og interessert lytter. Når du får en annen til å føle seg vel og han/hun får positive tanker om seg selv, så kommer han/hun også til å få positive tanker om deg og føle seg vel i ditt selskap når du får han/henne til og føle seg sånn.

Og når dere er blitt litt kjent, så kan du ta initiativ til at dere kan gjøre ting sammen. Du kan foreslå en tur på kino, en konsert, delta på et kurs, dra på fisketur, bowling eller andre aktiviteter som er mulig der dere bor. Ikke gi opp selv om du synes at du må ta mer initiativ overfor andre enn det du får tilbake. Se på det som en langsiktig investering i sosialt liv. Selv om du må vente litt på resultatene, så er det verd det når du endelig blir kjent med en og annen god venn etterhvert. Husk bare at det kan ta tid å treffe på de som passer for deg.

Mens du venter på at du skal få det bedre kan du ringe Røde kors-telefonen for barn og unges på tlf.nr. 800 33 321. Der kan du være anonym og snakke med en voksen person om alle slags problemer. Åpningstiden er mandag-fredag kl. 14-20.

For å få gode råd når det gjelder og få det bedre med deg selv, kan du skaffe deg en bok som heter "Selvfølelse nå!" som er skrevet av Mia Törnblom.

Ikke gi opp! Du kommer til å få det bedre når du oppsøker hjelp. Husk at du har rettigheter etter norsk lov som sier at du skal ha det mobbefritt på skolen. Lykke til!

Vennlig hilsen psykologen

< Tilbake