Dette spørsmålet ble stilt 30.1.2012 og ble besvart 6.2.2012.

Spørsmål:

Hei

Her er noen tanker som svirrer i hode mitt med noen spørsmål til slutt.

Jeg er en gutt som i alle år har sjekket damer i beruset tilstand, dette har ført til at jeg har hatt få forhold, og de forholdene jeg har inngått har jeg kun vært i fordi de har vært, etter mitt syn, pene jenter. Etterhvert som årene har gått, og jeg faktisk har begynt å se etter ei jente som jeg kan tilbringe livet med, har jeg oppdaget sider ved meg selv som jeg egentlig ikke liker. Det som imidlertid er vel så skremmende er de sidene jeg ikke finner; eksempel på dette er som nevnt over, kriterier for valg av partner. Jeg har nå blitt mer interessert i hvordan vennene mine stiller ovenfor en evt. partner enn hva jeg faktisk føler selv. Det har ført til at jeg ikke tør satse på noen fordi jeg er redd om vennene mine synes hun ikke er pen nok eller lignende, dette er selvsagt ting jeg selv har analysert meg til. men hvis noen kompiser har påpekt en detalj hos en jente er hun uaktuell for meg, selv om jeg finner henne atraktiv.

I tillegg er jeg en person som kan ansees som litt sær og innesluttet. Small talk med kompiser og andre har utviklet seg til mange episoder med ukomfortabel stillhet, når jeg oppdager dette prøver jeg desperat å stille noen spørsmål langt unna det opprinnelige samtale emne og situasjonen blir, for å si det slikt: super klein. Som du sikkert forstår har jeg en utfordring med selvfølelsen min. For å kompensere dette har jeg de siste årene drukket, ikke så veldig ofte men de gangene det er sosiale lag blir det store mengder. Da blir jeg supermann som er morsom og pratsom. Nå i det siste har jeg oppdaget at jeg har en vesentlig lavere tålegrense for alkhol og at jeg gjør, nesten hver gang jeg er full, ting eg skulle vært foruten. Dette førte til at jeg i romjulen tok en "hemmelig" pause fra festing. jeg var med på fest men var designated driver, frem til i går. Kort fortalt dro jeg ei venninne med hjem, ga henne falske forhåpninger for så å... ja.

jeg skjemmes, og dagen etter var ikke noe morsom da jeg tok den feige veien ut ved å si vi kunne finne på noe for så å si at dette ble helt feil.

så spørsmålene mine er:

1. er jeg alkoholiker?
2. hvordan kan jeg møte en evt. partner uten alkohol, og hvordan kan jeg finne mine preferanser når det gjelder kvinner?
3. og sist men ikke minst, hvordan kan jeg bli en bedre og mer interessant person?

På forhånd takk :)

Innsendt av gutt 24 år

Svar:

Hei!

Det er fint at du har tenkt og reflektert over deg selv og ditt forhold til enkelte deler av livet ditt. Det er gjerne slike tanker som gir utvikling og endring. hvis du ikke faller for fristelsen å synes synd på deg selv. Å se deg selv i ansiktet og ta tak i det du vil endre er det som fører fram.

1. Jeg kan ikke svare ja eller nei på dette, da jeg ikke vet nok og heller ikke kan ta ansvar for det. Men jeg kan tenke sammen med deg for at du skal kunne forstå deg selv bedre.

Det jeg da tenker er at den dagen du merker at du må ha alkohol, enten for at du kjenner at du må ha en rus, at du ikke klarer å stå imot/ si nei, eller for å takle en situasjon, så har du et alkoholproblem. Du har også et problem hvis du ikke klarer å stoppe å drikke etter et eller to glass og hvis du reagerer spesielt på rimelige mengder alkohol. Enten ved å bli fort rusa, sint, mister fort kontrollen, mister hukommelsen, ikke forstår at du gjør dumme ting/ lager deg sosiale problemer. Rimelige mengder alkohol er for de fleste 1 til 5 enheter over en kveld. Drikker du mer eller drikker fort, så får du en større og raskere virkning, også av mindre mengder enn du selv tror du tåler.

Jeg tror du må stille deg selv noen spørsmål om hvordan du reagerer, tenker og oppfører deg med alkohol i kroppen. Å være ærlig er avgjørende.

2. Jeg oppfatter at du er usikker og har liten tro på deg selv og din smak for jenter. Du lar andres oppfatninger være dine preferanser i stedet for å våge og ta egne avgjørelser og valg. Kanskje vet du godt hvem du liker, men tør ikke stole på deg selv. Jeg tror at det er dette du først og fremst må gjøre noe med. Bestem deg for å glemme andres smak og valg, og forhold deg til deg selv. Det er ikke det at venner ikke betyr noe, men at det er du som må bestemme og velge. Skal du leve med en jente i mange år, så er det du som må like henne - og motsatt.

Jeg tror at du bare kan få dette til hvis du innrømmer for deg selv at det er som det er, og tar et bevisst oppgjør med det du finner. Dine preferanser ligger kanskje skjult bak usikkerheten din. For å bli bevisst dem, så tenk på hva du ser og oppfatter når du møter jenter og bestem deg for at dette er din smak og at den er bra. Og gjør dette uten alkohol.

3. Jeg vet ikke, men kanskje stiller du for store krav til deg selv. Du er god nok og interessant nok, men tror det ikke selv. Jeg tror det er derfor du lett går i stå eller velger å gjøre/ si ting du etterpå angrer. Enten det er å drikke for mye eller andre ting. Slapp av og slutt å tro at du skal være noe annet enn den du er. Det er ikke farlig å være stille sammen eller at du ikke har full kontroll. Du skal verken underholde eller være supermann. Hva med å lene deg bakover i stolen og lytte til andre, si "ja" og" ha", spørre "hvordan skjedde det?", "tror du det?" og bare følge opp det andre sier? Det er god trening i være sånn til stede i en samtale, og etter hvert vil du oppdage at du kan være både aktiv og passiv, og at begge deler er greit. Det er heller ikke ditt ansvar alene å drive en samtale framover.

Og husk at en edru person alltid er mer hyggelig for andre å være sammen med enn en full mann som tror han er supermann. Selv om du er mer stille når du ikke drikker eller drikker lite.

Jeg vet ikke om du har fått svar på alt du spør om, men jeg håper du har fått noen tanker til videre bruk. Og at du først og fremst husker at du er god nok som du er.

Lykke til! Hilsen helsesøster.

< Tilbake