Dette spørsmålet ble stilt 21.2.2010 og ble besvart 26.2.2010.

Spørsmål:

Hei, eg er ein jente som er plaget med Psykiske tanker,
eg går på Smataler med helesøster og Skolelege. det er oki...
Eg er også Henvist til B.U.P Barne og UngdommsPsykriati. eller noke sånt.. Eg skal begynne og gå der også.. Sst gang sa skolelegen noe om at eg skulle slutte og gå til Helsesøstra. Da han spørte om det var greit visste ikkje eg kva eg skulle svare.. eg vart helt i mine egne tenker.. og eg klarte ikkje og svare. Eg vil jo ikkje akkurat slutte og gå til ho fordi ho er morosom. Når vi skal snakke er det det som ho snakker med ein positiv vinkling. Det gjør meg glad og får lyst til og le. Det er egenlig ho eg gleder meg mest til og gå til kvar veke. Veit engentlig ikkje Koffer. men det er bare sån. men når eg er hos skolelegen er det liksom..
*Oja, nå var det Ny time med Skolelegen.. * Men med Helsesøstra er det liksom
* Yes, endelig Er det ny time.. Korleis blir det idag da?*
Gleder meg på ein måte..
Er dette noke eg burde ta opp med Helsesøster og Skolelege?

Eg har då gjort litt selvskading..
Kuttet meg på foten.. Med kniv.. det er liksomt eit *Langt* Sår som eg har laget. derfor har eg ikkje hatt gym, fordi eg ikkje vil at noken skal se såret. Men klarer ikkje og seie det til Gymlæreren.. Er redd for at han skal bli sur. skal eg si det til han ? Kniven har da Skolelegen tatt vare på..

Eg har også vert 3-4 dager uten mat..
I veke 7 spiste eg ikkje frå Tirsdag til Fredag.
Den samme veka drakk eg ikkje heller frå Onsdag til Fredag..
Eg skulle også til Skolegen og Helsesøstra den dagen.. men eg tørte ikkje og seie det til dei.. Så eg måtte jo liksom *Glemme* det ved og smile og le.. Men eg ville jo ikkje Smile eller le.!!
Eg tør ikkje og seie det til dei..

Så dette eg har skreve her. er det noe eg burde ta opp med Skolelegen og Helsesøster??

Hilsen Jente 13 år.

Svar:

Hei

Jeg synes absolutt at du burde si til skolelegen at du fortsatt ønsker å ha et tilbud hos henne. Du sier her at dette er samtaler som hjelper deg og som du ser fram til, og jeg tenker derfor at du bør fortsette å få hjelp hos henne med det du sliter med. I hvertfall til du begynner med samtaler på BUP, men det er også mulig at du kan ha samtaler både på BUP og hos helsesøster. Dersom du synes det er vanskelig å si dette til skolelegen så anbefaler jeg deg å ta med deg det du har skrevet her å vise skolelegen eller at du snakker med helsesøster om dette, og så kan helsesøster snakke med skolelegen.

Når det gjelder den selvskadingen du forteller her at du sliter med så håper jeg at du også kan snakke med helsesøster om dette. Når det gjelder tips for hvordan du skal slutte å skade deg så vil jeg starte med å si at de fleste som kutter seg eller driver med annen form for selvskading gjør dette for å fjerne seg fra en indre smerte bestående av vonde tanker og følelser. Ofte handler disse tankene og følelsene om personen selv og er så vonde å håndtere og tolerere for den det gjelder at de velger selvskading som et alternativ. Det er en måte å gjøre en indre smerte mer håndterlig ved å flytte smerten ut i kroppen slik at den blir tryggere - mer lik en smerte man er mer vant til. Problemet er imidlertid at de vonde tankene og følelsene ikke forsvinner for godt, men kommer tilbake etter en stund. På denne måten så får man aldri jobbet med det vanskelige. Man unngår det bare for en stund!

Mange, som deg vet sikkert ikke hvorfor de skader seg selv, og det kan ofte bare bli en uvane dersom man har vonde tanker og følelser. Og det kan ofte blir slik når man drevet på med selvskading en stund at man ikke vet hvorfor man gjør dette, men bare ender opp å gjøre deg av gammel uvane. Jeg kan ikke svare deg på hvorfor du skader deg, men jeg tenker at det er viktig at du får hjelp til å lære å uttrykke dine vanskelige tanker og følelser på en bedre måte enn det du gjør i dag, slik at du slipper å bruke selvskading som en "løsning". Å skade seg selv er en bevisst og aktiv handling. Det er DU SELV som påfører deg disse skadene og det er derfor du selv som må begynne og jobbe med å finne andre måter å uttrykke dine problemer og dine vanskelige følelser på. Du må velge aktivt å la være å skade deg, samtidig som du jobber med å lære deg selv å uttrykke deg på andre måter. Det er lov å være sint hvis en har grunn til å være sint. Det er lov å være trist hvis en har grunn til å være trist. Det er lov å være frustrert hvis en har grunn til å være frustrert osv.

Å slutte med selvskading handler om å lære seg selv å uttrykke seg på andre måter. De problemene og følelsene som du opplever som vanskelige i dag er noe som du kan håndtere på andre måter. Det du må gjøre er å begynne og tillate deg selv å uttrykke disse problemene på andre måter. Jeg vil råde deg til å få tak i et hefte som er gitt ut av Stiftelsen Psykiatrisk Opplysningsfond i Stavanger. Heftet heter: "Selvskading. En arbeidsbok for unge og voksne". Dette kan du få tak i gjennom internett på siden: www.psykopp.no. Jeg kjenner til flere som har klart å hjelpe seg selv ved å få større forståelse om selvskading ut fra dette heftet. Heftet tar både for seg en forståelse av selvskading, og det tar for seg ulike metoder du kan bruke for å lære deg andre måter å uttrykke deg selv på. Helsesøster kan hjelp deg å skaffe dette heftet og så kan dere sammen bruke det som et verktøy for at du skal klare å slutte å skade deg selv.

Du forteller også her at du har gått veldig lenge uten mat. 3-4 dager uten mat er faktisk lenge, og dette er noe som du absolutt også bør snakke om neste gang du møter skolelegen og helsesøster. Jeg anbefaler deg IKKE til å smile og le dette bort. Jeg kan ikke svare deg på hvorfor du ikke spiser siden du ikke skriver noe om dette her, men det kan handle om det som kalles en spiseforstyrrelse.

For mange som begynner å "tulle med mat, kropp og spising" i tidlig alder så blir det vanskelig å komme seg ut av en eventuell spiseforstyrrelse på egen hånd. En del kan slite med denne over mange år. Det er derfor viktig at du får hjelp til å komme deg ut av denne underernæringstilstanden du beskriver her og får hjelp til å lære deg å spise mer mat. Mitt viktigste budskap til deg er at du prøver å spise regelmessige måltider, unngår å tenke slanking og sørger for at du ikke går ned i vekt. Hvis det er slik at du ikke spiser fordi du vil slanke deg, så tenker jeg at det er viktig å presisere at tynnhet ikke er det samme som å bli lykkelig eller fornøyd med seg selv. Det er mange måter man kan øke fornøydheten med seg selv, og man er ikke nødt til å bli supertynn eller mager for å komme dit. Jenter og gutter som slanker seg veldig tynne blir som regel ikke lykkelige eller får bedre selvfølelse, de blir tynne men sliter svært ofte fortsatt med negative tanker om seg selv. Og slanking og stor vektnedgang er noe som kan føre til at man utvikler en spiseforstyrrelse. Som er en alvorlig psykisk lidelse som det ofte kan være vanskelig å komme seg ut av.

Snakk med dine foreldre, helsesøster på skolen der du går eller skolelegen. Du bør ta med kopi av brevet ditt her på klara-klok og gi til helsesøster og skolelegen. Da er det enklere å forstå og å hjelpe deg. Man må ikke gå å bære på ting alene. Det er en sikker vei til å få enda større problemer. De ønsker ikke annet enn å hjelpe deg og vil være en viktig støtte for deg slik at du får det bedre med deg selv.

Jeg håper at mine tanker er til hjelp for deg og ønsker deg lykke til videre!

Med vennlig hilsen psykologen

< Tilbake