Dette spørsmålet ble stilt 23.2.2010 og ble besvart 1.3.2010.

Spørsmål:

Trenger hjelp med å finn ut hva man kan gjøre i følgende situasjon:
Har en sønn som er voksen. Han begynte med narkotika i, men har klart å slutte for ca. 3 år siden. Siden han sluttet har han lagt på seg mye, sitter stort sett inne, har lite kamerater osv..Han har bor nå hjemme og det er dette som er problemet. Han snur døgnet i huset, han virker lat (noe som sikkert kan tilskrives hans mentale tilstand). Han er hos NAV, men kan ikke si at dette hjelper noe særlig. Vi (foreldrene) takler snart ikke dette lenger. Hvem skal vi kontakte for å få hjelp. Vår sønn bør få ett annet sted å bo i første omgang.

Innsendt av gutt eldre enn 30 år

Svar:

Hei.

I utgangspunktet er det viktig å snakke med din sønn om det dere andre ser og tenker om situasjonen og hvorvidt han kunne tenke seg å være med på å søke hjelp. Dette, da hjelpen  må basere seg på at han selv er noe motivert for endringer. Men med støtte fra de som står rundt ham.

Jeg får et inntrykk av at han kanskje sliter med å finne seg en god plass i livet sitt, vite hva han vil og hvordan han skal få det til. Noe som ikke er så rart, etter å ha sluttet å ruse seg. Mange som har lignende erfaring, kan fortelle om hvor vanskelig denne omstillingen kan være. Ikke minst det å skape seg et  nytt sosialt miljø etter å ha vært sammen med andre misbrukere.

Jeg tenker at dere kan snakke  med ham om å bli med ham til en lege for samtale om dette. Hvor man kan vurdere om han kan trenge psykologisk hjelp for å få mer tak i på seg selv. Dette kan lege vurdere sammen med ham. En lege vil også ha kjennskap til rehabilieteringstiltak i kommunen,som kanskje kan passe for sønnen din. Dette vil også NAV ha kjennskap til.Han kan, evt. med hjelp fra dere foreldre, ta kontakt med NAV, for en samtale om hva som er viktig framover og hvordan han  kan samarbeide om å få dette til. Men hjelp og motivasjon er viktig. Kanskje kan man se om han har interesser han kan ta opp eller begynne med,som en start på å komme ut av denne tilbaketrekkingen.

En lege kan også vurdere, sammen med dere, om dere kan henvises til en sosialmedisinsk poliklinikk som pårørende, sammen med sønnen deres.

Jeg tenker også at dere foreldre kan snakke med legen om dette, for egen del. Særlig dersom sønnen deres ikke vil være med. Men det er viktig at dere forteller sønnen deres at dere søker hjelp og at han kan bli med, om han vil. En del kommuner har oppfølgingstiltak for nære pårørende som sliter, slik dere nå gjør.  Og en del kommuner har støttegrupper for eksmisbrukere, som kanskje kan være en ok sted for sønnen din å delta i.

Dere kan også, alene, som foreldre  -eller sammen med sønnen, ta kontakt med et familievernkontor for hjelp. Her kan man se på de ulike sidene av denne situasjonen og samarbeide med dere for hjelp. Om du går inn på nettstedet www.bufetat.no finner du kontaktadressen til det kontoret som ligger nærmest der du selv bor. Man kan ringe for time selv og dette er et gratis tiltak.

Lykke til.

Hilsen familieterapeuten

< Tilbake