Hjelp, det kommer noen!
Til forsiden
HELSEFORHOLD / FAMILIERUSMIDLERSEKSUALITET
 

Dette spørsmålet ble stilt 17.2.2010 og ble besvart 22.2.2010.

Vi gjør oppmerksom på at svaret er eldre enn 6 måneder. Det kan i løpet av denne perioden skjedd endringer eller korreksjoner som gjør at informasjonen ikke lenger er korrekt.
Hilsen driftsansvarlig

Spørsmål:

Hei "Klara"!
Jeg lurer på et par ting i forhold til en psykologs rettigheter og opplysningsplikter.
Du skjønner, jeg føler at om jeg har snakket i tlf på rommet mitt med en venninne eller noe om ting jeg gjerne vil snakke med psykologen om men ikke klarer å ta opp, så nevner hun gjerne den tingen ved neste samtale, jeg synes også at hun "mistenker" endel ting som jeg aldri har nærmet meg innpå, dog det er tilfelle, så sier hun bare at hun mistenkte det. Dette føles rart, så jeg lurer på, siden hun vet at jeg har suicidal tendenser, kan hun gå sammen med mine foresatte og sette opp noen form for overvåkningsutstyr uten å informere meg? Jeg er 87% sikker på at jeg blir overvåket, og det føles veldig ugreit! Jeg klarer ikke engang å skifte på rommet mitt! Hva kan jeg gjøre? Jeg tørr ikke ta det opp med henne heller liksom, for om det ikke er tilfelle kommer hun til å tro det har tørna helt for meg, lukka avdeling neste liksom! Så hva gjør jeg med denne situasjonen?

Mvh en som føler seg ubekvem

Innsendt av jente 20 år

(Hjelpeapparatet)

Svar:

Hei jente 20 år!

Uten å kjenne dine foreldre eller din situasjon, så kan jeg allikevel si at de færreste mennesker vill overvåket sine barn ved hjelp av skjulte mikrofoner eller videokameraer. Dette er uetisk og ulovlig og noe en psykolog ikke ville godtatt da det bryter med ethvert etisk prinsipp som ligger til grunn for psykologers grunnholdninger i forhold til respekt for pasienten, rett til privatliv og menneskerettigheter.

Hvordan psykologen din jobber psykoterapeutisk og hvor god dialog og informasjonsutveksling det er mellom henne og dine foreldre vet jeg ingenting om. Hvis det dog er en dialog mellom dine foreldre og din psykolog så kan en del av dine foreldres observasjoner av din atferd og funksjonsnivå være et godt grunnlag for å kunne ha noen psykologfaglige gode vurderinger om hva dere burde snakke om eller hva som gjør at hun opplever at du har det vanskelig. Ved å stille deg spørsmål og lytte til hvordan du besvarer dem og viser dine følelser og tanker gjennom kroppsspråk, kan også gjøre at psykologen får et visst innblikk i hvordan du har det og hva som da kan være greit å snakke om. Husk at psykologen din har erfaring med å snakke om problemer og gjenkjenner en del atferd som er typisk for de forskjellige psykiske lidelsene. Dette har med andre ord noe med kunnskap og erfaring å gjøre og ikke noe med overvåkningsutstyr.

Du skriver i ditt innlegg at du ikke er 100% sikker. Dette handler med andre ord ikke om kunnskap, men mer om enn følelse du sitter inne med. Det er helt naturlig at en slik følelse oppleves nok  som veldig vond, skremmende og ekkel å gå rundt med. Det er nettopp derfor det er viktig å ta det opp! Psykologen din vil ikke tro at det har "tørna" for deg. Tvert imot vil din åpenhet og villighet til å prate om dette virke positivt og som et tegn på at du er motivert for å få det bedre og tørr å jobbe med det som er vondt å snakke om. Å få satt i gang en dialog rundt dette og få bearbeidet det er nettopp det som trengs, slik at disse tankene og følelsene ikke får lov til å utvikle seg og bli skadelige for deg. Skriv det ned og gi lappen til din psykolog eller si det direkte til henne. Forklar denne paranoide usikkerheten din og hvordan den påvirker deg i hverdagen. Ved å ikke ta det opp vil du kunne frata deg muligheten til å innse at det er mulig å stole på andre mennesker og at det skal være trygt å være åpen en psykolog. Jo mer dialog der får rundt dette, jo lettere vil det være for deg å bearbeide dette og sammen finne ut hva som er bakgrunnen for disse tankene.

Husk at hvis du får denne ubekvemme følelsen på nytt og har det vanskelig, så kan du også ringe støttetelefoner og snakke med noen når du har behov for dette. Problemer føles alltid litt mindre når man deler dem med noen og kan hjelpe deg å  få ting litt på avstand og få tømt tankene og følelsene sin litt. For eksempel kan du ringe Mental Helse sin hjelpetelefon på tlf: 116 123. Du vil kunne snakke om alle slags problemer og tjenesten er anonym. Hjelpetelefonen er et døgnåpent tilbud  for alle mennesker, uansett alder. Det er gratis å ringe.

Håper dette var til hjelp for deg! Lykke til!

Vennlig hilsen psykologen 

< Tilbake

 

Nordland fylkeskommune

Sosial- og helsedirektoratet
© 2002-2012 Klara Klok <post@klara-klok.no>. Sidene er utviklet av SERIA.no. Design: KREMdesign AS | Spørsmålsindeks
Skriv ut Skriv ut