Dette spørsmålet ble stilt 30.1.2012 og ble besvart 6.2.2012.

Spørsmål:

Hei! jeg har tenkt på å stikke av en stund. Før bodde jeg et annet sted en jeg gjør nå. Jeg likte meg veldig godt der, men så kom det en vansklig sitvasjon, så jeg flyttet til pappan min. (før bodde jeg hos mamma) Jeg har bodd her i et og et halvt år nå, og hat funnet ut at her liker jeg meg ihvertfall meg ikke. Jeg har sagt til mamma og pappa at jeg har lyst til å flytte, men det gidder dem liksom ikke å svare på! Jeg har lyst til å stikke av bare noen dager, for å klart tankene, jeg vet det finnes andre måter å gjøre dte på men...
Dettte har nå begynnt å få meg til å "drømme" om at jeg stikker av. Vist jeg eventuelt gjør det, lurer jeg på om hva politiet gjør med det? DETTE ER BARE DET JEG LURER PÅ, OG JEG ØNSKER Å FÅ GANSKE MANGE FAKTA.

Svar:

Hei!

Vet ikke om jeg har forstått deg riktig, men det virker som du nå har bodd hos din far etter å ha bodd hos moren din. Nå har du bodd et annet sted i et og halvt år, men trives ikke der lengre og vurderer å stikke av et par dager og lurer på hvilke konsekvenser dette kan få for deg. Uten å vite nok om din bakgrunn, hvilke avtaler og forhold som ligger til grunn for at du bor der du gjør nå, så er det vanskelig for meg å si noe med sikkerhet om hvilke konsekvenser dette kan ha for deg. Mest sannsynlig vil du bli funnet etter en relativt kort stund og politiet vil med stor sannsynlighet ta deg tilbake til der du skal bo. Barnevernet vil nok ha en samtale med deg for å høre om det er noen gode grunner til at du skal bo et annet sted. Hvis det er slik at de/den som du nå bor hos opplever det som for utfordrene å ha deg boende hos han/hun/de så vil du kanskje måtte oppholde deg på en institusjon inntil man finner et passende sted å ha deg. 

Jeg tror det kan være en god ide å forhøre seg med den/de du bor hos og forklare hvorfor du ikke orker å bo der lenger. Er du i kontakt med barnevernet så kan du også ringe de og forteller hvordan du har det og grunnene til at du ikke trives. Det er ikke sikkert at dere vil komme til en enighet, men da kan du med hånden på hjertet i hvert fall si at du prøvde å forklare deg, men at du ikke ble hørt. Utover dette så tror jeg ikke det vil bli noe som helst bedre av å rømme. Mest sannsynlig vil dette svekke de voksnes tillit til deg og forsure forholdet ditt til de som skal passe på deg. Prøv heller å tenke ut hvilke andre måter du kan få klarnet hodet ditt uten å måtte ty til så drastiske virkemidler. Jeg vil anbefale deg å snakke med noen voksne du stoler på som f.eks. en lærer eller helsesøsteren på skolen din. Det er alltid godt å ha noen som kan lytte og sette seg inn å vår problemstilling. Noen som kan lytte til alt man har på hjertet og delt våre tanker og følelser med. Det endrer ikke på situasjonen din, men det kan gjøre det lettere å takle de følelsene som dukker opp i forbindelse med din nåværende bosituasjon.

Hvis du har det vanskelig og trenger en nøytral person å snakke med, så kan du også ringe støttetelefoner og snakke med noen når du har behov for dette. Dette kan også fungere som en god forberedelse på å snakke med en profesjonell om dine plager og vil kunne være et godt springbrett for å begynne å sette ord på alt du sliter med. Problemer føles alltid litt mindre når man deler dem med noen og kan hjelpe deg å  få ting litt på avstand og få tømt tankene og følelsene sin litt. For eksempel kan du ringe Mental Helse sin hjelpetelefon på tlf: 116 123. Du vil kunne snakke om alle slags problemer og tjenesten er anonym. Hjelpetelefonen er et døgnåpent tilbud  for alle mennesker, uansett alder. Det er gratis å ringe. Du kan også ringe Røde kors sin hjelpetelefon for barn og ungdom på tlf: 810 333 21. Denne tjenesten er gratis å ringe fra fasttelefon og mobil. Telefonen er åpen mandag til fredag fra klokken 14.00 til 20.00.

Håper dette var til hjelp for deg. Lykke til!

Hilsen psykologen

< Tilbake