Dette spørsmålet ble stilt 19.1.2012 og ble besvart 24.1.2012.

Spørsmål:

Hei at jeg bor hjemme sammen med familien min og har det bare fint, men noen ganger skulle jeg ønsket at jeg ikke var en del av denne familien. Er så sliten av alt maset og at når noe ikke er ryddet eller ikke gjørt så er det jeg som får kjeften får det selv om det ikke er jeg som har gjort det. Hadde masse sånne tanker og opplevelser når jeg gikk på barneskolen å masse oppover oppveksten.

Både mamma og pappa kaller meg fet bare me å ikke si det direkte, og det sliter veldig mye på selvtilliten min og selvbilde, og tenker mange ganger at det hadde bare vært best hvis jeg ble borte. Jeg syns selv at jeg er litt fett på kroppen, men ikke så masse som de skal ha det til.

jeg veier 74 kilo og er ca.165 cm å 18år, hva er normalt?

Jeg trenger råd om hva jeg kan gjøre.

Innsendt av jente 18 år

Svar:

Hei

Når en skal finne ut om hva som er normalt så må man alltid se på høyde og vekt i sammenheng. Det går an å regne ut noe som heter KMI. KMI = vekt(kg) / høyde(m)2 altså for din del 74/165*165. På denne siden kan du se hvordan de ulike grensene er. Normalområdet for deg skal være mellom 20 og 25.

http://nhi.no/forside/skjema-og-kalkulatorer/kalkulatorer/kmi-kroppsmasseindeks-3263.html

I forhold til vekt så har du et realistisk bilde av deg selv. Du er ikke feit!

Det er klart at det går ut over selvbildet ditt hvis du opplever mye kritikk. Når man er 18 år så bør foreldre og barn behandle hverandre med gjensidig respekt. Noen opplever at forholdet til foreldrene blir bedre når en flytter ut og en får ta mer ansvar for sitt eget liv. Vet ikke om det er aktuelt for deg enda?

Det er trist å høre at du har opplevd mye kritikk i oppveksten. Det er ikke greit at foreldrene dine har kritisert deg mye i oppveksten. Foreldrene skal i hovedsak være støttende og formidle en trygghet. Det burde nesten foreldrene dine få en tilbakemelding på. Men det er det du som bestemmer. Noen foreldre er ikke helt klar over hvilke signaler de sender ut til bana sine. Tror du det hadde nyttet å snakke med foreldrene dine om dette? Har du noen søsken? kan du eventuelt snakke med søster/bror om dette? hvis du ikke har søsken har du da andre i familien besteforeldre/tanter/onkler/kusine/fetter som du har tillit til og som du kan lufte dine tanker til? eller har du en god venn? det hjelper ofte å dele tankene sine med noen som en stoler på.

Jeg synes du burde prate med en fagperson om dette. Du kan for eksempel ta en tur innom helsestasjon for ungdom. Det er gratis og du trenger ikke bestille time. Da du er 18 år så er det du som bestemmer hvilken helsehjelp du vil ta i mot og hvor mye du vil involvere foreldrene dine i dette. Det kan også være nyttig å få sortert tankene sine litt hos en psykolog hvis plagsomme tanker fra oppveksten og livssituasjonen nå tar mye plass i hodet. Du kan få henvisning til psykolog hos fastlegen og på helsestasjon for ungdom.

Jeg får lyst til å spørre tilbake. Hva kan du selv gjøre med din egen situasjon? Hvordan kan du ta tak i ditt eget liv og finne ut hvilken vei du vil gå. Det er du som bestemmer i ditt liv.

Lykke til!

Vennlig hilsen helsesøster

< Tilbake