Dette spørsmålet ble stilt 4.1.2012 og ble besvart 11.1.2012.

Spørsmål:

Hei Klara!

Jeg har et lite problem. Vel, ikke så lite egentlig... Jeg sliter litt med søvnproblemer, og har det helt jævlig om kveldene. Jeg mener, om dagen er livet mitt herlig! Jeg kunne nesten ikke hatt det bedre! Men om kvelden faller alt liksom sammen. Jeg blir nesten redd for å lukke øynene. Redd for tankene som kommer når jeg lukker dem. Det er verst når det er mørkt, så jeg unngår å slukke lyset, og står heller opp 5 minutter før foreldrene mine vekker meg for å slukke det.
Og et problem fører til et annet, som dette f.eks;

Søvnproblemer fører til sinneproblemer, som fører til konsentrasjonsproblemer, som fører til krangler med vennene mine, som fører til at jeg ikke vil være med dem, som fører til at jeg for det meste sitter alene på rommet mitt og hører på musikk eller skriver.

Jeg krangler ofte med moren min, og det var en periode hvor hun truet med å innkalle helsesøster og en psykiater til et møte. Jeg frika helt ut og fikk ikke sove godt de nettene. Jeg leste en artikkel i et blad som fortalte om en personlighetsforstyrrelse (jeg husker ikke hvilken) som stemte ganske bra med symptomene jeg viser. Jeg vil ikke snakke med noen om det, for mamma tror jeg har det bra nå..

Håper på raskt svar! Elsker denne siden xxx

Hilsen loner

Innsendt av jente 14 år

Svar:

Hei!

Det første jeg vil si til deg er at det du beskriver her ligner ikke på sånn som det er å ha en personlighetsforstyrrelse.

Når det er slik at du har søvnproblemer, er redd for tankene som kommer om kvelden, har sinneproblemer, krangler mye med venner og ofte sitter alene på rommet ditt på grunn av alle problemene, så er det tegn på at du sliter med ting som du trenger hjelp til å gjøre noe med. Det du sliter med er for tungt til at du skal takle dette helt alene. Og du skal ikke bare holde ut og håpe at det går over av seg selv.

Alle problemer vokser seg større og verre jo mer du holder dem for deg selv og grubler alene. Derfor anbefaler jeg på det sterkeste at du finner noen voksne du kan snakke med om det du sliter med. 

Først og fremst foreslår jeg at du skaffer deg hjelp ved å snakke om det du sliter med til moren din eller noen andre voksne i familien. I tillegg kan du snakke med helsesøster, en lærer, fastlegen eller en annen voksen du kan stole på.

Jeg tror at du kommer til å føle det som en lettelse når du snakker ut om alt dette til en god samtalepartner og får riktig hjelp og støtte i forhold til det du sliter med. Ikke gi opp selv om du blir skuffet over noen og ikke føler at de forstår deg i første omgang. Si klart og tydelig fra om at du er veldig fortvilet og trenger hjelp til å forandre situasjonen slik at du kan få det bedre.

Hvis du synes det er vanskelig å forklare hva du sliter med, kan du begynne med å vise det du har skrevet her til de du ber om hjelp. Du kan oppsøke Helsestasjon for ungdom. På Klara Klok ligger det en oversikt over alle landets helsestasjoner og der kan du finne den som er nærmest der du bor. Fastlegen finner du ved å gå inn på helfo.no. 

Det er ikke noe lurt å la moren din og andre tro at du har det bra når du egentlig ikke har det bra. Ved å skjule hva du sliter med, så hindrer du deg selv i å få den hjelpen du har bruk for.

For å bli forstått og få riktig hjelp er det nødvendig at du er helt ærlig og forteller alt om hva du tenker, føler og hvordan du har det til de som skal hjelpe deg. Mange som har det slik som deg synes det er vanskelig eller flaut å snakke om problemene sine. Det er med dette som med andre ting; alt går bedre med litt trening. Jo mer du tar sjansen på å hoppe i det og snakke om det du sliter med, jo lettere blir det etterhvert. Vær tålmodig med både deg selv og hjelperen, så går samtalen greiere når dere øver dere på å snakke sammen.

Dessverre er det ikke slik at familie, leger, psykologer, venner eller andre mennesker kan gjette hvordan andre har det. Alle hjelpere er avhengige av å få informasjon fra den som trenger hjelp. Jo mer og bedre informasjon du gir om deg selv og det du sliter med, jo mer nyttig og bedre hjelp får du tilgang til.

Mens du venter på annen hjelp kan du ringe Røde kors-telefonen for barn og unge på tlf.nr. 800 33 321. Der kan du være anonym og snakke med en voksen person om alle slags problemer. Åpningstiden er mandag-fredag kl. 14-20.

Lykke til!

Vennlig hilsen psykologen

< Tilbake