Dette spørsmålet ble stilt 15.1.2010 og ble besvart 18.1.2010.

Spørsmål:

Hei.

Jeg er jente på 24 år som brått bare begynte å gråte nå. Jeg gråter fordi jeg har så dårlig samvittighet overfor alt og alle.

Det er så mye at jeg vet ikke hvor jeg skal starte... Jeg bare prøver å begynne en plass.

1) Jobb og skole. Jeg sover så fryktelig dårlig på nettene. Jeg ligger bare og kverner i tanker og funderinger (gutter, bekymringer, ting jeg gleder meg til.. finner ikke roen) og ender da gjerne opp med å sovne først kl 05-06 noen ganger. Dette har ført til at jeg har skulket både skole (høgskolen) og jobb noen ganger. Nå har jeg på en uke fått kjeftemail både fra faglærer på skolen min og fra sjefen min. Særlig den fra sjefen min skremte meg. Han skrev at jeg hadde uakseptabelt høyt fravær mtp at jeg jobber bare annenhver helg og innkaller meg til møte på sitt kontor. HVORFOR klarer jeg ikke å komme meg opp på morgenen? HVORFOR klarer jeg ikke å sovne i rett tid - selv de dagene jge har stått opp i rett tid? Jeg gjør en god jobb, det vet jeg. Jeg jobber med mennesker, jeg er empatisk og jeg stortrives på både jobb og skole. Men i blant føler jeg meg bare slapp og trøtt og tiltaksløs og vil helst gjøre ingenting... Og da gjør jeg ingenting.
I alt dette jaget og maset om i hele tiden være på farten føler jeg at jeg er et fryktelig dårlig menneske som skulker i blant - og tøri kke si det til verken familie eller venner. Dette har ført til at jeg i ny og ne har gitt noen hvite løgner om hodepine og lignende, og det gjør at jeg føler meg som et desto mer råttent menenske også.

2) Jeg er så vanvittig glad i menneskene rundt meg. Jeg er så velsignet og heldig som har en så fantastisk familie og så nydelige venner som jeg har. Jeg er omgitt av engler. MEN noen ganger så føler jeg meg sjalu. Særlig på søstra mi og på et par venninner, som jeg føler har fått alt som jeg ikke har fått. SÅ tenker jeg at jeg også fortjener de tingene, men så kommer tanken om at jeg kanskje ikke gjør det - jeg som tross alt f.eks skulker i blant.
Likevel har det i blant vært sånn at jeg nesten ikke har vært glad på deres vegne når de har det bra.. når de får reise jorda rundt, når de er slanke og har verdens beste kjærester, mens jeg føler at jeg ikke har dette. Da blir jeg sjalu. Og sjalusi er en voldsomt vond følelse, for innerst inne unner jeg dem jo all lykke i denne verden.

3) Jeg får så mye skryt fra folk rundt meg. Jeg oppfattes som ei blid, sosial og smart jente. Jeg får lett gode karakterer og mamma og pappa er fryktelig stolte av meg og at jeg lykkes så bra. De sier jeg er hardtarbeidende. Men jeg føler ikke at jeg er det.

Alt i alt føler jeg meg som en fiasko. Jeg er godt likt av de fleste - men jeg føler det er så mange råtne og fæle sider i meg, at jeg ikke vet hva jeg skal gjøre.
Jeg elsker livet mitt, jeg elsker de rundt meg, jeg elsker forutsetningene jeg har for å lykkes, og jeg er så livredd for å ødelegge alt både med jobb, studier og meg selv. Jeg vil jo være ei jente som er aktiv både i studiene og i jobb og også i treninga (som jeg før har vært veldig glad i, men blitt veldig tiltaksløs på)...
Jeg føler meg sliten uten å ha grnn til å være sliten og jeg stresser konstant.

Jeg skulle bare ønske jeg kunne få livet mitt på spor igjen og at jeg kan føle at jeg fortjener gode ting.
Hvordan klarer jeg det?!?

PS. Det hjalp litt å skrive ut dette. Har grått skikkelig fra meg nå, så takk for at du tok deg tid til å lese dette.

Klem fra jente som brått ble veldig trist (selv om jeg var glad for få timer siden - jeg lever et rikt liv og har ingen grunn til å være deprimert egentlig.)

Svar:

Hei

Jeg skal forsøke å svare deg på det du spør om her og tar svarene etter din nummerering.

1. Jobb og skole. Du forteller her at du sliter med dårlig samvittighet og at du ofte blir liggende å tenke mye på nettene. Noe som gjør at du sjeldent får sove før veldig sent. Du sier at du pga. av dette ikke klarer å stå opp og at du derfor har fått høyt fravær både på skolen og i jobben din. Noe som igjen for deg fører til enda dårligere samvittighet og ende mer tenkning og mindre søvn. Jeg vil starte med å si at jeg godt kan forstå at du er fortvilet. Det høres på meg ut som du har kommet inn i en "ond sirkel". Jeg forstår det slik at du selv føler at du gjør en god jobb når du først er der og det er veldig fint at du trives både på skolen og på jobben din. Jeg tenker at det ikke er rart at du føler deg slapp, trøtt og tiltaksløs dersom du sover like lite som det du forteller her. Når det gjelder hvorfor du ikke får sove slik du spør om om her, så tenker jeg at det kan være flere forklaringer på dette. Det mest nærliggende å tro er at du blir liggende å tenke over alt du selv føler at du ikke mestrer og at dette gjør at du ikke får sove. Det kan også tenkes at det du her beskriver kan være en del av en depresjon. For det er ofte slik at når man er deprimert så ender man opp å tenke mange negative tanker, og mange som er deprimerte merker også at søvnen påvirkes i en eller annen retning. Det virker på meg tydelig at plages av mange negative tanker om deg selv, og det virker også tydelig at du du sliter med å sove. Så det kan derfor godt tenkes at du er deprimert. Men det er vanskelig for meg å si noe helt konkret om dette da jeg kjenner lite til deg og da dette mediet ikke er egnet for å stille diagnoser. Så min første anbefaling til deg er at du kontakter fastlegen din og forteller legen, slik du gjør her, om hva du sliter med av søvnproblemer og negative tanker om deg selv. For å finne ut hvem som er din fastlege, eller velge deg en ny, kan du ringe fastlegetelefonen tlf 81059500 eller ved å gå inn på denne linken: helfo. Fastlegen kan henvise deg videre til samtaler hos psykolog dersom dere sammen finner ut at du har behov for det og/eller så kan legen iverksette medisinering for depresjon/søvn dersom det er aktuelt.

Det finnes også en del tiltak ift. søvnhygiene som fastlegen din kan hjelpe deg med. Jeg vet ikke så mye om dine søvnrutiner men skal forsøke å gi deg noen generelle råd. Søvnforskere anbefaler først og fremst mennesker som lider av slike problemer først og fremst å opprette såkalt god søvnhygiene. Med dette menes det følgende:

- Ha en fast døgnrytme (så fast som mulig, også i helger og på fridager), der du legger deg og står opp til samme tid hver dag. En god døgnrytme er alfa og omega for dem som sliter med søvnproblemer

- I sengen skal man sove. Unngå å ligge i sengen om du ikke sover, eller ikke får sove om kvelden. Da er det bedre å stå opp, og kanskje drikke noe varmt e.l. (ikke kaffe eller te), for så å forsøke og legge seg igjen etter en halvtimes tid.

- La sengen og soverommet være til for soving. unngå å bringe inn forstyrrende elementer som TV, radio, datamaskin eller annet som tar fokus vekk fra soving.

- Bli eksponert for dagslys ila dagen. Dersom dette er vanskelig naturlig, kan man evt bruke lyskasse. Poenget med slike er at de må være sterke nok.

- Ha gjerne et fast rituale før du legger deg. Begynn med å roe ned aktiviteten. Ingen trening eller stressing siste par timer før leggetid. Det er også lurt å unngå for mye impulser fra f.eks TV eller data. Lag et rituale der kroppen roer seg ned, og der hjernen får signalet om at nå nærmer sengetiden seg.

- De fleste liker at soverommet er litt kjølig, med god utlufting og er mørkt nok.

2. og 3. Sjalusi og negative tanker. Når det gjelder sjalusi så er jeg enig med deg i at dette kan være en ekkel følelse. Når de er sagt så er sjalusi er en helt naturlig følelse. Når du opplever dette som et problem, så handler det kanskje om at det blir for stor dose sjalusi. For du sier jo selv her at du egentlig vil dine venner og familie alt godt! For mange handler sjalusi, slik du beskriver her, mer om egen usikkerhet og negative tanker om seg selv enn at man ikke vil at andre skal ha det bra eller være lykkelige. Du skriver jo her under punkt 3. at du føler deg som en fiasko selv om du får mye skryt fra andre. Det sier meg noe om at du ikke tar ril deg den rosen du får og at du ikke fokuserer på hva du får til eller hva du burde være fornøyd med i livet ditt. Det høres på meg ut som kun fokuserer på hva andre har som du ikke føler at du har og ikke på hva du faktisk har og hva du faktisk får til.

Det høres på meg ut som du har en veldig lav selvfølelse og mange negative tanker om deg selv. For de som sliter med med mange slike negative tanker om seg selv så blir det ofte slik at man ikke f.eks tillater seg å gjøre feil, man tenker at andre tenker det samme om en som en selv gjør og tenker derfor ofte at man ikke får til noe og at man er mye dårligere enn alle andre. Mye slik som du forteller om her ift. dine tanker om deg selv. Poenget er at man ender opp med å behandle seg selv veldig slemt, man fokuserer kun på det man ikke er fornøyd med og det man ikke får til. Man ender gjerne opp som deg å gå rundt med en "glad-maske" hele dagen og framstå som selvsikker, når man egentlig bare vil gråte og gjemme seg i sengen. Det er noe man blir veldig sliten av og noe som faktisk også blir en kilde til mye depressivt innhold.

Personer med lavt selvbilde og mange negative tanker om seg selv, slik jeg tror du har ut fra det du skriver her, har en tendens til å forsterke alt det negative og glemme alt det positive som skjer rundt en. Når de gjelder det å få bedre selvfølelse og selvtillit så handler det ofte om hvordan man tenker om seg selv og de situasjonene man opptrer i. Det å slite med lavt selvbilde og ha mange negative tanker om seg selv er noe som man også kan jobbe med tankemessig, slik at de kanskje på sikt blir lettere å møte de sosial situasjonene. De situasjonene hvor du blir usikker i dag og hvor du tenker mye negativt om deg selv. For mange, også for deg, så blir det slik at våre tanker blir våre største fiender/plagånder fordi de hindrer oss i motbevise de fordi de oppleves så vonde at man forsøker å unngå situasjoner hvor disse kan bli aktivisert. Vi mennesker er slik at vi former fastlåste tanker om oss selv ut fra de erfaringer vi gjør. Disse fastlåste tankene, enten de er positive eller negative, har en tendens til å forsterkes ved at vi legger merke til alt som bekrefter at de er sanne. Det betyr at negative tanker om oss selv, opprettholdes ved at vi ikke vektlegger erfaringer som tyder på det motsatte. De erfaringene som er i samsvar, lagres som "bevis" på at det er sant det vi trodde.

Problemet med å slite med lavt selvbilde blir at man har en tendens til å glemme alle disse positive opplevelsene. Alle de som smiler til en, alt man får til og alt man er fornøyd med egentlig. Man fokuserer utelukkende på de negative, og de blir ofte beskrivende for en selv og for hverdagen. Det går selvfølgelig an å gjøre noe med det du sliter med i dag. Men det krever at du er villig til å hjelpe deg selv til å fokusere og tenke annerledes om deg selv og de situasjonene du opptrer i, i tillegg til at du oppsøker hjelp for dette slik at du slipper å slite med alt alene. Det er sånn med de fleste bekymringer og problemer at de vokser seg større og verre jo mer du holder dem for deg selv og grubler alene. Derfor anbefaler jeg at du snakker med noen du stoler på om det du sliter med. Selv om du tenker at det er vanskelig å skulle snakke om deg selv til en annen person, så er det viktig at du prioriterer å gjøre det likevel.

Den beste måten du kan skaffe deg hjelp på er om du snakker med fastlegen din om dette. Mye slik du gjøre her til oss i Klara-Klok. Fastlegen vil ta deg på alvor og sørge for at du får den hjelpen som du har behov for. Legen kan henvise deg videre til en psykolog hvor du kan få hjelp til å jobbe med dette.

Jeg håper at mine tanker er til hjelp for deg og at du tar deg selv på alvor og skaffer deg hjelp!

Med vennlig hilsen psykologen

< Tilbake