Dette spørsmålet ble stilt 2.2.2012 og ble besvart 8.2.2012.

Spørsmål:

Hei jeg er en jente på 16 år som har adhd men bruker ritalin (40mg hver morgen), som trenger litt tips.
Når jeg tar medisin så føler jeg meg rolig og mer konsentrert på skolen, og nå gleder jeg meg bare til å gå på skolen hver dag, for jeg føler jeg mestrer skolen.
Men problemet er at når ritalinen ikke har virkning lengre (sånn ca på ettermiddagen) så har jeg bare lyst til å dø, for å si det sånn. Jeg får noen form for tics, rykninger i armer, hodet, føttene, osv.. Det blir på en måte for meg og "miste rastløsheten" som kun hjelper litt akkurat når jeg gjør et "tics."
Det jeg også hater er når jeg leser "ADHD" jeg grøsser på ordet og av og si det, rettere sagt, så klikker det for meg, jeg hater og si det, jeg hater når folk sier ordet for de sier det (ADEHÅÅDEE) klarer nesten ikke la vær og skrike og brøle ut nå som jeg skriver dette.

Resten av kvelden når den er gått ut er som et rent helvete, blir rastløs, sint for ingenting, avbryter andre, maser osv. jeg ser at folk blir irritert, for jeg er også veldig nyskjerrig.

Hvem kan jeg snakke med (helst utenom helsesøster på skolen) som jeg slipper og bestille alle mulige form for timer og møte opp på en bestemt tid, og hva kan de gjøre for at jeg eventuelt kan slutte og hate navnet på dette, føle meg mer rolig, få tips osv...

håper på svar!
mvh anonym

Svar:

Hei.

Flott å høre at medisinen har medvirket til at du  føler deg roligere, mer konsentrert og nå gleder deg til å gå på skolen. De plagene du beskriver som du får på ettermiddagen er noe du må ta opp med din lege/behandler. For å kunne vurdere medisinenes effekt og justere på medisindosene er legen avhengig av at du gir tilbakemelding om både effekter og plager. Opplever du ulike tics er dette også noe som kan ha andre årsker enn medisinene, så kanbare igjen si at ønsker du en skikkelig vurdering av dette må du ta det opp med legen din.

Du sier videre at du hater betegnelsen ADHD. Hvorfor du gjør det og hva du kan gjøre med det har jeg ingen formening om, men vil tro dette er et begrenset problem da det ikke nevnes så ofte?

Du ønsker noen å snakke med, men uten å møte opp på bestemte tider. Dessverre er det slik at dersom du ønsker å snakke med en fagperson (som er dem som kan gi deg svar på de spørsmål du har) er du nødt til å  avtale tid og stille til den avtalte tiden. Det finnes ikke noen steder man kan "droppe" inn når det passer i helsevesenet, dette er noe man kun kan gjøre i forhold til familie, venner og bekjente. Så ønsker du hjelp med de vanskene du beskriver er du også nødt til å avtale tid.

Med vennlig hilsen psykologen.

< Tilbake