Dette spørsmålet ble stilt 16.8.2010 og ble besvart 18.8.2010.

Spørsmål:

Hei

Jeg har noen spørsmål som jeg håpere du kan svare på. Jeg bor sammen med forloveden min i et hus med utleieleighet. Den leier lillebroren. For noen mnd siden ble det slutt mellom han og kjæresten hans, de hadde vært sammen siden ungdomsskolen. Det var hun som gjorde det og han ble såklart helt knust. jeg prøvde å stille opp for han, men han ville ikke ta mot hjelp. Han har alltid vært en veldig gladgutt. Nå har Han bestandig ytterdøra låst og gardinene trekt foran vinduene. Han har også fått nye venner som jeg mistenker ikke er av "den beste sorten". når man ringer til han svarer han ikke eller telefonen er av. man ser bare at han kommer hjem og drar ut, får besøk osv. for en stund siden fortalte ei vennine av meg at en av kompisene hans driver med narkotika, eller rettere sagt røyker hasj. Det var akkurat som om et lys gikk opp for meg, jeg følte at nå har jeg svaret på hvorfor han har blitt så veldig rar. Jeg har lest en god del på nettet om symptomer på ungdom som bruker narkotika og føler at mange av dem passer til han. I går låste jeg meg inn i leiligheta hans da jeg visste at han ikke var der. Og der var det ei grantrelukt, som jeg har lest lukter ala det samme som hasj. Jeg føler at jeg burde gjøre noe, men jeg aner ikke hva? jeg vil ikke fortelle det til forloveden min, de har begge hatt en tøff oppvekst og jeg vet at det vil knuse han totalt. Jeg vet ikke om jeg burde konfrontere svigerbroren min med det jeg har fått vite og lukta. vi har alltid hatt en godt forhold til hverandre, men nå er han ikke til å kjenne igjen. jeg har ingen erfaring med narkotika og kjenner heller ingen som driver med det. Jeg aner rett og slett ikke hva jeg skal gjøre!! Håper du kan komme med noen råd til meg...

Innsendt av jente 25 år

(redigert)

Svar:

Hei.

Det er jo aldri lett å gi råd, da situasjonen og menneskene det dreier seg om, er ukjent.

Men jeg tenker at du kan snakke med både forloveden din og hans bror om dine tanker og bekymringer. Du har en alvorlig bekymring for lillebroren hans og det kan være viktig å snakke om. Det å ruse seg har en tendens til å danne et nett av hemmeligheter, mens det kanskje nå er viktig å være åpen. Er det ikke noen grunn til din bekymring, er det iallefall viktig at du får hjelp med det du bærer på. Er det slik at lillebror trekker seg tilbake og blant annet ruser seg, kan det være viktig å snakke om hvordan han kan få hjelp med å endre sitt liv. Rusing er alvorlig og lillebror er ung. Og er det slik at han nå bruker rus for å, blant annet, takle vanskelige følelser, kan det være ok å snakke omdet å få hjelp og løse sin situasjon på en annen måte. Men støtte fra de som bryr seg om ham. Og det å snakke om sine bekymringer er jo ingen anklage, med det å bry seg om.

Det kan være aktuelt å ta kontakt med lege eller med russenter/rusklinikk. Man kan snakke med lege om hvilke tilbud for hjelp som finner der dere bor. Men som pårørende kan det også være aktuelt å søke lege eller russenter/rusklinikk for råd og veiledning. Dere kan også ta kontakt  med sosialetaten  ved NAV for råd og veiledning.

Lykke til.

Hilsen ruskonsulenten

< Tilbake