Dette spørsmålet ble stilt 16.1.2012 og ble besvart 23.1.2012.

Spørsmål:

hei :)jeg er en jente på 15år.

Jeg liker absolutt ikke moren min. Hun gjør meg i dårlig humør hele tiden og jeg klarer ofte ikke å være i samme rom som henne, som er dumt siden vi bor sammen. Hver gang hun kommer inn på rommet mitt jager jeg henne ut igjen. Jeg ser henne ofte ikke inn i øynene og ignorer mye av det hun sier. Hun sier ofte at hun er glad i meg, men jeg bare blir sint. Problemet er at jeg ikke vet hvorfor jeg ikke liker henne. Jeg har egentlig ingen grunn til det. Det har aldri vært sånn før. Hun har alltid gått meg på nervene og vi har kranglet mye som er normalt i tenårene, men ikke sånn som det er nå. Jeg tror kanskje hun blir litt ulykkelig og frustrert over det. Det kan ofte gå utover små brødrene og lillesøsteren min, som jeg ikke vil, men jeg vet ikke hvorfor jeg ikke klarer å være positiv til henne. Har dere noen anelse om hvorfor jeg ikke klarer henne uten grunn ? Jeg skjønner virkelig ikke hvorfor jeg er sånn mot henne..

Svar:

Hei.

I puberteten er det normalt og vanlig å få sinneutbrudd, krangle ofte med familien sin og ha store humørsvingninger som kan komme tilsynelatende uten noen som helst grunn. Det er mange hormoner som raser rundt i kroppen din for tiden og det skjer mye utviklingsmessig både når det gjelder følelsesliv og forholdet til andre mennesker. Det kan være på grunn av dette at du stadig kommer i konflikt med moren din og føler at du ikke liker henne for tiden. Og så har dere kommet inn i et dårlig samspillsmønster som gjør at dette bare fortsetter selv om det ikke er uten grunn.

Det er vanlig å få kort lunte og bli irritabel og sint og sur i perioder i puberteten. Og dette går som oftest ut over de nærmeste i familien o.l. Du er i en alder der du på grunn av hormoner i kroppen opplever mange ting veldig sterkt og intenst og får følelsesmessige reaksjoner som blir tilsvarende sterke selv om tingene som skjer ikke er veldig alvorlige.

Men selv om det du sliter med er vanlige ungdomsproblemer, så er det fryktelig slitsomt og vanskelig å ha det slik i en periode av livet ditt. Derfor kan det være en fordel for deg om du finner noen å snakke med om det du sliter med. Du kan snakke med en av foreldrene dine, helsesøster, en lærer, rådgiver eller en annen voksen du kjenner. Jeg tror du kommer til å føle det som en lettelse når du snakker med noen om dette. Hvis du synes det er vanskelig å forklare hva du sliter med, kan du begynne med å vise dem det du skriver her.

Når det gjelder vanskelige familieforhold, så er det ofte lurt å få inn noen utenfra familien som kan se med nye øyne på situasjonen. På familievernkontoret kan du og familien din også hente god hjelp til å få det bedre sammen. der jobber det fagfolk som kan mye om ulike problemer som kan oppstå i en familie og der kan dere få råd og hjelp til å takle ting på en best mulig måte ut fra forholdene. Du finner fram til nærmeste familiekontor på bufetat.no

Mens du venter på annen hjelp kan du ringe Røde kors-telefonen for barn og unge på tlf.nr. 800 33 321. Der kan du være anonym og snakke med en voksen person om alle slags problemer. Åpningstiden er mandag-fredag kl. 14-20.

Du kan også ringe Alarmtelefonen for barn og unge: telefonnummer 116111. Åpent kl. 15–08 (når barneverntjenesten har stengt). Døgnåpen telefon i helgene. Og du kan ta kontakt med barneombudet: Ring 22993950. Åpent kl. 09–15. På nett: barneombudet.no

Du får det lettere og bedre når du skaffer deg hjelp og snakker ut om det du sliter med. Lykke til!

Vennlig hilsen psykologen

< Tilbake