Dette spørsmålet ble stilt 12.8.2010 og ble besvart 13.8.2010.

Spørsmål:

Heei Klara.
Jeg har et problem og det er fostermoren min!
hun beskylder meg sterkt for å juge, hun aner ikke hvor vondt det er når hun påpeker at jeg juger, og jeg forsøker å ikke juge til henne, jeg er ikke en person som juger til andre, for jeg vet veldig godt hvordan det er selv når noen juger til meg...
hun sa til meg: DU JUGER VELDIG i dag.. og jeg sier at jeg ikke juger til henne, jeg blir så frustrert også er det bare slike småting hun tar opp.. f.eks etter jeg har vært på do, vasker jeg meg på hendene.. så kom hun plutselig og fortalte meg at jeg ikke gjør det! herregud!! jeg sljønner ikke at det er mulig, hun sier nei fordi det er tørrt der, og de går flere timer på do etter jeg har vært der, også sa jeg ja, men dere går jo lang tid etter meg på do da og da sier hun ja men vi sjekker mange ganger etter du har vært der, de har ikke sjekka en gang! og jeg skulle teste det da, så jeg slo på krana og lo det rene, er det rart at det ser tørrt ut? det er vann gjennomsiktig vann -.- jeg blir så lei meg! hun sier at jeg ikke er renslig, herregud jeg dusjer hver eneste dag jo nesten! og hva er det hun tror om meg sier at jeg ikke vasker meg på hendene, hallo! jeg er redd for sykdommer og bakterier jeg å! også sier hun igjen og igjen du vasker deg ikke på hendene, til slutt ble jeg så lei at jeg måtte si at jeg kanskje har glemt det noen ganger, men herregud da vasken er rett ved siden av doen.. jeg er lei av å diskutere med hu, hun sier at jeg juger fordi jeg f.eks så ringer lillebroren min meg, så sier jeg på tull hvorfor ringte du? også svarer han fordi du sa jeg skulle det, haha så sier jeg neeei det sa jeg ikke med ironi så sier jeg etterpå jeg bare tulla.. det tar hu alvorlig talt som å juge! og i går når jeg ringte hjelpetelefonen så skulle de høre på alt jeg sa.. og jeg sa masse om hvordan jeg følte det og at vi alltid var i diskusjon og at det var slitsomt, så spurte hun jeg snakka med om jeg hadde ringt tilsynsføreren min og jeg blander det og saksbehandler.. så da sa jeg at jeg ikke fikk lov, og jeg var så frustrert at jeg gråt i telefonen klarte ikke å si noe uten å gråte.. også glemte jeg at jeg ikke hadde tislsynsfører enda på grunn av sommerferien.. og da kommer fostermoren min etter på å sier DU ER EN LØGNER! GÅ PÅ ROMMET DITT!!! DU JUGER OM AT DU IKKE FÅR RINGT TILSYNSFØREREN, jeg snakka jo drittmye med hu dama i telefonen, og hun står der å hører på om det er noe hun kan kjefte på meg om. du aner ikke hvor lei meg og ikke minst sliten jeg var , og hun brydde seg ikke no! det var det eneste jeg sa feil, jeg blanda det for når jeg skulle snakke med henne en gang før sa jeg at jeg syns ting var annerledes enn hos beredskapsmoren min derfor glemte jeg at jeg skulle vaskerommet på torsdager.. og at jeg syns det var vanskelig å bo der siden vi diskuterte så mye og at jeg ville ringe til saksbehandleren min.. Men da sa hun at det var en trusel å drev å sa: vi skal ikke på no ferie, ting er jo så vanskelig her.. derfor tørr jeg ikke ringe saksbehandleren min for da blir de så sure, og strenge og jeg er den eneste som må si unnskyld for at jeg skal snakke med dem igjen.. og dessuten var mobilen tom for penger og hva tror de hadde sakt om jeg spurte om jeg kunne ringe saksbehnadleren min.. da hadde de sikkert spurt om hvorfor osv, også hadde det ent med at jeg ikke fikk lov ( for de skal ha rett i alt) nesten hver dag før jeg legger meg diskuterer vi.. jeg har noen sko som ser som barnesko. og jeg skal starte i 10 klasse assa! og pappa kjøpte de i utlandet. og da sa fostermoren min de blir mote til neste år.. du forstår deg ikke på mote, men det gjør jeg.. herregud 10 klasse.. og alle andre går der med normale sko, men jeg går der med 7 klasse sekk og barnslige sko.. hun forstår seg ikke på meg, og grunnen til at vi diskuterer er fordi jeg vil ha noen å prate med om hva jeg syns er vanskelig, men det mener ikke de er noe problem så da ender det med diskusjon..

Innsendt av jente 15 år

(redigert)

Svar:

Hei.

Det må være vondt å slite sånn som du gjør, i forholdet til fostermoren din. Hvor du opplever at du blir misforstått og tolket feil. Samtidig savner du å ha noen å snakke med om det som nå skjer og om hvordan det er å være deg.

Det jeg lurer på, er hva som ville skje, dersom du ba fostermor hjelpe deg. At du er sliten og trist. Både fordi du ikke lyver, men mest fordi det er så mye krangel og ufred. At du kanskje synes det er mye kontroll, akkurat nå. Men at du trenger noen å være trygg på og å kunne snakke med. Kanskje du og fostermor kunne snakke mer sammen om hvordan dere kan få til noen gode forandringer? For det som nå skjer, må også være vanskelig for fostermor. Men mest av alt tenker jeg at du trenger at det er tillit til deg og at du har det trygt der du bor.Det kan ta tid å bli trygg i et nytt hjem, men nye mennesker rundt en. Men det er opp til alle parter å hjelpes ad.

Du har rett til å snakke med barnevernet. Både saksbehandler og tilsynsfører. Og det kan være en tanke at du ber de hjelpe dere.  Både om hvordan du synes det er vanskelig  å bli kalt løgner,men også om hvordan du og fostermor skal kunne samarbeide bedre. De kan kanskje se på hvordan du og fostermor kan få bygd opp et bedre forhold, en slik som idag. Barnevernet skal hjelpe deg, uansett om det er ferie eller ikke.Du skal kunne snakke med de om hva du sliter med og de skal lytte til deg og forsøke hjelpe deg best mulig.

Lykke til.

Hilsen familieterapeuten

< Tilbake