Dette spørsmålet ble stilt 29.8.2010 og ble besvart 2.9.2010.

Spørsmål:

Kjære Klara-Klok.

Jeg har et problem som har foregått i flere år nå. Jeg har en mor som ikke bryr seg om meg. Jeg prøver hele tiden å forbedre forholdet mitt til henne, men ingenting ser ut til å fungere. Jeg har prøvd alt. Hovedproblemet er broren min. Siden han ble født, har besteforeldrene mine forskjellsbehandlet meg og han. Jeg er "godjenta" dems, mens han bare er et umulig barn i deres øyne. Dette tar mamma igjen på meg. Jeg jobber og sliter og passer min bror, mens han sitter der og gliser i merkeklærne sine til flere tusen kroner. Selv går jeg i noen slitte joggebukser. Om jeg spør om nye klær eller sko, så har de ikke råd til det, men om broren min trenger f. eks. nye fotballsko, får han nye på dagen. Ofte til over 2000 kr. Jeg har flere venninner som ofte har spurt meg hvordan jeg takler å bo hjemme sammen med familien min.

Om foreldrene mine skal bort, må jeg passe broren min. Om jeg ikke lager mat til han på sånne dager (man skulle tro en 12 år gammel gutt klarer å smøre på noen brødskiver selv), får jeg omtrent husarrest og straff i flere timer etterpå.

Jeg har jobbet hele sommeren for å få råd til å kjøpe meg ny pc til skolestart. Den gamle pcen min datt i gulvet for meg, og virket ikke etter det. Ny pc trengte jeg, så jeg jobbet hele sommerferien min for å få råd. Rett etter jeg kjøpte meg pc, ville broren min ha en også. Tror han ble sjalu. Han hadde et "uhell", og tømte et vannglass over hele pcen, slik at den ikke fungerte lengre. Denne saken tok mamma på forsikringa, og han fikk igjen penger, slik at han bare kunne kjøpe seg en ny en.

Han nøyer seg ikke med vanlige klær heller. Han må absolutt ha merkeklær, noe han får ukentlig. Han bruker hårvoks, og bruker opp en boks til 200 kr på to uker. Dermed får han bare en ny, og en ny, og en til.. Han har en fugl på rommet sitt. Om han skulle få den, måtte han love å stelle med den hver eneste dag. Han har aldri stelt med den før, for det gjør mamma det. Stakkars lille broren min, han kan bli skitten!

Mamma er ikke glad i meg lengre. Hun sier til og med at hun ikke gidder å bry seg mer om meg. Hva skal jeg gjøre? Jeg er en 16 år gammel jente, og har ingen steder å gå. Ingen å snakke med. Det eneste jeg har i verden, er en kjæreste som jeg elsker og kan snakke så mye jeg vil med. Han er alt for meg. Hadde jeg ikke hatt han og familien hans, så vet jeg ikke hvor jeg ville vært nå. Kjæresten min er 19 år gammel, og skal flytte hjemmefra nå. Det jeg vil mest i verden, er å flytte sammen med han slik at jeg slipper å oppleve det jeg opplever nå. Hvordan skal jeg gå fram?

Dette er ikke lett.

Hilsen ei jente som snart gir opp

Innsendt av jente 16 år
(redigert)

Svar:

Hei.

Jeg tenker at det kanskje kan være ok for deg å ta kontakt med skolehelsesøster og få litt hjelp i den situasjonen du beskriver. Hvor du beskriver deg som en selvstendig og ansvarsfull jente, men som savner en bedre kontakt med mamma. Hvor din mors forhold til lillebror, synes prege hvordan du ser på det forholdet dere to har. Jeg tenker at skolehelsesøster og du, sammen, kan se på som kan være aktuell hjelp videre. Om det kan være aktuelt å snakke med din mor om dette? Om det kan være aktuelt å snakke med dine foreldre om hvordan du sliter - og at du ønsker å flytte.

Når det gjelder det å flytte, så er det dine foreldre som er ansvarlige for deg og også må samtykke i at du eventuelt flytter.Derfor er det viktig å få snakket med dine  foreldre om hvordan du mistrives hjemme og om hva de synes om flytting. Og, ikke minst, det å flytte sammen med kjæresten din. Skolehelsesøster og du kan se på ulike alternativer for hjelp og finne det som passer for deg. Kanskje du kan ta kjæresten med deg,som støtte, når du snakker med denne.

Lykke til.

Hilsen familieterapeuten

< Tilbake