Dette spørsmålet ble stilt 30.8.2010 og ble besvart 3.9.2010.

Spørsmål:

hei klara-klok.

jeg er så utrolig deprimert og ulykkelig for tiden!
faren min snakker jeg ikke med, han har reist til utlandet for å bo me en jente som er 20 år yngre, moren min har hevet meg ut flere ganger og jeg har måttet bo hos min bestemor som er godt over 80 år..
eg har noen få venner som jeg ser av og til, men på skolen har jeg ingen, sitter alltid alene i timene og i friminuttene, dette er så utrolig trist, og flaut..
kjærligheten, det er noe av det verste som kunne skjedd med meg, alle rundt meg har kjæreste, udenom meg, om jeg blir kjent med en gutt så etter hvert slutter de å snakke med meg eller begynner å snakke med noen andre jenter..
hva er det jeg gjør galt? jeg har aldri såret noen i hele mitt liv med vilje, og jeg ser helt ok ut og..
hvorfor er det ingen rettferdighet i verden, og alt driten kommer på meg mens vennene mine lever helt himmelsk..?

Innsendt av jente 18 år

Svar:

Hei!

Jeg forstår at du har problemer som andre har forårsaket uten at du skriver hvorfor du blir kastet ut hjemme. Det er helt sikkert tøft, og nok til at du vantrives. Jeg tenker at det er veldig flott at du har en bestemor som lar deg bor hos henne, og jeg håper dere er greie med hverandre og trives sammen.

Det er ikke så enkelt å være utadvendt og sprudle med venner eller få flere venner og kjæreste når du er trist inni deg. Jeg tror ikke det er noe galt med deg, men kanskje viser du omgivelsene dine at du ikke har det greit for tida. Da kan det være vanskelig å ta kontakt eller holde kontakt. Det er vel også sånn at mange har sine problemer uten at andre vet det.

Kan hende kan du ha glede av å snakke om livet med helsesøster på skolen. Å plassere tanker og sortere følelser kan gjøre at du ser deg selv i et annet lys og plasserer ansvaret der det hører hjemme. Det er det fint å få hjelp til. Og det kan resultere i at du ser lysere på tingene og viser andre et gladere fjes.

Lykke til! Hilsen helsesøster.

< Tilbake