Dette spørsmålet ble stilt 23.1.2008 og ble besvart 30.1.2008.

Spørsmål:

Heija.

Jeg er ei jente på 15 år. Har snakket med barnevernet i 3 år nå, og de har bestemt at jeg skal få lov til fosterhjem. Jeg har noen spørsmål om fosterhjem / fosterfamilie:

1. Får man bestemme sted/by selv?
2. Får man fortsatt lov å være venn med familien sin?
- Jeg liker familien min, men orker ikke at dem har ansvar for meg. (komplisert det med meg og moren min... Mamma har psykiske problemer, jeg har fått masse hefter av barnevernet for åssen jeg kan greie å takle det, men jeg orker ikke få skyld for ting jeg ikke har gjort lenger :/ )
3. Åssen er ett normalt tenåringsliv (blir 16 i år).. Liksom, hvor lenge burde den få lov å være ute? Man kan vell bestemme selv om man skal ha piercing når man er 16, ikke foreldra da?
4. Mammaen min kaller med aldri pen, tror du mine fosterforeldre kanskje en gang kommer til å kalle meg det?
Jeg vet jo at dem ikke er mine ekte, men dem ser jo på meg som en person.
5. Kan man besøke forskjellige fosterfamilier før man bestemmer seg, hvis man får bestemme selv? eller blir man bare plassert ett sted, samma om man liker det eller ei?

Klem fra sårbar jente..

Svar:

Hei.

Når det gjelder dette å flytte i fosterhjem, så er det de voksne ( foreldre og barnevern- eller bare barnevernet ) som bestemmer hvor en skal bo. Både hvilken by / sted og i hvilken fosterfamilie. Men barnevernet vil nok snakke med deg om hva du selv tenker om fosterhjem og hva du trenger. Så da kan du si noe om hvor du selv tror det er best og bo og kanskje hva du er opptatt av å få muligheter til. Som foreksempel å holde på med en spesiell fritidsinteresse og at det finnes mulighet for det der du skal bo. Det er også viktig at du kommer til en familie, hvor du kan snakke med de om det du trenger underveis. Eller du kan få faste møter med en fra barnevernet for å følge opp hvordan du har det der du bor.

Dette med om man kan besøke forskjellige fosterfamilier før man bestemmer hvor man skal bo er et annet viktig spørsmål som du har. Jeg vil tro at barnevernet arbeider for å finne en familie som de tenker kan ta godt vare på deg. Og at dere alle vil trenge litt tid på å bli kjent og finne en god måte å leve sammen på. Barnevernet vil også kunne være med i samtaler med dere alle om ting som skjer underveis. Og her også se på eventuelle vansker som kan oppstå og bidra til å løse de. Altså bruke tid på dette. Om det så skulle vise seg at det ikke fungerer bra for deg å bo i familien, vil dette være noe dere må ta opp med fosterfamilien og barnevernet. For å se om du skal flytte ut, til en annen familie- eller om det kan arbeides med å finne løsninger der du bor. Jeg tenker at barnevernet er opptatt av at du skal ha en så lite omskiftelig situasjon som mulig.

Det er også viktig å ta opp med barnevernet hvordan du skal ha kontakt med din familie. Dette vil være forskjellig fra barn til barn ( ungdom til ungdom ), ut fra hvordan familiesituasjonen er. Men det er viktig å få klargjort dette. Ofte lager man avtaler hvor det kommer fram hvordan eventuelt skal ha kontakt med foreldre og øvrig familie. Mange som bor i fosterhjem har kontakt med foreldre og familie. Kanskje det lages besøksopplegg eller lignende.

Dette med hva som er et normalt tenåringsliv er et stort og vanskelig spørsmål. Fordi vi alle er så forskjellige og trenger forskjellige ting. Men det er nok mange unge som sliter med at de kan synes foreldre er for strenge når det gjelder utetide og slikt. Ungdomstiden handler jo om å bli mer selvstendig og ungdom vil gjerne mer ut. Mens foreldre eller voksne kan være engstelige og vil beskytte ungen sin. Det står ingen steder noen lov om hvor lenge unge skal være ute eller om de skal bestemme selv om de skal ha piercing. Men det står i loven ( se www.lovdata.no og klikk deg fram til lov om barn og foreldre ) at ungdom skal få gradvis med selvbestemmelse, ut fra hvor moden de er. Men dette kan jo føre til at foreldre og ungdom ser forskjellig på dette. Ungdommen kan synes en er moden nok, men foreldre vil at ungdommen skal vente litt lenger med en del ting. Det en del foreldre og unge gjør, er å forsøke seg litt fram. Men å lage tydelige avtaler og prøve ut hva som er rett. Kanskje utvide utetider litt gradvis eller til enkelte dager i uka. Og så kan man snakke om hva som gjør at man ser forskjellig på ting. Og hvordan alle kan kjenne seg trygge og ivaretatt. Hva som gjør at foreldre ikke vil at deres ungdom skal ha piercing og hvorfor ungdommen synes det er viktig. Jeg tenker at mye av tenåringslivet handler om å prøve ut ting. Og at foreldre både må sette grenser og beskytte,men også må være med på at deres ungdom trenger større rom for å velge selv. Som du skjønner er det ikke lett å vite hva som er rett i ditt tilfelle. Da jeg ikke kjenner noen av dere. Men det er viktig at du selv kjenner etter på hva som er rett for deg. Og forsøker snakke med foreldre om dette,slik at de kanskje får en tryggere forståelse av det du vil.

Det er trist å lese at mamma ikke forteller deg at du er pen. Fordi vi alle trenger å kjenne på at de vi har rundt oss, ser det fine med oss. Og det er viktig å få støtte for den man er. En fosterfamilie har selv valgt oppgaven med å tre inn som trygge voksne for deg. Og jeg vil tro at de vil legge vekt på at du skal ha en god situasjon og få gode tilbakemeldinger på den du er. Jeg tenker at de vil være opptatt av å skape en trygg og god situasjon for deg og alle de andre i familien du lever i. Noe du sikkert også vil bidra til.

Du synes ha mange tanker og spørsmål om det som skal skje. Og det er fint at du forsøker finne svar på dette. Jeg vil anbefale deg å skriver ned de spørsmålene du har og snakke med barnevernet om det som opptar deg. Både for å få en samtale som kan hjelpe deg, men også slik at de vet hva som er viktig for deg. Slik kan de hjelpe deg best mulig.

Lykke til.

Hilsen familieterapeuten

< Tilbake