Dette spørsmålet ble stilt 23.8.2010 og ble besvart 30.8.2010.

Spørsmål:

jeg er en jente på 21, har en samboer som jeg har vært sammen med i snart 5 år og vi har et lite barn sammen. jeg har ingen utdanning men har jobbet siden barnet mitt ble født, prøvde å studere en liten periode men pga dårlig økonomi valgte jeg å jobbe til samboeren min er ferdig med å studere, deretter vil jeg begynne igjen. Det som egentlig er dilemaet er at jeg har lyst på en til baby nå, jeg ønsker en bror eller søster som ikke er så mange år yngre. vi har nok plass i leiligheten og vi har ett stabilt forhold, det eneste som hindrer litt er økonomien, men som jeg har tenkt så har vi jo alt av utstyr fra forrige og det er ikke så mye som trengs å handles inn. Problemet er at samboeren min ikke er interessert i en ny en på en stund, han vil vente og ha kunn to barn, og jeg vil få de tett og ha tre barn, så jeg har sagt til han at vi kan møtes på halvveien og få en til snart og kunn ha to unger, det synes jeg er rettferdig, men han er ikke interessert i å snakke om emne en gang, og sier bare at han vil være ferdig utdannet osv, som er ett år til. Mange tenker vel hvorfor jeg bare ikke kan vente det ene året, men jeg ønsker ikke å vente, for hvis jeg gjør det så kommer det nok en ny unnskyldning når det året er omme, det er typisk samboeren min.
Han vil ikke gifte seg enda og han vil heller ikke ha en ny baby, så jeg føler foholdet står så stille nå. Hva kan jeg gjøre for at vi kan møtes på halvveien?
min utdanning har jeg satt på vent for barnets skyld og for samboeren min skyld, sånn at jeg har hatt mer tid til barnet sånn at samboeren min kan jobbe mer med skole og at samboeren min slipper å jobbe så mye ved siden av studiene, så jeg føler at jeg gir og gir men aldri får noe igjen, på noe som helst måte fra ham.

den første graviditeten var ikke planlagt, jeg hadde planer om utdannelse og alt men etter jeg ble gravid har jeg satt barnet og samboeren min foran alt, det har vært to tøffe år, hvor jeg/vi har slitt med økonomiproblemer, venneproblemer, jobbproblemer, kjæresteproblemer og mange dødsfall, så jeg har vært langt nede, men nå merker jeg at jeg er som jeg var før, jeg er psykisk og fysisk sterk nå og jeg vet vi hadde greid å få en baby til nå.
hva bør jeg gjøre? gi etter for samboerens mine ønsker (igjen), stå på mitt og forlange at forholdet vårt er klart for ett steg videre eller møtes på halvveien på en eller annen måte?
(redigert)

Svar:

Hei jente 21 år!

Jeg forstår helt klart du har et dilemma her. Det er ikke bare-bare å få et barn til når en har trang økonomi og holder på å studere, og du ville selv vente med egne studier pga barnet og samboer sine studier. Det blir enda vanskeligere for deg å studere hvis dere har 2 barn. Dessuten vet en aldri hvordan det neste barnet blir, med det mener jeg at neste barn kan bli enda mer krevende f.eks både ift søvn og mat enn barnet dere har nå. Dere har vært gjennom div problemer som venne-og jobbproblemer og dødsfall, og selv om dette er bedre nå, så er det viktig å nyte at dere er kommet dere ovenpå igjen. Det er ikke noe alternativ å møtes på halvveien, for da er ingen helt fornøyd og ville kunne knage på dere siden. Det er bedre å være glad for at du tross alt har dette barnet og en samboer som holder på med utdannelse. Så håper jeg du klarer å motivere deg til snarlig utdannelse, og at du ikke bare føler at alt stagnerer rundt deg. Dessuten så kan du kanskje gjøre noe via internett før du kommer deg ut i videre skolegang. Så ta vare på hverandre, kjærligheten og barnet!

Hilsen helsesøster

< Tilbake