Dette spørsmålet ble stilt 7.8.2010 og ble besvart 13.8.2010.

Spørsmål:

Hei
Jeg er en jente på 19 år. Vel, vanskelig å si hvor jeg skal begynne. Gjennom hele oppveksten min har jeg opplevd vold (jeg flyttet ut da jeg var 17). Det meste har vært mellom foreldrene mine. Men det har tiltider også gått utover meg (skjellsord, lugging, slåing og kastet ned trapper). Jeg har en mor som drikker svært mye til tider, og en far som ikke vet hvor han skal gjøre av seg. Min mor er også svært utagerene og det er hun som slår. Vel, skal ikke legge alt over på henne. Min far er ikke noe bedre. Han bare står der, og lar henne gjøre det. Tilgjennegjeld har vært utro, så var moren min utro (hevn).

Vel, nå har det seg sånn at ting har gått over styr. Det har altså blitt for mye for moren min (for mange belastninger) at ting har gått til helvete. Hun knivstakk min far (i beruset tilstand) politiet kom, tok henne med seg, men de hanla saken. Så gikk hverdagen tilbake. Mamma slo pappa igjen, knuste alle tingene i huset, knuste jobb pc'en hans, vel listen er lang. Politiet er på døren flere anger i uken, og når mamma stikker av blir det leteaksjoner. politi og ambulanse blir satt igang.
Det hjelper vel heller ikke noe at min far nylig (de siste årene) har vært utro igjen. Han vi skille seg fra moren min (noe jeg forstår godt), men mamma nekter. Hun sier at pappa aldri skal få et godt liv, om hun så må sitte i fengsel i 20 år for drap. Det er drapstrusler og det hele. Men politiet gjør ingenting.
Det er åpenbart at mamma har psykiske problemer og sinneproblemer og i det hele tatt. Men det er ingenting som skjer. Det er ingen som gjør noe. Jeg vil gjerne hjelpe min mor. For når hun er i sitt rette sinne kan hun drepe. Det har vi sett i flere andledninger. Dette er noe jeg har vokst opp med, altså vart i nesten 20 år, og alt går på den samme gamle dritten. Itillegg plager hun livet av bestemoren min som nå prøver å kjempe mot kreften. Vel, livet mitt (og deres) er kaos nå. Selv har jeg hat mange psykiskeproblemer selv, så dette hjelper ikke akkurat.
Finnes det ingenting som kan gjøres? Finnes det virkelig ingen som kan gripe inn før noen blir drept? Jeg skriver dette i fortvilelse og håp om at det kan finnes et vedtak, eller en lov om noe, eller råd til hvordan jeg (og "familien") kan gå vidre med. Få ordnet oppi det som ligger under dette.

Jeg vet det er lite jeg kan gjøre, men jeg er redd! Jeg vil ikke at noe drastisk (i negativ effekt) skal skje. For det vil skje før eller siden. Jeg kjenner mine foreldre såpass godt at dette bare går en vei... til helvete!

Med vennelig hilsen
J 19

(redigert)

Svar:

Hei!

Det er veldig vanskelig for en datter å se at foreldrene sliter og har det vanskelig og trenger hjelp. Det mest vanlige i en familie er jo at foreldrene hjelper barna sine, så når det er foreldrene som trenger hjelp er det på en måte som om situasjonen er snudd opp ned. Jeg tenker at du kan si til moren din at du er bekymret for henne og at du synes det ser ut som om hun ikke har det bra og trenger hjelp uansett hva som er årsaken til at hun sliter. Si til henne at hun kan få hjelp til å takle livet sitt på en måte som gjør at hun selv får det lettere i hverdagen. Du kan foreslå at hun oppsøker fastlegen sin og ber om hjelp. Du kan f.eks. tilby deg å bestille time hos legen. Mer kan du ikke gjøre for henne.

Du kan aldri ta på deg ansvaret for å hindre henne i å skade seg selv eller andre. Det er helsepersonell politiet som skal hjelpe henne til å gjøre noe med det hun sliter med. Og så er det nødvendig at moren din selv innser at hun sliter og at hun selv ønsker hjelp for å forbedre situasjonen. Det er ikke mulig for verken deg eller noen andre å støtte og hjelpe moren din hvis hun ikke vil ha hjelp. Dessverre er det en del psykisk syke personer som er syke på en slik måte at det er fryktelig vanskelig å hjelpe dem. Du kan sende en skriftlig bekymringsmelding til både politiet og fastlegen til moren din og beskrive det du er redd for skal skje. Hvis legen finner grunnlag for det, er det muligheter for tvangsinnleggelse. Og hvis politiet finner grunnlag for det, kan de ilegge henne besøksforbud når det gjelder din far og han kan få voldsalarm til beskyttelse. Men da er det nødvendig at han anmelder drapstruslene og virkelig ønsker å sette en stopper for dette og vil vekk fra henne. Hvis han selv velger å fortsette og bo sammen med moren din, så kan ikke politiet gjøre noe.

Det er veldig viktig at du tar vare på deg selv og setter grenser for hvor mye du skal involvere deg og bekymre deg for når det gjelder moren din. Ingen av dere er tjent med at du også sliter og blir nedfor av at hun har det tungt. Derfor kan det være nødvendig at du gjør noe for å beskytte deg selv slik at hennes sykdom ikke fortsetter å gå ut over ditt liv i altfor stor grad. Jeg anbefaler at du finner noen som du kan snakke med om det du opplever i forhold til moren din. Det er ofte slik at hvis en klarer å dele sine egne tanker med noen andre, så blir det lettere å forholde seg til dette. Du kan snakke med fastlegen din, helsesøster eller en annen person du stoler på.

For å få gode råd og tips om hva du kan gjøre når en av foreldrene sliter psykisk, kan du gå inn på morild.org eller  ung.no

Du finner også god informasjon på psykisk.no

Håper dette svaret er til nytte for deg. Lykke til!

Vennlig hilsen psykologen

< Tilbake