Dette spørsmålet ble stilt 23.8.2010 og ble besvart 26.8.2010.

Spørsmål:

Hei.
Jeg trenger et par råd om hva jeg skal gjøre.
Mamma og pappa er mesteparten av tiden veldig bitre ovenfor hverandre, spesielt mamma er bitter. De skal alltid ha en spydig kommentar, eller et eller annet negativt å komme med til hverandre. Jeg vet at de ikke elsker hverandre heller. Mamma har tatt av gifteringen sin for lenge siden, men pappa har fortsatt sin på. Det er også rundt 8 år siden jeg så de kysse, le sammen, eller kjærtegne hverandre på en eller annen måte.

De var lykkelig gift på et tidspunkt, frem til jeg var rundt 7 år. Jeg aner ikke hva som plutselig utløste dette. Mamma har fortalt meg om et par episoder hjemme fra tidligerer av om hvordan pappa oppførte seg til tider. 

De har ikke noen store og voldsomme krangler ofte, men når de har det er det overhodet ikke noe hyggelig. Men de diskuterer ofte. De kan jo også le sammen, ikke ofte, men det skjer. Spesielt når vi er på ferie. Da drar de ut sammen å tar en kaffe om kvelden osv, men de kjærtegner aldri.

Jeg blir veldig lei meg på grunn av dette. Det er en sånn vond stemning i huset på en måte, hver gang alle er hjemme. Mamma og pappa samtidig på en måte.

Eneste grunnen til at de enda ikke har skilt seg er på grunn av det økonomiske. De tjener ikke dårlig, siden pappa jobber en del, vi har ikke dårligere råd enn folk rundt oss osv. det er ikke det, men det fungerer bare ikke at de hadde skilt seg, tror ikke det ville gått så bra økonomisk sett, og det vet mamma. Det er derfor hun fortsetter.

Jeg syns kjempe synd på pappa, men også på mamma! I løpet av de 2 siste årene er det vel, har jeg utviklet en slags bitterhet mot pappa jeg også. Slik at jeg blir irritert bare av å være i samme rom som han. Det er ikke så ille at jeg bare kjefter på han og ikke klarer å være med han, for det gjør jeg jo, og jeg liker det jo også! Men jeg føler bare en bitterhet ovenfor han når han er rundt, og det er jeg kjempe lei meg for, det er noe jeg ikke vil føle.

Slik som jeg ser det, så er hverdagen min mer stressende enn for noen andre jeg kjenner. Jeg har ikke lyst til å ta med venner hjem, pga. mamma og pappa og det går utover sosiallivet mitt. Jeg vil bare være en vanlig lykkelig familie, men det skjer jo ikke...


Jeg vil gjerne ha noen råd til hva jeg kan gjøre?
Jeg orker ikke dette mer. Og de to klarer jo ikke å finne ut av noe...

Mvh Jente15

(redigert)

Svar:

Hei.

Hva ville skje, dersom du ba mamma og pappa om hjelp? Hjelp med å trives hjemme. Hjelp med å slippe å være urolig for dine foreldres situasjon. Det kan være en viktig påminner for de, dette at du kjenner på en vanskelig stemning mellom dem. En stemning, som de to selv må finne ut av. Men som naturlig nok preger alle der hjemme.

Det er jo ikke noe rart at du kjenner deg stresset, i og med denne indre uroen du kjenner på. Og hvor du også får litt vanskelige følelser for foreldrene dine. Spesielt pappa. Det er jo også viktig at dine foreldre får kjennskap til dette, slik at de begge kan se hva de kan gjøre for at ting skal bli bedre. Dine foreldre har et ansvar for å lytte til deg og forsøke bedre forholdene. Noe som selvfølgelig ikke betyr at du ikke har et medansvar.Men det som skjer mellom dine foreldre, er ting de to må rydde opp i.

Foreldre kan slite med hvordan de har det, i perioder. Og det vil jo også virke inn på barna i huset. Mange foreldre søker hjelp for å få det bedre sammen. Det er noe som heter et familievernkontor, som foreldre kan ta kontakt med for hjelp. Men, dette er altså opp til de.

Din del av jobben er å fortelle hvordan du har det og sliter med. Og så be dine foreldre hjelpe. Samtidig er det viktig, dette du skriver, at du savner at de skal vise mer positive følelser for hverandre. Og at du kan kjenne det godt å være glad i begge to. Selv om man kan være uenig og ha perioder med litt avstand.

Lykke til.

Hilsen familieterapeuten

< Tilbake