Dette spørsmålet ble stilt 9.8.2010 og ble besvart 16.8.2010.

Spørsmål:

Hei Klara!

Jeg har en bestemor på 60år som vi i familien tror lider alvorlig psykisk. Hun sier og gjør ting som hun glemmer, og når vi sier at hun har gjort det blir hun fly forbanna og påstår at vi lyger.

Hun har i flere år gått på anti.dep men har ikke fått noen utredning for problemene sine.

Jeg og min mor har gjentatte ganger forsøkt å snakke henne til fornuft å få henne til å oppsøke lege angående dette da det tærer på hele familien. Men hun mener at det er alle oss andre som er gale og ute etter henne som aldri gjør noe galt og kun stiller opp for alle andre.

Idag var vi på middag hos henne, vi hadde det kjempe trivlig helt til hun sa at vi aldri var på middag hos henne og at vi burde komme oftere. Min mor svarte da att de hadde jo vært tre ganger på middag i juli, noe både jeg og min lillebror kan bekrefte. Men dette påstod hun var løgn og at vi ikke hadde vært å spist hos henne siden jul. (Da har vi vært MANGE ganger siden jul)

I det siste har hun blitt helt.. Manisk? Fikk endel penger i forskudd på arv og har brukt opp alt på møbler.. (Det var absolutt ingenting galt med de gamle møblene, sofaen hun skiftet ut var 2år gammel..)

Både jeg og min mor lider av psykiske problemer. Jeg har ett par ganger blitt alvorlig psykotisk og lider av bla bipolare lidelser og kronisk deperasjon. Jeg er aktiv selvskader og har vært det siden 11års alder.

Min mor tydde til narkotika når hun var yngre og har ADHD og endel tvangstanker.

Min oldefar var alvorlig psykriatisk pasient og var innlagt ifra han var rundt 30år til han døde på psykriatisk..

Så, etter denne avhandlingen om familien min spør jeg det enkle spørsmålet, er det mulig å få henne tvangsinnlagt? Og om ikke, hva mer kan vi i familien gjøre?

På forhånd, takk for svar!

Innsendt av jente 19 år

(redigert)

Svar:

Hei!

Det er fastlegen hennes eller legevakta som avgjør om din bestemor er i en tilstand som gir grunnlag for tvangsinnleggelse. Det du og familien kan gjøre, er å gi mest mulig informasjon om henne og måten hun fungerer på til legen hennes. Det er dessverre mange som har alvorlige psykiske lidelser som gjør at det er vanskelig å hjelpe dem. Dette er en forferdelig situasjon å være i for pårørende. Det å være vitne til at en nær person har det vanskelig og tydeligvis ikke fungerer bra, er komplisert og belastende. For din egen del kan det være til hjelp om du diskuterer saken med din egen lege eller behandler og ber om råd om hvordan du skal takle forholdet til din bestemor på best mulig måte ut fra situasjonen.

Lykke til!

Vennlig hilsen psykologen

< Tilbake