Dette spørsmålet ble stilt 6.8.2010 og ble besvart 11.8.2010.

Spørsmål:

Hei :)

Jeg trodde at når noen hadde det vondt, var lei seg osv. skal man si "men dette kommer til å gå bra" eller "Dette klarer du. Bare se positivt på det".. Men jeg har funnet ut at det ikke stemmer. I hvert fall ikke på faren min. Han er veldig nede nå. Den brukkede ankelen sin gjør både vondt fysisk og psykisk på han. Han sier det er værst psykisk. Akkurat nå se han ikke ende i disse 8 ukene han må sitte helt stille..

Jeg tror en i familien min var veldig lei av klaginga hanses her om dagen, for hun sa med en litt hard stemme til han at han ikke skulle være så negativ og se mer positivit på tingene.
Jeg vet ikke åssen pappa tolket dette, men etter på fortalte han meg at han ble veldig såret. At han syntes det er dårlig gjort at en i familien ikke kan vise mer hensyn enn det. For hun har jo ikke opplevd det samme som han, og kan ikke sette seg inn i situasjonen..
Etter på kranglet han og mamma fordi mamma tok den i familien sin side.  og jeg hørte pappa si at dette såret han! :( Så ble det en liten krangel, men jeg tok musikk på høyt så jeg ikke hørte noe..

Men da jeg snakket med pappa etterpå, merket jeg at han var veldig lei seg. og da blir jeg også så lei meg. For jeg føler det ikker noe jeg kan gjøre. JEG SYNTES SÅ SYND PÅ HAN! Han er en sårbar fyr. Kunne virkelig ønske jeg kunne trylle eller noe, slik at alt ble bra igjen. For jeg sa til han at alt kommer til å gå bra, men han tror ikke det gjør det. 
hans deprisjon smitter over på meg da..

men det jeg har funnet ut, er at når er en person lider ( sånn som pappa) blir de bare surer når man sier " se positivt på ddet". for de har det vondt, og er lei seg - og når da er person som ikke har vondt, som feks kan gå, sier at man må se positivt på det, gjør det bare alt værre. Jeg tror det da er best å "jatte" med og si "ja" "off" og "skjønner" ..
Har jeg rett ?

Det jeg også syntes er dumt, er at papppa ikke har noe å fylle ut tida med. Han ser ikke på tv, han liker ikke å lese og han kan ikke bruke data.. så hva kan han da gjøre? Ant enn å sitte rett opp og ned og røyker :(

Innsendt av jente 17 år

(redigert)

Svar:

Hei jente 17!

Det kan være greit å vise omsorg og forståelse for at andre plages av smerter. Noen ganger er det best å være stille og bare gi et klapp på skulderen. Å si at man vet hvordan personen har det eller gi råd om hvordan man skal tenke annerledes er ikke alltid en god ide, spesielt ikke med mennesker som er lett krenkbare eller som lett synes synd på seg selv. Alle mennesker har dog begrensninger på hvor mye klaging de kan tåle å høre på. Jeg tror ikke det er noe god ide å jatte med når noen klager da dette kan gjøre at den sårbare personen bare føler mer synd på seg selv.

Å sitte stille i 8 uker er nok ekstremt kjedelig og smertene som kommer med et benbrudd er nok veldig ubehagelige, men det er nok muligheter for å finne på noe annet enn å sitte rett opp og ned og røyke. Som en voksen mann må han klare å finne på en eller annen aktivitet som gjør at han klarer å fjerne fokuset vekk fra smertene. Han kan snakke med kamerater på telefonen, løse kryssord, reparere et eler annet som er ødelagt, skrive brev til noen han ikke har snakket med på lenge, rydde opp i bilder eller regninger - listen er uendelig over ting man kan gjøre selv om man sitte stille. Å holde hodet aktivt skyver fokuset bort fra ubehaget samtidig som det får tiden til å gå raskere. Slik du beskriver faren din så virker det som han har gitt opp litt og bare isolerer seg selv hjemme. Det å bare sitte hjemme og ikke har noe å gjøre bare ting verre. Man synes mer synd på seg selv og opplever smertene som mer plagsomme.

Det høres ut som om moren og den i familien din prøver å sette litt grenser samtidig som de prøver å gi noen råd for å dra faren din ut av denne situasjonen. Det fysiske begynner å påvirke det psykiske og jeg ville anbefalt din far om å ta kontakt med fastlegen sin. Du kan også si til moren din at du har skrevet inn til Klara Klok og at de har anbefalt faren din å ta seg en prat med fastlegen for å forklare hvordan ankebruddet påvirker han psykisk. Det høres ut som han ar "satt seg fast" i offerrollen og at dette tydeligvis påvirker stemningen hjemme hos dere.

Håper dette var til hjelp for deg og at det faren tar initativ til å aktivisere seg eller tar kontakt med fastlegen sin.

Vennlig hilsen psykologen

< Tilbake