Dette spørsmålet ble stilt 22.7.2011 og ble besvart 26.7.2011.

Spørsmål:

Hei, jeg er en 22 år gammel gutt.

jeg vet ikke helt hvor jeg skal starte nå, hodet er fullt av tanker og jeg har ikke sovet på 29 timer. ikke er jeg trøtt heler. jeg kan vel nevne at jeg har slitt med depresjoner tidligere og blitt behandlet med cipralex den gangen. jeg klarte å slutte med det for et par år siden, da jeg følte at jeg bare ble som en rett strek med den medisinen og mistet følelser og ja, var utro mot mine kjærester den gangen.
Jeg mistet jobben min som butikksjef i februar og har etter dette ikke gjort noe særlig konstruktruktivt, annet enn og trene styrke. Det har blitt perioder med mye alkohol, her snakker vi nærmer 15 halvlitere med øl flere ganger i uken, jeg føler at jeg kjeder meg når jeg ikke drikker. jeg har alltid slitt med psyken etter alkoholinntak (også når jeg jobbet) får ofte en følelse av at jeg er mislykket (kan f.eks få for meg at kjæresten min oppfører seg annerledes og spørre om hun fortsatt er glad i meg osv) det er åpenbart hodet mitt som kødder med meg, for hun oppfører seg akkurat som vanlig, og jeg vet hun er glad i meg, men jeg klarer aldri å godta at det er alkoholen som lurer meg. Vi har vært sammen i 1 år og 3 månder. Vi har etterhvert fått det veldig bra sammen, i starten hadde vi endel problemer da jeg nesten hele livet har hatt agressjonsproblemer. Da snakker jeg om å knuse gjenstander, miste kontroll på sinnet rett og slett, men har aldri slått noen jeg er glad i. har heller aldri vært til utredning for adhd/add. Aggresjonen min har ikke vist seg på ca 6 månder, jeg blir ikke sint på den måten lenger, men jeg blir foretere redd enn før. Men jeg skal komme til poenget, vi bor per idag sammen i en leilighet i by1. Der har hun det siste året jobbet i barnehage og jeg de siste 6 måndene ikke gjort noe. Men nå har hun kommet inn på skolen hun også søkte på i by2. Når jeg hørte at hun kom inn tok jeg det greit. Men noen dager etterpå har jeg blitt veldig rar og sinnsykt deprimert. Jeg tar dette med at hun skal dit veldig hardt. Vi har sikkert snakket sammen 50 ganger om ulike alternativer til hvordan vi kan gjøre det i fht til forholdet og det daglige liv. Dama jeg har er litt av den "harde" sorten, når jeg sier harde sorten så mener jeg ikke at hun er egoistisk, men hun ser i mine øyne alt for lett på ting. Jeg har i motsetning til henne hatt en trist oppvekst med mye vold og alkohol og kanskje ikke fått den kjærligheten et barn trenger. Hun ser alltid ganske lyst på ting, det gjør ikke jeg. Jeg vil så gjerne flytte dit med henne, det vil hun også, men hun vil ikke dra meg dit bare for og dra meg dit, om du skjønner. Hun vil at jeg skal gjøre noe med mitt liv også, f.eks finne en jobob der, ta den generelle studiekompetansen osv. Når vi snakker om dette lyser jeg av glede og er full av motivasjon. men så kan det gå en time, så får jeg mange negative og paranoide tanker. Når det gjelder de negative og paranoide tankene grunner det seg litt i at hun mener at vi kan bo hver for oss i by2, dette fordi hun mener det vil være til det beste når det gjelder studiet hennes. (men fting blir jo nesten akkurat som før sier hun) hun mener hun ikke er særlig glad i skole, og tror at det blir lettere å fokusere på skolearbeidet når hun er alene og kanskje alikevel kjeder seg litt. Kontra det med at jeg hadde sittet der og sett tv, og hun hadde fått lyst å gjøre akkurat samme sak. Hva mener du om dette egentlig? burde jeg droppe hele dama? problemet er jo bare at jeg elsker henne. Og hun elsker meg, hun har flere ganger sagt (senest igår) at hun ikke er sammen med meg bare for å være sammen med meg. Hun ser jo en partner for fremtiden der hun kunne tenkt seg barn om hun hadde vært ferdig utdannet. så skjer det igjen, jeg er kjempepositiv i 2 timer, så kommer depresjonen. Alt føles tungt, jeg føler meg mislykket fordi hun ikke vil bo med meg, jeg føler rett og slett at jeg ikke er bra nok. I håp om hjelp ringer jeg flere venner. Da kommer svarene jeg hadde fryktet å høre. ("Hvorfor kan dere ikke bo sammen fordi om hun studerer?") jeg hater det svaret, det gjør meg bare negativ. De venne jeg skal søke rød hos trekker meg jo bare mer ned i søla. Jeg har nevt dette for henne, at jeg hater å snakke med kompisene mine å få råd i denne saken, jeg sier til henne at jeg frykter at de ikke skal skjønne hvorfor hun nå vil at vi skal bo hver for oss i by2. Da sier hun ("Det er fordi det er sånn jeg mener det blir best for oss i fht til studie, og de får jo faktisk bare mene hva de vil. Det er hva vi tenker som er viktig") Hun hadde heller testet et avstandsforhold enn å gjøre det slutt, og hun er overbevist om at vi får til det vi vil. Jeg er meget usikker på hva jeg skal gjøre, jeg vet ikke om jeg lider av adhd/depresjon eller hva det egentlig er som feiler meg, jeg har ivertfall aldri oppleved en sånn følelse før. Det er klart det er situsjonen som plager meg, men jeg vet ikke om det er normalt at den skal plage meg så mye som den gjør. Det kan ta alt fra minutter til timer før jeg endrer stemingsleie til det helt motsatte. Plutselig får jeg tanker om at hun vil dette fordi hun skjuler noe. Men innerst inne vet jeg jo 100% at hun ikke gjør det. Jeg skjønner ikke hva som feiler meg. Jeg har ombooket en flybilett til min søster 2 ganger det siste døgnet, jeg er tiltaksløs og vil egentlig ikke være noen annen plass enn her hjemme i trygge omgivelser. Verdt og nevne er det kanskje at jeg har et ganske sensetivt følelsesregister og har hatt en oppvekst som har vært preget av mye vold og alkohol. Flere av mine søsken benytter seg også av cipralex. 

Jeg beklager virkelig alt rotet med skrivingen her nå, jeg er bare ikke i stand til å sette ting i riktig rekkefølge. Jeg håper noen av dere kan lese det å hjelpe meg. Jeg hadde satt ufattelig stor pris på det. 

Mvh en gutt som ikke aner hva som skjer

Svar:

Hei

Jeg kan verken svare deg på om dere bør bo hver for dere eller om du bør gjøre det slutt eller ei! Det er dere sammen som må bestemme dere hvor og hvordan dere skal bo dersom dere flytter sammen til by2. Du skriver her at du elsker kjæresten din, og dersom dette er noe du mener så tenker jeg at du bør satse på forholdet. Det kan godt være at dere får det til, og det kan tenkes at det å bo hver for dere faktisk kan være bra for dere forhold. Men det vil kun tiden vise, og det eneste jeg kan råde deg/dere til er å snakke samme. Jeg synes du bør fortelle kjæresten din om dine tanker og din redsel med tanke på å bo hver for dere. Jeg er sikker på at dere to sammen kan finne ut hva som er best for dere!

Alkohol hjelper deg i hvertfall ikke i din situasjon! Det er helt sikkert og mitt råd til deg er derfor at du reduserer ditt alkoholinntak betraktelig! Du skriver her at du tidligere har slitt med depresjoner, og fått behandling for dette. Jeg kan ikke svare deg på om du er deprimert og/eller sliter med ADHD siden jeg vet veldig lite om deg (selv om du skriver mye her) og da dette mediet ikke egner seg til å stille diagnoser. Men du forteller om en del symptomer (avflatede følelser, alkoholmisbruk og vold/aggresjonsproblemer) som kan være en del av begge disse lidelsene.

Mitt råd til deg er at du tar en utskrift av det du skriver her til oss i klara-klok og at du viser dette til fastlegen din. Legen kan hjelpe deg med medisiner pånytt, og kan dersom dere sammen finner ut av det henvise deg til samtaler og utredning hos en psykolog. Der kan du få svar på det du lurer på ift hva det er du sliter med, og du kan få hjelp til å sortere en del tanker og følelser. Slik at du på sikt kan slippe å bruke alkohol som en løsning og slik at du kan få hjelp til å løse dine vanskelige tanker og følelser uten bruk av vold og aggresjon.

Jeg kan godt forstå at du opplever det som vanskelig å både miste jobben og oppleve at forholdet er i oppløsning! Men husk at dette sannsynligvs kun er dine tanker og din redsel! Det beste du da kan gjøre for deg selv er å ha noen å snakke med om disse vanskelige tankene og følelsene, og jeg håper derfor at du snakker med legen din slik at du kan få en henvisning til en psykolog. Hvem som er legen din finner du ut på denne linken www.helfo.no. Jeg håper også at du snakker med kjæresten din om hva du tenker og hva du er redd for ifm. en eventuell flytting til by2. Håper at mine tanker er til hjelp for deg!

Med vennlig hilsen psykologen

< Tilbake