Dette spørsmålet ble stilt 2.2.2012 og ble besvart 9.2.2012.
Spørsmål:
Hei gutt på 16 år her.
Problemet er at dama mi på 17 år tror hun er gravid. jeg har vært sammen med henne i 2 måneder nå og vi har ikke hatt sex bare så dere vet det fordi hun tror hun er gravid med exen som hun slo opp med en uke før vi ble sammen og hun vil ikke si noe spesielt til meg når det gjelder mensen hun sier hun ikke har hatt dette på lenge men hun har ikke sagt hvor lenge siden det er.
Jeg vet ikke helt om hun er det fordi magen hennes er ikke stor men er bekymret over at hun ikke har hatt mensen og at hun har sagt at hun vurderer å beholde ungen hvis hun er gravid. noe jeg ikke synes spesielt noe om siden hun er sammen med meg og at det ikke er min unge og at hun ikke har fullført skolen enda og dette bekymrer meg meget kraftig! jeg bekymrer meg over hvordan hun skal utdanne seg, hun er så ung! og det at det ikke kommer til å bli så kjekt for meg at hun vurderer å beholde ungen til exen hadde det vert min unge hadde det vert en helt annen sak. (jeg vet ikke om jeg hørres hjerteløs ut nå men håper dere forstår at dette tærer litt på meg siden jeg er så glad i henne)
og jeg sa hun må skynde seg siden jeg har hørt du kun kan ha fosteret 13 uker før det er forsent å ta abort men hun sier det er 3 måneder? er dette sant?
Vet ikke om jeg har rett til å ha noe med denne saken å gjøre men hvis jeg kan gjøre noe hva kan jeg da gjøre? Jeg tenker ikke bare på at jeg ikke vil hun skal beholde ungen til en annen hun ikke er sammen med men jeg tenker mest på framtida hennes!
Hun skal teste seg om 1 uke eller før.
(Abort, Gravid? / graviditet)Svar:
Hei.
Abortgrensen er i 12. svangerskapsuke og ettersom det er ca. 4 uker i èn mnd. så dette er det samme som 3 måneder.
Jeg skjønner godt at du synes at denne situasjonen er vanskelig. Samtidig er det lite du kan gjøre i forhold til kjæresten din. Det er helt og holdent hennes avgjørelse om hun vil beholde barnet eller ikke. Du kan oppfordre henne til å diskutere situasjonen med sine foreldre, helsesøster og andre voksne hun kjenner.
For å få hjelp til å takle denne situasjonen for din egen del, foreslår jeg at du snakker med noen voksne du kjenner og be om hjelp til å finne ut av hva du kan gjøre. Du kan snakke med foreldrene dine, helsesøster, en lærer, sosiallærer, rådgiver eller en annen du kjenner.
Vennlig hilsen psykologen
< Tilbake
Lignende spørsmål