 | HELSE |  | FORHOLD / FAMILIE |  | RUSMIDLER |  | SEKSUALITET |
|
Dette spørsmålet ble stilt 18.6.2009 og ble besvart 23.6.2009. Vi gjør oppmerksom på at svaret er eldre enn 6 måneder. Det kan i løpet av denne perioden skjedd endringer eller korreksjoner som gjør at informasjonen ikke lenger er korrekt. Hilsen driftsansvarlig Spørsmål:Hei Klara. jeg har slitt lenge med og komme videre i livet mitt. en kvled kom pappa og kompisene hannes hjem fra pubben, de hadde drukket og var jævlig full hele gjengen. jeg lå i sengen min sammen med mamma, hun prøvde sårt å synge får meg sånn at jeg ikke skulle bli redd. men det funket ikke, jeg skjønte at pappa og kompisene hans ville komme inn og lsge bråk! jeg var bare 11 år på den tiden, men var likevel en av de mest utviklede i klassen min. og det viste jo pappa, å når pappa vet noe vet resten av bygda det å. en full mann kom stormende inn på soverommet til mamma. de tok tak i meg og rev meg fra mamma og berte meg inn i stua! mamma prøvde å springe etter meg men så slo en av dem henne ned. jeg begynte å gråte mens pappa kledde av meg, og sugde puppene mine!! jeg gråt å gråt. jeg husker ikke mere, jeg besvimte å voknet opp i sengen til mamma. foreldrene mine er nå skild å jeg flyttet sammen med mamma, vi snakker aldri om det som skjedde den kvelden. men innerst inne føler jeg at jeg kommer ikke videre inn i livet mitt uten og få ryddet opp i dette D: pliis hjelp meg" skal jeg snakke med mamma eller? kansje psykolog! livet mitt henger i en tynd tråd!! jeg orker ikke mere. hjelp meg D: vi snakker ikke mere med pappa, han har vel funnet seg et nytt barn å missbruke. (redigert) (Incestforhold)Svar:Hei. Det er helt forståelig at du har problemer med denne hendelsen. Din far (og de andre fulle mennene) har skremt deg kraftig, samtidig som du ble ydmyket i full offentlighet. Å bli ydmyket og misbrukt på en slik måte, av fulle mennesker, er noe som ofte setter sine spor. Det hele har vært svært utrygt og vanskelig for deg, og det er som sagt forståelig at en slik hendelse "brenner seg inn" i din hukommelse. Jeg råder deg til å si fra til din mor om at du fremdeles sliter med denne hendelsen, og at du ønsker å få hjelp til å legge denne til side. Du kan ta kontakt med din fastlege der du bor, og be om å bli henvist til en psykolog eller annen terapeut ved en poliklinikk i nærheten av der du bor. Hvis du er over 16 år, har du også rett til å oppsøke slik hjelp uten at din mor samtykker til det. Det er flott at din mor flyttet med deg, slik at du kom deg ut av den livssituasjonen som du da levde i. Dette var sikkert ikke den første gangen din far og hans kompiser var fulle? Uansett så er fulle mennesker noe som skaper en sterk usikkerhet og utrygghet hos barn, og ingen bør utsettes for slike påkjenninger. Du har heldigvis kommet deg vekk fra din far og hans kamerater. Din far synes ikke å ha vært i stand til å forstå hva et lite barn har behov for av nærhet og trygghet, siden han gjorde noe slikt mot deg. Jeg håper at du vil tillate deg å få hjelp til å legge dette vekk, slik at du ikke plager deg selv med denne hendelsen i hele ditt liv. Du er VERDT å ha det bra, og du er VERDT å få hjelp til å forholde deg til det som har skjedd! Det er din FAR som har gjort noe galt, ikke du! Dèt må du forsøke og huske i tiden framover! Det er også helt naturlig at du gråt og gråt da dette skjedde, da du har vært i din gryende pubertet - noe som i seg selv er en svært vanskelig periode for en ung jente uansett. Jeg håper at du tar mot til deg, og ber om hjelp slik at du kan få bearbeidet denne hendelsen, og slik at du kan få lagt dette bak deg! Lykke til framover! Med hilsen psykologen Lignende spørsmål
|
   |
Skriv ut