hei .da jeg var rundt 10 eller 11 flyttet jeg til faren min pga moren min sleit med seg selv hadd

Dette spørsmålet ble stilt 2.8.2010 og ble besvart 4.8.2010.

Vi gjør oppmerksom på at svaret er eldre enn 6 måneder. Det kan i løpet av denne perioden skjedd endringer eller korreksjoner som gjør at informasjonen ikke lenger er korrekt.
Hilsen driftsansvarlig

Spørsmål:

hei .da jeg var rundt 10 eller 11 flyttet jeg til faren min pga moren min sleit med seg selv hadde bare narkis typer og bare masse forskjellige menn, jeg måtte flytte til pappa så barnevernet ikke skulle plasere meg, når jeg flyttet til pappa var han manisk depressiv osv, han er en person som tuller veldig mye med alt og alle, vi hadde i utgangspunktet et veldig bra forhold, men jeg husker ting son feks en kveld var jeg på rommet mitt og skiftet så hadde jg bare på meg g streng og en tshorte så kom han inn veldig brutalt og dyttet meg ned på bakken stilte seg bak meg og puttet hånden sin ned i trusa mi og befølte meg, jeg husker ikke hvordan det sluttet elr hvor lenge han gjorde det, andre ting jeg husker er at jeg fikk penger en gang i blandt når jeg tullet med å danse for han i stua nesten naken med et laken, og en gang så satt han i sofaen så leke sloss vi litt så sa han at jeg måtte være i bare trusa hvis jeg skulle få sitte der han satt så av en eller annen grunn gjorde jeg som han sa så ba han meg ta av den og så gjorde jeg det. så tok han tak i meg å satte meg oppå han og prøvde å putte ``den`` inni meg, heldigvis fikk han det ikke til, jeg prøvde å reise meg å si slutt men han holdt meg fast.til slutt så ga han opp. jeg husker at jeg ble mer vant til disse tingene og det begynte å tenne meg litt. en gang satt jeg oppå han og gnei meg mot han pg han ble veldig kåt, jeg husker heller ikke hvordan det sluttet, det har vært sånne små episoder i flere år også en gang jeg sov i samme seng som han så tok han på meg og sa at moren min pleide å like det. når jeg var 15 så begynte jeg å få en følelse av at det var galt og alt ble bare veldig ubehagelig. jeg flyttet tilbake til moren min som hadde blitt bedre , men nå er jeg snart 20 og INGEN i familien min vet det, jeg har på en måte fortrengt det helt til nå, det spiser meg opp innvendig, jeg har enda kontakt meg pappa og det er KJEMPE ubehagelig , han har bra kontakt med HELE familien, ingen hadde trodd noe sånt om meg. jeg får det ikke ut av hodet, jeg tørr ikke snakke med han om det jeg hater han og blir kvalm av tanken men er samtidig kjempe glad i han og jeg synes synd på han fordi han har sliti med veldig masse og han sier at hvis han mister meg så tar han vel livet av seg.jeg er forlovet med verdens beste gutt og jeg har fortalt d til han, og han hater nå faren min og tåler ikke synet av han,men faren min digger han, jeg aner ikke hva jeg skal gjøre alt blir så ubehagelig uansett hva jeg gjør, og det verste er at sånne incest ting tenner meg litt :S er det veldig unormalt?

plis sett dette på inscest

Mvh Ødelagt

Innsendt av jente 19 år

(Incestforhold)

Svar:

Hei jente 19 år.

Det er flere personer som er utsatt for overgrep av sine nærmeste, som senere utvikler en viss form for seksuell opphisselse knyttet til slike forhold. Dette handler nok i stor grad om at du opplevde noe seksuell opphisselse også da disse overgrepene foregikk, og senere så kan en lure på om en selv også "var med på dette". Poenget er uansett at du var hans mindreårige datter da dette skjedde, og han hadde ingen rett til å utsette deg for sin egen seksualitet! At du kunne bli opphisset av dette er naturlig, og det handler om seksuell oppvåkning og seksuell tenning. IKKE om at du ser på din far som et seksuelt objekt. Han har gått over dine grenser (langt over dine grenser), og det hadde han ingen rett til.

Det er flott at du har snakket med din forlovede om dette, slik at du har noen å dele disse tankene med. Jeg vil også råde deg til å tenke igjennom om du skal oppsøke en psykolog eller annen terapeut, slik at du kan få hjelp til å legge disse erfaringene bak deg på en bedre måte enn du har klart på egenhånd. Samtaler om dette kan også hjelpe deg til å finne ut av om du skal ta dette opp med din far på en eller annen måte, eller om du skal velge å la det være. Det viktigste er ikke måten du gjør det på, men at du tar et valg for din egen del slik at du kan slippe å måtte bruke så mye energi på dette. Det din far gjorde var ulovlig og ikke riktig mot deg, og det er ikke rart at du sliter med å forholde deg til han i dag. At han gjorde dette med deg synes jeg heller ikke handler noe om at han sliter psykisk eller ikke. Alle voksne mennesker vet at det er ulovlig å utsette både sine egne og andres barn for voksnes seksualitet, uansett om en har det vanskelig selv eller ikke.

Jeg håper at du vil tillate deg å vurdere om du skal oppsøke en terapeut som kan hjelpe deg til å bearbeide det som har skjedd. Det kan gi deg en annen måte å forholde deg både til det som har skjedd, og hvordan du ønsker å forholde deg til din far og resten av din familie. Det er i alle fall verdt å vurdere!

Lykke til framover!

Med hilsen psykologen

< Tilbake

Spørsmål:

Svar:

Lignende spørsmål