Hei. Jeg sendte inn ett spørsmål til dere tidligere. Jeg har nå fortalt om alle overgrepene til p

Dette spørsmålet ble stilt 7.4.2010 og ble besvart 14.4.2010.

Vi gjør oppmerksom på at svaret er eldre enn 6 måneder. Det kan i løpet av denne perioden skjedd endringer eller korreksjoner som gjør at informasjonen ikke lenger er korrekt.
Hilsen driftsansvarlig

Spørsmål:

Hei. Jeg sendte inn ett spørsmål til dere tidligere. Jeg har nå fortalt om alle overgrepene til psykiater og går hos denne en gang i uka. Det har vært vondt, men litt godt også. Å endelig få sagt alt, uten å være redd. Jeg valgte å fortelle om overgrepene min fosterfar gjorde mot meg, til fostermor. Dette gikk ikke bra. Hun sier hun tror meg, men at hun samtidig tror på ham. (han nekter) Hun sier at dette er noe jeg og han må finne ut av og at hun ikke kan velge mellom oss. Hun velger å fortsette å være sammen med han, og hun velger å tro på det han sier. Jeg er forvirret.. Går det an å tro på begge?? Jeg føler hun egentlig har valgt meg bort og føler meg så utrolig sviktet og nesten forlatt av fostermoren min. Jeg er veldig lei meg og føler jeg kun har samboeren min og mine barn igjen å leve for. Hadde det ikke vært for samboeren min så tror jeg at jeg ville tatt livet av meg. Dette må være utrolig belastende for samboeren min. Jeg har sagt alt til ham. Jeg vil så gjerne anmelde både fosterfar og broren min, men jeg vet ikke om jeg orker alt som følger med noe slikt. Det blir vel rettsak osv. Jeg skulle ønske jeg var sterk nok til å gjøre dette. Jeg har ett ønske om å få tilbake verdigheten, men jeg ser ikke hvordan jeg skal få til dette uten at disse personene får en slags straff. De går bare rundt og later som ingenting og lever sine gode liv, mens jeg holder på å bli gal av tanker, mareritt og depresjon. Hvordan kan fostermoren min tro på han og svikte meg slik? Burde jeg anmelde ? Hvordan kan psykiateren min hjelpe meg? Akkurat nå føles det som om ingen i hele verden kan gjøre noe for at ting skal bli bedre. Jeg var veldig glad i fostermoren min, men nå tror jeg at jeg hater henne.

Innsendt av jente 24 år
(redigert)

(Incestforhold, Overgrep)

Svar:

Hei jente 24!

Du har tatt noen viktige og modige skritt i ditt liv mot et mer avklart forhold til hva du har blitt utsatt for. Det har nok krevd mye av deg og du skal være stolt over hva du har fått til frem til nå selv om det kanskje gjenstår et par vanskelige valg og at du, naturlig nok, har mange vanskelige gjenstående følelser knyttet til at du snakket med din fostermor og hennes respons.

Når både offer og overgriper begge er i samme nære familie og har hver sin versjon av hva som har skjedd, så kan det bli overveldende for enkelte personer å måtte velge hvem man skal tro på. Det er ikke uvanlig at enkelte foreldre har vanskelig for å akseptere at incest-forhold eksisterer i egen familie, og på den måten kan man forsøke å legge skylden eller ansvaret for det som skjer på den som sier ifra (ofte offeret).

For noen ektefeller kan det være vanskelig å akseptere at den man har valgt å leve livet man kan gjøre noe slikt grusomt mot et annet menneske. Å måtte stå i en situasjon hvor man ta et valg og tro på offeret kan gjøre at mange går i en form for fornektende tilstand. Å tro på offeret vil, for de fleste ektefeller, innebære at man må forlate overgriperen som man har elsket og delt livet med, og frykten for å bli alene resten av livet kan også være med på å påvirke ens logiske tankegang og at man tar en "feig" løsning ved å "tro på begge parter". På den måten slipper man å ta noen avgjørende valg. Fostermoren din vet kanskje ikke hvordan hun skal klare å håndtere denne situasjonen og alle de følelsene hun har forbundet med den. Hun skjønner kanskje ikke hvordan det påvirker deg at hun ikke klarer å ta noe klart valg og ikke gir deg sin fulle støtte. Det at hun sier at hun ikke kan ta et valg er dog feil. Fremkommer det at fosterfaren din har seksuelt misbrukt deg, så må man som voksen person kunne ta en avgjørelse. Det at fostermoren din sier at denne tragiske situasjonen er noe du og din fosterfar må finne ut av, blir å fraskrive seg alt ansvar hun har som fostermor.

Jeg tror det derfor kan være en fordel å få gitt fostermoren din litt mer tid slik at hun kan klare å ta inn og prossesere all denne informasjonen for så å se hvilket valg hun tar. Få henne til å se hva det har gjort med deg og ditt liv og hvordan det kan skje igjen med andre jenter hvis ikke noen tar affære. Ved å gi henne et ultimatum nå kan det muligvis føre til at hun tar et forhastet og dårlig valg alene basert på sine umiddelbare følelser.

Naturlig nok er dette vanskelig for deg å akseptere og at dette føles vondt er helt naturlig. Det bra å lese at du har en samboer som kan støtte deg i denne perioden. Ikke bekymre deg for hvor belastende dette er for deg. Sannsynligheten er nok ganske stor for at han er mer bekymret for hvordan du har det for tiden.

Du skriver at du ønsker at du var sterk nok til å ta alle de vanskelige valgene forbundet med denne tragedien. Her tenker jeg at det er viktig å presisere at du har allerede kommet deg igjennom det verste og klart å holde ut med alle de vanskelige tankene og følelsene dette medfører - og over lang tid. Dette viser en stor styrke ved deg som du skal være flink til å minne deg selv på.

Det fosterbroren og fosterfaren din har gjort mot deg er feil og faller under seksuelt overgrep. De kan han straffes for disse overgrepene hvis du skulle valgt å anmelde dem. Om du bør gjøre dette eller ikke kan jeg ikke avgjøre for deg. Dette er et valg du må ta på egenhånd og dette valget bør baseres på om du vil klare å komme deg igjennom en rettssak med støtte fra din egen familie. Det blir nok en etterforskning hvor alle i familien blir avhørt. Du kan anmelde forholdene direkte til politiet. Faren og broren din må ta ansvar for hva de har gjort mot deg. Det kan bli en offentlig eller en sivil rettsak - dette er noe du kan snakke med en advokat om.

Snakk med samboeren din, psykiateren din og ring DIXI. Når du kontakter DIXI kan du i tillegg få gratis råd og veiledning fra en advokat, som har lang erfaring med lignende saker. Advokaten har taushetsplikt. Advokatene kan kontaktes på tlf: 22 44 40 50/ 930 58 070 (torsdager kl 14.00 - 16.00). Det er viktig å tydeliggjøre hva du vil og ikke vil i forbindelse med denne saken. Psykiateren din kan fungere som en støtte for alle de vanskelige følelsene og tankene som kommer til å oppstå under en rettsak/anmeldelse. Psykiateren din vil også kunne attester hva som har vært temaet for behandlingen og hvordan ditt misbrukt har påvirket deg psykisk. Dette er noe som kan brukes i en evenutell rettsak.

Håper dette var til hjelp for deg og ønsker deg lykke til videre - uansett hvilket valg du måtte ta!

Vennlig hilsen psykologen

< Tilbake

Spørsmål:

Svar:

Lignende spørsmål