Dette spørsmålet ble stilt 23.1.2012 og ble besvart 30.1.2012.
Spørsmål:
Hei!
Dette er utrolig vanskelig for meg å fortelle og jeg har aldri fortalt noen andre om det! For å starte med bakgrunnen kan jeg fortelle at jeg i mange år, så lenge jeg kan huske vært plaget med psykiske problemer. Jeg fikk først hjelp nå i høst hvor jeg selv innså at jeg trengte hjelp. Jeg sliter med selvskading, spiseforstyrrelse, angst, depresjon, selvmordtanker og tvangstanker/handlinger. I barndommen ble jeg utsatt for omsorgsvikt som inngår fysisk mishandling og psykisk mishandling. Selv om det er tydelig at alt som skjedde satte tydelige spor og gjør at jeg sliter med traumer nå, føler jeg selv at det er den psykiske mishandlingen som sitter mest igjen og som forsatt foregår, men i mindre grad. Dette kunne være å fortelle meg hvor lat, feit, stygg, ekkel etc jeg var og at jeg måtte skjerpe meg og at jeg ikke var bra nok, hjalp aldri til osv. Eller isolering, avvising og trusler. Jeg sliter ekstremt med det faktumet at jeg er en perfeksjonist! Og alle legger merke til det og sier jeg ikke må være så hard mot meg selv, borsett fra foreldrene mine. Jeg tenker at ALT jeg gjør kan gjøres bedre. Uansett. MEN til det egentlige problemet mitt. Jeg sliter noe enormt med noe jeg gjorde da jeg var rundt 10-11. Jeg hadde nettopp oppdaget dette med seksualitet osv. Mine eldre søsken hadde fortalt meg litt, men ikke mye. Jeg hadde på dette tidspunktet oppdaget at det var behagelig å gni noe mot kjønnsorganet. Jeg aner ikke hvorfor og jeg angret helt enormt mye!! På en eller annen måte oppdaget jeg at jeg likte at min yngre bror lå oppå meg mens jeg gnidde kjønnsorganet hans over mitt, med klær. Jeg skjønte ikke at dette var galt, selvom han var tydleig på at han ikke likte hva jeg gjorde. Jeg har forsiktig spurt om han husker noe fra den tiden han var 4-5 år (som han var den gangen) og han sier han ikke husker så mye. Jeg vetikke hva jeg skal gjøre! Vet at dette er enormt galt, men tør ikke å si det til noen. Sliter allerede enormt med tilitt og det å fortelle om vonde ting, når jeg har det vondt/ikke ok osv. Jeg er kjempe glad i broren min og vi har et fint søsken forhold. Jeg har ingen tiltrekning til han eller yngre folk. Ville aldri i livet gjort det nå, aldri, aldri. Hva skal jeg gjøre? Tror du/dere at dette kan ha noe med den tøffe barndommen min?
Innsendt av jente 16 år
(Psykisk helse, Incestforhold)Svar:
Hei!
Du er fryktelig hard mot deg selv når du fortsetter å bebreide deg selv for det som du gjorde med broren din den gangen da dere begge var barn. Alle gjør ting de angrer på siden og tenker i ettertid at det var galt. Men det er mulig å legge feiltrinn bak seg og tilgi seg selv og gå videre uten at dette fortsetter å plage deg like sterkt. Det som skjedde den gangen kan ha med den tøffe barndommen din å gjøre. Men det er ikke sikkert at det er noen slik sammenheng.
For å finne mer ut av dette og for å få hjelp til å legge hendelsen bak deg, anbefaler jeg at du snakker om dette med den/de du får hjelp hos når det gjelder de andre psykiske problemene du har.
Det beste rådet jeg kan gi deg i denne situasjonen er at du viser det du har skrevet her til behandleren din. Behandleren trenger å vite alt du forteller om her for å kunne gi deg riktig hjelp.
Det er viktig at du er ærlig og forteller alt om hvordan du har det, hva du tenker og føler til de som skal hjelpe deg. Verken psykologer, leger, familie, venner eller noen andre kan gjette hvordan du har det. Alle hjelpere er avhengige av å få informasjon fra den som trenger hjelp. Jo mer og bedre informasjon du gir om deg selv og det du sliter med, jo mer nyttig og bedre hjelp får du tilgang til. Hvis du skjuler noe omkring tilstanden din, så hindrer du deg selv i å få nyttig hjelp som du trenger.
Følg opp hjelpen du har tilbud om, samarbeid med de voksne omkring deg og hold ut med et behandlingsopplegg over tid, så kommer de gode resultatene etterhvert og du får det lettere og bedre.
Lykke til!
Vennlig hilsen psykologen
< Tilbake
Lignende spørsmål
Skriv ut