 | HELSE |  | FORHOLD / FAMILIE |  | RUSMIDLER |  | SEKSUALITET |
|
Dette spørsmålet ble stilt 25.1.2012 og ble besvart 31.1.2012. Spørsmål:Hei klara.. :) jeg.. vet helt ikke hvordan jeg skal si dette, men slik går det: en dag da jeg kom hjem fra 1 klasse var ikke mamma eller pappa hjemme. men onklen min bodde ved siden av oss. Jeg ville egentlig ikke til han fordi jeg rett og slett ikke likte han, men han så at jeg var ute og kom å dro meg inn i huset hans. Jeg skreik men ingen var der da... han voldok meg og sa at jeg ikke skal si det til noen. Jeg var så dum at jeg ikke gjorde det heller. Jeg har fått hørt av kusina mi at han har prøvd å volda henne å, men hun har sagt det til store søstre si. Når det gjelder meg så har jeg sagt det til mamma, hun tror meg, men hun sier at jeg må ikke tenke på det å komme meg gjennom dette livet. INGEN andre vet det heller. vil ikke at pappa, bror min, søstra mi skal få vite det.. det er veldig vannsklig når jeg tenker på det.. tårene renner og renner.. ikke noe jeg kan gjøre noe med :( Svar:Hei Det du har opplevd kalles incest og seksuelt overgrep. Denne hemmeligheten trenger du ikke passe på for dette er ikke din skyld. Det er helt normalt å ha problemer med å konsentrere seg og å være lei seg når en har opplevd det du forteller. Noen ganger kan sånne opplevelser bli vanskeligere med årene fordi en forstår mer etterhvert som årene går hvor galt det som skjedde var. Det du forteller at onkelen din har gjort mot deg er ulovlig og straffbart. Det er ikke ditt ansvar å beskytte onkelen din fra å måtte ta ansvar for det han har gjort. Jeg skjønner at du ikke vil at så mange skal få vite om dette, men jeg vil på det sterkeste anbefale at du snakker med noen voksne fagpersoner om dette som kan mye om incest og voldtekt. Jeg tror kanskje det skal være noen andre enn foreldrene dine. Det lureste du kan gjøre er å ta kontakt med barnehuset. Du kan ringe det telefon nummeret som står på denne siden. http://www.statensbarnehus.no/ Der jobber det voksne som har masse erfaring med sånne historier som du forteller. Der kan du få vite hva som er lurt å gjøre med hensyn til følelsene og tankene dine. De vet også mye om hva som skal til for at barn og ungdom skal ha det trygt og godt når de vokser opp. På barnehuset så har de taushetsplikt. Det betyr at de ikke forteller til andre det du forteller dem. Men de har også opplysningsplikt til barneverntjenesten hvis de tenker at du ikke opplever god nok omsorg og trygghet hjemme nå. De har også plikt til å anmelde straffbare ting som skjer mot barn til politiet. Dette er i så tilfelle ikke ditt ansvar. Hvis dette en gang skulle bli anmeldt til politiet så er det ikke sikkert at politiet vil klare å bevise at det har skjedd, men det betyr ikke at politiet ikke tror at du snakker sant. Det viktigste er at du får helsehjelp. Altså hjelp med følelsene og tankene dine. Hvis du tar kontakt med barnehuset så vil du få informasjon om hvem som må få informasjon om dette og hvem som bør få informasjon om dette. Du får være med å påvirke hvordan dette skal skje. Foreldrene dine kan også få hjelp til å vite hva du trenger og hva de skal gjøre for å ta godt vare på deg. Etter hva jeg forstår av det du skriver så skjedde dette for mange år siden. Da tenker jeg at dette ikke er noe hast sånn med en gang og du kan ringe en dag det passer og du føler deg klar til å fortelle. Du er ikke dum selv om du ikke har sagt dette til noen. Du har jo faktisk også prøvd å fortelle det til moren din som skal beskytte deg og passe på deg. Jeg synes det er veldig feil av moren din å foreslå at du ikke skal tenke mer på dette. Kanskje hun ikke vet så mye om hvor skadelig dette kan være for et barn å oppleve. Noen fagpersoner bør hjelpe deg med dette sånn at du får hjelp til at minnene fra dette ikke plager deg for mye i hverdagen. Det er vanlig å føle skam og skyld når en har opplevd noe sånt. Det kan være tøft en periode rett etter du har fortalt det til noen men på sikt vil du nok få det bedre. Når du forteller det til noen så er det viktig at du også forteller om hvilke konsekvenser du eventuelt er redd for. Dette er viktig å ta hensyn til. Eksempler kan være: hva tror du foreldrene dine kommer til å si? hvordan er du redd for at onkelen din vil reagere? har du kontakt med onkelen din nå? Politiet skal hjelpe til sånn at det ikke blir farlig for deg å si fra hva som har skjedd. Lykke til! Vennlig hilsen helsesøster Lignende spørsmål
|
   |
Skriv ut