Dette spørsmålet ble stilt 17.1.2012 og ble besvart 23.1.2012.

Spørsmål:

For litt over tre månder siden slo kjæresten min opp med meg, og han var min første ordentige kjæreste, jeg hatt fler før han, men ingen som han. Han var det man kan kalle perfekt og fantastisk! helt ubeskrivelig, han behandlet meg som om jeg var den eneste jenta han så, alt var så bra, HNA var så bra! Men plutselig endte han eventyret mitt og han sluttet å ha tro på oss. han sa han ikke hadde følelser for meg lenger, og at han var veldig lei seg og håpet jeg fant noen bedre. Nå har det gått tre månder og jeg føler meg fortsatt tum, trist og dypt såret. Noen dager er humøret mitt på topp og jeg er klar for å komme videre, andre dager er jeg langt nede i helvette og gråter meg i søvn. Jeg vet ikke hvordan jeg skal komme over han. grunnen til at jeg ikke er over han er fordi vi møtes hele tiden og jeg ser at han ser på meg, han ser VELIG mye på meg, og hver gang jeg er i nærheten snakker han litt høyere, og hver gang han sier noe morsomt, og de rundt han ler og han selv ler, så skjekker han alltid på meg, og om jeg ler, ler han, bare sitter jeg der, slutter han å le, er ikke det litt rarr?

Og for ikke så lenge siden sendte han en LANG melding om at han hadde vært så dum of slem og urettferidg mot meg fordi han ikke hadde gitt noen ordentlig grunnfor å gjøre det slutt. Er det ikke litt rart og si det til eksen sin etter tre månder?tror du han savner meg? Og han sender meg stadig vekk meldinger. men det er netsn sånn annen hvet dag, jeg HATER DET! for i det ene øyeblikket tror jeg det skal bli noe og jeg tenker og fantaserer om han hver bidige dag, også plutselig snakker han ikke til meg. Også på´n igjen! Jeg føler han styrer følelsene mine som om dette var et spill, noen ganger skjønner jeg ikke hvorfor jeg bruker tid på han! men likevel,jeg savner han så innderlig og fryktelig, han er ikke så alt for kjekk heller, det ar bare ett eller annet jeg har blitt så utrolgi forelsket i ved han. Jeg klarer ikke komme over han og slutte og tenke på han, han er ALT jeg vil ha! ingen andre :-( hjelp meg fra dette marerittet, vil ikke gråte meg i søvn og humøret mitt på bunn nesten hver dag. jeg klarer ikke. orker ikke. hvordan skal jeg komme over han?

Hilsen jente, 14 (snart 15) år
(redigert)

Svar:

Hei

Det er fryktelig smertefullt og vanskelig å ha kjærlighetssorg. De følelsene og tankene som du beskriver her er normale reaksjoner som er vanlige å ha for alle som er i en slik situasjon. Følelsene går gjerne opp og ned, fra å klare å se litt positivt på tilværelsen til å falle dypt ned i fortvilelse og sorg igjen. Aksepter at følelsene svinger. Man er ikke bare glad og bare lei. Tillat deg å ha det OK innimellom.

For noen går kjærlighetssorgen raskt over, mens den for andre varer lenge. Den kan vare fra månder og opp til år. Gi deg tid til å komme over det, men prøv å ikke la sorgen ta for stor plass i for lang tid. Det hjelper å snakke om hvordan man har det. Selv om smerten kommer tilbake, hjelper det på lang sikt.

Det er mange ulike måter å takle kjærlighetssorg på, og det handler mye om det å ta tak i seg selv og følelsene sine, og ikke la dem ta overhånd. Husk at det er lov til å gråte. La smerten, sorgen og sinnet få utløp. Godta at dette gjør vondt, men fortell deg selv at dette vil bli bedre etterhvert. Husk at dette nå er ferskt, med tiden vil det ikke gjøre fult så vondt.

Kjærlighetssorg handler om å bli avvist, som er noe av det verste som kan skje oss. Selv om følelsene er tunge og vonde så er det viktig å kjenne på dem. Så ikke fortreng følelsene dine, for de forsvinner ikke av den grunn. Selvtilliten din blir satt på en skikkelig prøve i en kjærlighetssorg. For deg blir du stadig påminnet det som en gang var siden du må omgåes han. Prøv å hold avstand. For meg høres han ambivalent ut i sine følelser. Det vil si at han den ene dagen vil ha din oppmerksomhet og varme og at han den andre dagen ikke bryr seg. Dette blir selvfølgelig en tilleggsbelastning for deg. Du må være ekstra sterk og holde avstand for å komme ut av dette. Når man gjør det slutt med et menneske betyr det ikke at man har mistet alle følelsene for det andre menneske. Kanskje han også synes det er vanskelig å være i nærheten av deg. Likevel har han ikke tatt noe initiativ til at dere skal bli sammen igjen. Jeg tror du må akseptere at det ikke blir dere. Dette er en vanskelig erkjennelse, men du vil lettere klare å holde avstand hvis du bestemmer deg for at det nå er over. 

Bruk tiden din på venner som kan bygge deg opp og gi deg positiv bekreftelse. Gjennomfør det du vanligvis driver med og prøv å vær sosial selv om du kanskje ikke har lyst til det akkurat nå. Det vil også styrke din egen selvfølelse hvis du klarer å gjenomføre ting selv om du egentlig ikke orker. 

Hvis du bestemmer deg for det, vil du komme fortere over han enn om du pleier og steller med de gode minnene. Når du tenker på han bør du også tenke på de negative egenskapene hans og hvorfor det ble slutt, og ikke bare ta fram det positive. 

Et annet tips for å komme over tapet er å spørre seg selv: Hva er det denne personen hadde, som jeg trengte? Hva gav forholdet meg, og hva søkte jeg i den jeg var sammen med? Disse spørsmålene kan hjelpe deg til å finne ut av dine egne behov og hva du trenger i ditt liv. Prøv å konsentrer deg om dine behov. Det hjelper ikke å fokusere på hvordan han har det og hva han tenker. Du kommer deg ikke videre i ditt eget liv. Du kan komme videre hvis du tar fatt i de behovene du selv har.

Og selv om du ikke føler det sånn nu, så vil du før eller siden komme deg over det.

Ønsker deg lykke til videre!

Vennlig hilsen helsesøster

< Tilbake