Dette spørsmålet ble stilt 27.8.2010 og ble besvart 3.9.2010.

Spørsmål:

Hei.
Jeg lurte bare på om det er mulig å ha en slags "avtale" med psykriatrien om at man kan legges inn i kortere perioder der man er veldig dårlig? Jeg har veldig uforutsigbare perioder der jeg plutselig får "anfall". jeg er så dårlig at jeg i ettertid blir veldig redd for hva jeg faktisk kunne ha funnet på. Sist husker jeg bare små episoder fra. For å oppsummere, jeg lette som en gal etter et tau jeg kunne henge meg i- men fant ingen. Jeg fant bare et belte, og prøvde faktisk om det ville fungere, men fant ut at det ikke ville gjøre det. Jeg kuttet meg, slo meg, sto på verandakanten og vurderte om jeg skulle hoppe. Var på vei til å stikke inn til sentrum for å legge meg på veien( klokken var da ett på natten)... lå på gulvet og gråt. Og var rett og slett helt ute av meg, og hadde ingen verdens kontroll på livet mitt der og da. I etterkant av disse anfallene er jeg ofte veldig dårlig også, og har en stor skadetrang og er veldig suicidal, angstfylt og deprimert. Men etter noen dager er jeg som regel fin igjen.. og kan være så og si normal i alt fra en uke til flere måneder.

Jeg er egentlig veldig glad i livet, og jeg har det veldig bra stort sett. Men disse anfallene skremmer meg veldig, for jeg vet for å være ærlig ikke om det plutselig kommer til å ende riktig galt. For jeg er nærmere og nærmere det å faktisk gå fra å holde på å ta livet mitt, til å gjennomføre det.

Jeg går ikke til behandling, gikk periodevis fra jeg var 15 til jeg var 17. Men jeg klarte aldri være ærlig, og følte hele situasjonen som veldig ubehagelig. Jeg har det jo som regel ganske allright, og jeg merket at jeg ble dårlige jevnt over da jeg gikk til behandlig. Men jeg vet jo selv jeg ikke er frisk, for jeg fungerer ikke normalt i alle situasjoner, men jeg fungerer såppas at jeg kan leve et greit normalt liv. i motsetning til for to år siden.

Men greia er jo at jeg er veldig redd for meg selv... og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre neste gang jeg får et slikt "anfall". Det skremmer meg.



Innsendt av jente 18 år

Svar:

Hei!

Jeg skjønner godt at du er redd deg selv og ikke vet hva du skal gjøre når du får slike anfall som det du beskriver her. Det kan være muligheter for å ha en avtale med en psykiatrisk avdeling slik at du kan legges inn på kort varsel når du blir dårlig. Men dette forutsetter at du er i et løpende behandlingsopplegg og at oppholdet på avdelingen er en del av behandlingen. Det beste rådet jeg kan gi deg er derfor at du kontakter fastlegen din og ber om henvisning til behandling i psykiatrien. Fastlegen din finner du ved å gå inn på helfo.no

Du forteller at du gikk periodevis i behandling fra du var 15 til 17 år og at du jevnt over følte deg dårlig den perioden du gikk til behandling. Samtidig sier du at du ikke klarte å være ærlig og følte at hele situasjonen var ubehagelig. Ut fra denne beskrivelsen tenker jeg at du egentlig ikke har prøvd behandling. For det første klarte du ikke å være ærlig. Det betyr at behandleleren din ikke hadde tilgang på den nødvendige informasjonen som skal til for å planlegge riktig behandling og oppfølging. For det andre gikk du til behandleren periodevis og det betyr at behandlingen ikke var regelmessig og varte over lang nok tid til å ha positiv effekt. Og når det gjelder det at du følte deg jevnt over dårlig den perioden, så kan det ha med andre ting å gjøre enn de periodevise møtene med behandleren.

Med bakgrunn i dette, oppfordrer jeg deg til å oppsøke behandling og følge opp behandlingen på en stabil, regelmessig og engasjert måte over tid. På den måten kan du prøve ut om behandling har noen effekt på tilstanden din. 

For å bli forstått og få riktig hjelp er det nødvendig at du er helt ærlig og forteller alt om hva du tenker, føler og hvordan du har det til de som skal hjelpe deg. Mange som har det slik som deg synes det er vanskelig å snakke om problemene sine eller de håper og bli sett, forstått og at noen skal skjønne hva de sliter med og tilby hjelp og støtte av seg selv. Dessverre er det ikke slik at behandlere, foreldre, lærere, leger, venner, arbeidsgivere eller andre mennesker kan gjette hvordan andre har det. Alle hjelpere er avhengige av å få informasjon fra den som trenger hjelp. Jo mer og bedre informasjon du gir om deg selv og det du sliter med, jo mer nyttig og bedre hjelp får du tilgang til. Du kan jo begynne med å vise det du har skrevet her til legen din og andre som skal hjelpe deg. Eller du kan skrive noe mer detaljert som dagboksnotater o.l. og ta med til behandlerne dine. Slikt skriftlig materiale er til god nytte for hjelperen som skal sette seg inn i din situasjon.

Lykke til!

Vennlig hilsen psykologen

< Tilbake