Dette spørsmålet ble stilt 28.8.2010 og ble besvart 1.9.2010.

Spørsmål:

Hei. For meg er skolen et helvete,og alt jeg vil er og slutte, selv om jeg bare går i 8. Jeg klarer ingenting i timene. For to år siden ellernoe, slutta jeg med gym og lekser. Gym slutta jeg med pga. angst for å gjøre ting forran andre,klarer ikke tanken engang. Og lekser kutta jeg ut, frdi jeg kjeda livet av meg med det,og følte at jeg sløsa bort livet mitt. For noen dager siden .. fikk jeg "anfall",eller.. jeg vet ikke hva jeg skal kalle det.
Det var på en søndag,og jeg begynte å grine å hyperventilerte, har gjort det før også i sammenheng med skolen.. Så da var jeg hjemme fra skolen i 2 dager.. Om rundt en uke, skal jeg til fastlegen (veldig ufrivillig),og komme videre til psykolog. Noe jeg absolutt ikke vil. Jeg har vært det en gang før,men i sammenheng med en rett sak pappa startet, fordi han ville at jeg skulle bo hos han. Som du ser, er livet mitt bare rot,og jeg har absolutt 0 peiling på hvor lenge jeg lever i og med at armen min er full av arr. Jeg orker egentlig ikke mer, og har ingen grunn til hvorfor jeg skal leve. Jeg vil ikke prøve å komme inn på skolen igjen , liksom komme meg "inn i det" , for det går bare ikke. Dette her blir kanskje vanskelig og svare på,men jeg må bare fortelle om en ting til. Jeg elsker og synge,og egentlig er det alt jeg lever for, jeg vet ikke om jeg er flink,jeg har en merkelig stemme. Men, eminem er mennesket i mitt liv,og faktisk grunnen til at jeg lever. Planen var og bli kjent sanger,og når alle visste hvem jeg var ,skulle jeg si at alt var for eminem. Jeg må jo virke sånn passe dum, men jeg fant ingen annen løsning. Kanskje en uteforstående som .. du som skal svare,har noen tips ? :/ .. ikke lett.

Innsendt av jente 13 år

Svar:

Hei jente 13 år.

Du virker ikke "passe dum". Du beskriver en del om deg selv og dine egne tanker og følelser, og du skriver noe om dine drømmer. Dette er selvsagt helt i orden.

Jeg er ikke enig med deg i at det å oppsøke en psykolog er unødvendig. Du ønsker ikke dette, men samtidig ser du selv at du sliter på mange områder i ditt unge liv. Selv om du har hatt det vanskelig over noe tid nå, så betyr ikke dette at du må ha det like vanskelig for alltid. Dette gjelder både depressive tanker, oppgitthet, selvskading og andre problemer som du har opparbeidet deg. Det å tillate deg selv å få hjelp fra en terapeut, handler om å investere i deg selv og din egen utvikling. Dette håper jeg virkelig at du satser på. Det handler også om din egen motivasjon, og din egen evne til å bestemme deg for å jobbe for å få en bedre hverdag. En terapeut kan være en støttespiller og samtalepartner for deg i en periode, men det er du selv som må jobbe for å skape nødvendige endringer i deg selv. Dette handler både om din forståelse av deg selv, og din forståelse av verden rundt deg.

Det nytter ikke å trekke seg unna alt som en finner vanskelig. Det at du bestemte deg for å slutte å gjøre lekser har antakeligvis ført til at du henger etter i fag på skolen? De aller fleste MÅ gjøre lekser for å henge med, og dette synes å være et lite fornuftig valg i så måte. Det er viktig at du tar deg selv og dine problemer på alvor, slik at du gir deg selv en mulighet til å endre din egen innstilling. Selv om dette er vanskelig for deg, så er det fullt mulig å få til å skape slike endringer. Det å ha en terapeut å jobbe sammen med i en slik vanskelig prosess, kan være svært bra for din egen utviklings del.

Lykke til framover!

Med hilsen psykologen

< Tilbake