Dette spørsmålet ble stilt 25.8.2010 og ble besvart 1.9.2010.

Spørsmål:

Hei, jeg har spørsmål ang. psykisk helse..
når vet du om du er utbrendt? hva er de første tegnene?
Jeg kan bli stresset av de minste ting, som jeg ikke ble i det hele tatt før.

Livet mitt har blitt helt forandret bare på et par år, etter at jeg hadde møtt *veggen* som jeg kaller det. En nedtur..
men gikk ikke og fikk hjelp da det skjedde, og nå skal jeg begynne skolen for fullt etter å ikke ha *gjort* noe særlig i løpet av et halvt år.. Og vet ikke om jeg skal eller ikke!!
Hvis kroppen sier ifra at *dette orker jeg ikke* skal man ta hensyn da, eller bare pushe seg videre?

Forvirret jente akkuratt nå.. :S trenger råd..

Innsendt av jente 19 år

Svar:

Hei!

De første symptomene på utbrenthet er diffuse og ikke så lette å legge merke til. Det er derfor så altfor mange pusher seg selv for langt og "møter veggen" som et resultat av at kroppens signaler enten ikke ble oppfattet eller ikke ble tatt hensyn til.

Det som kan være tidlige tegn er konsentrasjonsvansker, søvnproblemer, sosial tilbaketrekning og at alt føles som et ork (lavt energinivå). Skyldfølelse, irritabilitet og pessimisme er også tegn som er vanlige. Og svært mange får fysiske tegn på utbrenthet. Det kan være f.eks. hodepine og andre smertetilstander, mage-/tarmproblemer, øresus og følelse av "bomull i hodet" eller svimmelhet.

Du skal absolutt ta hensyn til at kroppen sier ifra at "dette orker jeg ikke". Samtidig skal du pushe deg forsiktig igang med aktiviteter. Her er det viktig å finne en balansegang mellom ro, hvile og hensyn til kroppens (og sjelens) tempo og behov og det å dra deg selv igang. Det er nemlig alltid litt vanskelig å komme igang igjen med aktiviteter etter en lengre periode der du ikke har gjort noe særlig. Og slike startvansker må ikke forveksles med utbrenthetstegn og signaler som skal tas hensyn til. Du kommer til å føle motstand i både kropp og sinn når du skal komme deg igang igjen. Og du skal pushe deg igang på en hensynsfull måte.

Både kropp og sinn trenger en passe balanse mellom aktivitet og hvile og avveksling mellom fokusert/krevende konsentrasjon og mer tilbakelent tilstedeværelse som ikke krever noen særlig konsentrasjon og ytelse, verken fysisk eller mentalt. Søvn er veldig viktig for at kropp og sinn skal bearbeide inntrykk og bygge seg opp og vedlikeholde seg etter belastninger. Du trenger 7-8 timer søvn i døgnet. Og husk på at også lystbetonte, positive aktiviteter er en belastning som krever ytelse av deg. Men 7 timer søvn alene er ikke nok hvile hvis du er aktiv de resterende 17 timene i døgnet. Du trenger også en del tid til sakte, og lite krevende aktivitet. Jeg råder deg til å sette av noen timer 2-3 dager i uken til slike ting som å stirre laaaaaaaaaaangsomt inn i veggen, se på TV, pusle med ting i huset, pludre med familien eller rett og slett bare kjede deg. Både kropp og sinn har godt av å ikke være opptatt med givende aktivitet til enhver tid.

Det beste rådet jeg kan gi deg er å planlegge tempoet i dagliglivet slik at det passer for deg. Jeg foreslår at du setter opp en liste over de tingene du vil gjøre. Inn på listen skal du også ha laaaaaangsom tid, søvn og regelmessige måltider. Og så må du prioritere blant alle disse tingene på listen og finne ut fra hva som er viktigst for deg å få inn på timeplanen. Lag så timeplanen skriftlig for de nærmeste 2-4 ukene og heng den på kjøleskapet eller et annet lett tilgjengelig sted.

Håper dette svaret er til nytte for deg. Lykke til!

Vennlig hilsen psykologen

< Tilbake