Dette spørsmålet ble stilt 30.1.2012 og ble besvart 6.2.2012.

Spørsmål:

Hei, jeg er en gutt på 23 år, og tror jeg er enten biopolar lidelse (tidligere manisk-depressiv) eller autist. Humøret mitt svinger ofte spesielt visa jeg tenker mye. Og plutselig er jeg helt kjempe gla og plutselig så jeg vil gråte og slik har det vært hele livet. Kjedsomhet, tvangstankegang, autistisk (slik er det og slik ikke, og engangs tanker ell en og en ting og tenke på og ikke fler om gangen. Jeg glemmer dessuten ord ofte når jeg snakker med andre og klarer ikke å se andre i øynenen ute å konstant blunke vis ikke svir d litt i øynene. Jeg har ganske temper spesielt når jeg ikke får til ting, i perioder trekker jeg meg for meg selv til jeg blir bedre igjen og får den starte på nytt igjen. Tankeganegn min kan noen ganger også være forstyrrende og flere om gangen. Er så mye jeg ikke får skrevet. Men dette går ut over jobb, familie og venner. Manisk vil vel si bestemtheten for den tingen ell mat du SKAL ha ellers blir jeg sur og grinete, nesten litt som ett barn. Jeg er flinkere til å prate enn å gjøre ting, ofte skryter og ganske skravlesyk. Dessuten har jeg også sosial angst, ashtma og allergi. Når jeg blir hyper få jeg noen ganger hoderisting mens jeg samtidig krysser fingra i det jeg er motorisk hyper ell hva jeg skal kalle det. Men jeg har stort sett holdt meg for meg selv med den tankegang at det alltid blir bedre i framtiden, og at jeg har angst og forbi for å bli lagt inn siden jeg ikke er i noen fare mt andre heller ikke meg selv,. Problemet er at jeg er 23 nå og sitter her og har heller ikke kommet noen vei. Jeg sliter også mye med å ha en strukturet dager, og liker å vugge meg inn til god musikk (også siden jeg var liten). Itillegg har jeg konsentrasjonsvcansker, mye dagdrømming, storhetstanker osv. (ser meg selv større en jeg er). Jeg har heller ikke noe selvtillit bortsett fra når jeg føler meg gla og får til alt (tankegangen) vet ikke hvor jeg skal starte for å bli bedre, angstdempende medisiner? psykolog?? har så mye mer å si og men blir for mye.. Og jeg er ganske overfølsom.
Hilsen gutt på 23 år.

Svar:

Hei.

Du spør hvor du skal begynne for å bli bedre, og jeg tenker i den sammenheng at du må begynne ved å be om time hos fastlegen din. Du nevner mange ulike vansker som kan ha ulike årsaker. Skal du få riktig hjelp er det nødvendig å kartlegge årsaken til vanskene dine først. Dette fordi årsaken til de ulike symptomene og vanskene dine vil være avgjørende for hvilken type hjelp og behandling som blir riktig. For eksempel behandler og tilrettelegger man helt ulikt a om noen har tvangstanker grunnet autisme, manisk-depressiv lidelse, angst eller tvangsforstyrrelse. Med andre ord må du først få vurdert vanskene dine. Dette gjøres ved nærmeste psykiatriske poliklinikk av psykolog, lege, eller annen behandler med nødvendig kunnskap om psykiske lidelser og  problemer.

For å få en henvisning til nærmeste psykiatriske poliklinikk må du som sagt føst snakke med fastlegen din. Fastlegen vurderer så dine symptomer og henviser deg videre til riktig hjelpeinstans for å få diagnostisert vanskene og behandling ut fra årsaken til dine plager.

Jeg synes du har beskrevet vanskene dine godt i dette innlegget dit og anbefaler deg derfor å printe ut dette spørsmålet og ta det med til legen slik at legen får lese det. Kanskje kan det også være til  hjelp slik at du husker å fortelle om alle vanskene til legen når du er der.

Lykke til.

Med vennlig hilsen psykologen.

< Tilbake